créda
Entry preview:
Ic gelýfe on God, Fæder ælmihtigne . . . on flǽsces ǽrist and þæt éce líf, Angl. x. 100, 7. Se mæssepreóst sceal secgan Sunnandagum . . . be þám Paternoster and be þám crédan eác, swá hé oftost mage, Ll. Th. ii. 350, 30.
handlian
To handle, feel ⬩ tractare
Entry preview:
To handle, feel Gif mín fæder mé handlaþ si attrectaverit me pater meus, Gen. 27, 12. Hý ða spǽce swá lange handledon they handled the suit so long, Th. Chart. 302, 31. Hálige béc handligan sacros libros manu tractare, L. Ecg.
mynung
admonition
Entry preview:
admonition Úre hálige fæderes mid gelómrǽdre menunge ús gemenegiþ, Chart. Th. 316, 27
wuldor-gesteald
glorious possessions ⬩ glorious mansions
Entry preview:
Th. 408, 22; Rä. 27, 16. glorious mansions Fæder and Sunu and frófre Gást on þrinnesse wealdeþ wuldorgestealda, Andr. Kmbl. 3369; An. 1688. God bescyrede his wiðerbrecan wuldorgestealdum, Cd. Th. 4, 36; Gen. 64
geat-weard
Entry preview:
Heó becóm tó þám mynstre . . . þá eóde se geatweard tó þám abbode, and cwæð him tó : ' Fæder, hér is cumen . . . ' Hml. S. 33, 136. Wæs ðǽr swiþe egeslic geatweard, ðæs nama sceolde beón Caron, Bt. 35, 6; F. 168, 18. Add
hordere
Entry preview:
. ; sý hé ealre geférrǽdenne swá swá fæder. Hé hogige embe ealle ðing; ne dó hé nán ðing bútan þæs abbodes hǽse; healde þæt him beboden sý, R. Ben. 54, 6-12.
líc-wyrþe
Entry preview:
Hí gegearwodon ealle þá þing þe mihton beón gesewene ꝥ wǽron nýdbehéfe and lícwyrðe þám þe mid swá mycelum fæder þyder cuman mihton. Gr. D. 148, 8. Þá geseah ic týn geonge men . . . ful lícwyrðe mé þúhte tó mínes líchaman luste, Hml.
sceádan
Entry preview:
Ic cuóm tóo sceádanne (-enne, R.) monno wið ł from fæder his ueni separare hominem aduersus patrem suum, Mt. L. 13, 35
wíf-hand
The female side ⬩ female line
Entry preview:
The female side, female line Mín yldra fæder hæfde gecweden his land on ða sperehealfe, næs on ða spinlhealfe; ðonne gif ic gesealde ǽnigre wífhanda ðæt hé gestrýnde, ðonne forgyldan míne mágas . . . for ðon ic cweðe ðæt hí hit gyldan, for ðon hý fóð
ge-setness
Entry preview:
Gelǽrede on fædera gesettednyssum ( instituta canonum ), 17, 37
Linked entry: ge-settedness
mennisc-ness
humanity ⬩ human nature ⬩ incarnation ⬩ humaneness ⬩ humane behaviour
Entry preview:
Ne wearþ se Fæder mid menniscnysse befangen, 284, 23. Wé wurþiaþ úres Hǽlendes ácennednysse æfter ðære menuiscnysse. Hé wæs ácenned mid líchaman and mid sáwle, se ðe wæs æfre mid ðam Fæder wunigende on ðære godcundnysse, ii. 4, 20.
hete
Entry preview:
Hine þurh hete héngon fæderas ússe, El. 424. Hannibal gecýþde þone níþ and þone hete (odium) þe hé beforan his fæder geswór, Ors. 8; S. 186, 9. an act or thought prompted by hate: Hé heom behét ǽlcne hete, Hml. S. 23, 230.
swígung
Entry preview:
silence, absence of speech Hé ( John the Baptist) ðam fæder (Zacharias ) ða stefne ágeaf, ðá se heáhengel mid ðære swígunge fæstnunga geband ðone fæder, Blickl. Homl. 167, 11.Hwanne besmát hine seó scyld ðære fealasprecolnesse?
ge-líffæstan
Entry preview:
to make alive. of physical life Se Fæder áwecð þá deádan and gelíffæst, Jn. 5, 21. Þurh þone gást syndon gelíffæste ealle þá gesceafta þe se Fæder gesceóp, Hml. A. 2, 20. of spiritual life Þú gelíffæst mé viuificabis me, Ps. L. 137, 7: 142, II.
be-birgan
To bury ⬩ sepelire
Entry preview:
To bury; sepelire Mín fæder me byd ðæt ic hine bebirgde pater meus adjuravit me, ut eum sepelirem, Gen. 50, 5 : 50, 6. He hine bebirigde he buried him, Ælfc. T. Grn. 6. 2. Hine bebirgdon sepelierunt eum, Gen. 50, 13. Bebirged sepultus, 50, 14.
mundian
to protect ⬩ shelter ⬩ guard ⬩ To act as guardian
Entry preview:
to protect, shelter, guard Se ðe ðé mundaþ swá swá fæder, Homl. Th. i. 274, 6: Exon. 36 a; Th. 117, 28; Gú. 231. Baldwine geaf Ælfgife wununge on Bricge and hé hí mundode and heóld da hwíle ðe heó ðǽr wæs, Chr. 1037; Erl. 167, 4.
Linked entry: a-mundian
un-gesceapen
unshapen ⬩ unformed ⬩ uncreated
Entry preview:
Th. i. 474, 8. uncreated Ungesceapen ( increatus ) is se Fæder, ungesceapen is se Sunu, and is ungesceapen se Hálga Gást, Ath. Crd. 8
Linked entry: ge-sceapen
eahtan
Entry preview:
to estimate, appreciate Wile fæder eahtan hú gesunde suna sáwle bringen of þám éðle þe hí on lifdon the father will estimate how sound the sons bring their souls from the land where they lived, Cri. 1074.
Linked entry: eahtend
ge-wynsumian
Entry preview:
Sibb Crístes giwynsumiga ( exultet ) in heartum iúrum, 13, 37. trans, to make pleasing Hig mid þǽre tungan clypole þæne swég ge-wynsumiað, Angl. viii. 313, 15. to make glad, to rejoice Sé þe árwurþað fæder hé byð gewynsumud on bearnum qui honorat patrem
on-hróp
Entry preview:
Se fæder wearð geswenced mid gedréfednysse his swíðlican onhrópes cum . . . importunis precibus lit relaxaretur immoneret, pater nimietatis cjtis taedio affectus, Gr. D. 156, 6.