æt-bredan
Entry preview:
Drihten mancynne ætbrǽd wuldor, þæt hé him wuldor forgeáfe, i. 578, 15. with idea of spoliation Ic ætbréde vel ic forgrípe diripio, i. rapio, abstraho, eripio, Wrt. Voc. ii. 140, 48. Gif ic þurh unriht fácn ǽnigum men áht ætbrǽd (abstuli), Ll.
burg-leód
Entry preview:
Hé gelende tó þǽre byrig, and mid micle gefeán þára burgleóda ( ciuium ) onfangen wæs, Ors. 3, 1; S. 98, 24. Siracussa cyning þára burgleóda rex Syracusanus, 4, 1; S. 158, 14. Buruhleóda oppidorum, ciuium, Germ. 392, 65. Burhleódum civibus, Hy.
ceaster-gewara
Entry preview:
Hé cóm tó þǽre byrig ... ðá ceastergewaran wundrodon, Hml. S. 24, 131: Shrn. 98, 33: 151, 34. Wé syndon þýne ceastergewaran, Ap. Th. 20, 1. Gé Tharsysce ceastergewaran, 26, 2. Godes ceastergewaran. Hml. Th. i. 38, 34.
Linked entry: ge-wara
delfan
Entry preview:
Þá dulfon hí in þǽre ylcan stówe, Shrn. 113, 13. to dig the ground Genam hé áne spada and dealf þá eorþan, H. R. 13, 13. Hé hét delfan þá eorðan, Hml. S. 27, 37.
ge-sceádwíslic
Entry preview:
Voc. ii. 141, 12. endowed with reason, rational Þǽre sáwle gecynd is ðryfeald . . . þridde dǽl is gesceádwíslic, Hml. S. 1, 97.
ge-swebban
Entry preview:
</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita
Linked entry: ge-swefian
ginne
Entry preview:
Wide, spacious, ample, broad (lands). having a large area Of þǽre ginnan byrig, Jud. 149. Seó æftre eá Ethiopia land and leódgeard beligeð úton, ginne ríce ( a broad realm ), Gen. 230.
hyge-leás
Entry preview:
Add: of persons, (i) senseless, Gen. 51 (in Dict.). spiritless (f), without courage Be milte wærce . . . tácn ðǽre ádle hú higeleáse hí beóð (cf. the section to which this heading refers: Tácn þǽre ádle hú híwleáse hié beóð . . . þá men beóð mægre and
ofer-winnan
Entry preview:
Oferwunnenre þǽre ofermódignesse extinctam superbiam, Prud. 38 a. Add
sceát
Entry preview:
Hé gelǽdde hine tó þám sceáte þǽre hálgan cyrican eum ad sanctae ecclesiae gremiun perduxit, Gr. D. 190, 26.<b>IV a.
tellan
Entry preview:
Add Gif þú nelt hine tellan eác tó þám mónan swá swá tó þǽre sunnan, þonne áwǽst þú þone eástorlican regol, Lch. iii. 264, 15
tíma
Entry preview:
</b> add :-- Þrý mónðas wyrcað þryfeald(e) gewrixlunge þǽra feówer tíman, Angl. viii. 319, 5. v. dæg-, hæring-, hálsung-, mǽl-, úhtan-, undern-tíma
æt-speornan
Entry preview:
Þæt þú ne þurfe ðínne fót æt stáne ætspurnan, 166, 21. Ætspornan inpingere , Wrt. Voc. ii. 85 , 15. intrans. To strike against (æt, on), stumble And (fót ðín) ne etspernð et pes tuus non impinget , Kent. Gl. 47.
denn
Entry preview:
Belimpað tó ðám lande fíf denn, án on útwalda, brocces hám ðæs dennes nama, and þæs óðres dennes nama sængethryc . . . þonne twá denn an glæppan felda, iii. 227, 31-4.
folgere
a successor ⬩ a follower ⬩ adherent
Entry preview:
Þæt gewinn Alexandres folgera, S. 150, 27. a follower, adherent, of a prince Ná má ne lifde þára þe Alexandres folgeras wǽron extinctis Alexandri ducibus, Ors. 3, ii; S. 152, 15. of a teacher, example, opinion, &c.
ge-cunnian
Entry preview:
Hé wolde gecunnian ( probare ) þæs þe hé ǽr gehýrde, Gr. D. 142, 9.
hæft-níd
Entry preview:
Drihten ne dyde þæt hé ús on hearde hæftnýd sealde non dedit nos in captionem, Ps. Th. 123, 5. Hæftnéd hefige, 125, 1. Þá graman hæftnéd, 84, 1. Hé hí on hæftnýd heán gesealde, 77, 61. On heaftneád and on þeówdóm, Angl. xi. 2, 51.
Linked entries: hæfte-neód hæft-néd
ídel-ness
Entry preview:
R. 7, 7. idleness, lack of energy Nys eác mid ídelnysse tó forelǽtanne þæt wundor non me quoddam spiritale praesagium narrare piget, Guth. Gr. 159, l
íþe
Entry preview:
þingum ne on rénum, Shrn. 204, 3. easy, not troublesome, pleasant Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. of persons, not exacting, not harsh Wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé him ǽr wæs
ofer-cuman
Entry preview:
Ꝥte ofercuóme superuenisse, Jn. p. 1. 14. in the following instance the verb seems to govern the genitive Crístenra manna God, þæs wuldorge[wor]ces náne mennisce searwa ofercuman ne magon, Angl. xvii. 121, 6