Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sibbsum

(adj.)
Grammar
ge-sibbsum, adj.

Peacefulpācātus

Entry preview:

Peaceful; pācātus Salomon is gecweden gesibbsum on Englisc Salomon is in English 'peaceful,' Swt. A. S. Rdr. 67, 353. Sint to manienne ða gesibbsuman the peaceful are to be admonished, Past. 46, 5; Swt. 351, 3; Hat. MS. 66 b, 27.

þǽr-mid

(adv.)
Grammar
þǽr-mid, adv.
Entry preview:

therewith, with that Ðá geseah treów licgende, and ðæt lytel; ongan ðá þǽrmid delfan, Homl. Skt, ii. 23 b, 767. temporal, straightway, at the same time Ðá forceáw his ágenan tungan and wearp hine ðǽrmid on ðæt neb foran, Bt. 16, 2; Fox 52, 25

Linked entry: mid

wrecend

(n.)
Grammar
wrecend, es; m.

An avenger

Entry preview:

An avenger Hwæt hwá óðrum gedó, God his bið wrecend, L. E. I. 35 ; Th. ii. 432, 27 : Chr. 979; Erl. 129, 17. Ðæt gesýne wearð, ðætte wrecend ðágyt lifde æfter láþum, Beo. Th. 2517 ; B. 1256. habbaþ eác wrecend (ultorem), Scint. 39, 13

eln

Entry preview:

Voc. i. 283, 10. Cubitum fæðm betwux elboga[n] and handwyrste, palmus span vel handbred, ulna eln vel spanning betwux þúman and scitefingre, 43, 51-53. geseah úp áhefene swá swá mannes elne fram þǽre eorðan, Hml. S. 23 b, 274. Add

ge-lád

Entry preview:

Add: a lode, water-course Vicum qui nu[ncupatur] Æt Euulangeládæ, C. D. B. i. 297, 10. Æt Eánflǽde geláde, C. D. v. 402, 2. Norð út onefen þæt gelád, and swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, ii. 150, 12-14

sceamu

Entry preview:

S. 23 b, 208

swæþ

Entry preview:

wǽre gelýfed ic móste þínum swaðum fyligan and þínes deórwyrðan andwlitan gesihðe brúcan, Hml. S. 23 b, 710. add gemétte fæt swá gehál on him ne mihton beón fundene náne swaðu ( vestigia ) þæs bryces, Gr. D. 97, 23. v. (?) swæþ ?

ge-þeón

(v.)
Grammar
ge-þeón, -þeówan; p. -þeóde, -peówde; pp. -þeód

To tameoppressdŏmāreopprĭmĕre

Entry preview:

To tame, oppress; dŏmāre, opprĭmĕre Se mec ána mæg ána meahtum geþeón who alone can tame me by his eternal powers, Exon. 111 b; Th. 427, 14; . 41, 91. Me ðínes yrres egsa geþeówde the terror of thine anger oppressed me, Ps. Th. 87, 16

á-þringan

'to conceal,'

Entry preview:

Under dele 'to conceal,'and for 'Cot. 33' substitute Wrt. Voc. ii. 14, 22 (celatum=embossed),and add his feorh áþrang of þám líchaman, Gr. D. 136, 2. Ic wæs út áþrungen fram eallum þám folce oððe ic ǽnlípigu oþstód, Hml. S. 23 b, 409

Linked entry: á-þrungen

GEONG

(adj.)
Grammar
GEONG, giong, geng, ging, giung, iung, gung; def. se geonga, seó, ðæt geonge; comp. geongra, gingra, gyngra; superl. gingest, gingst; adj.

YOUNG, youthful, new, recent, freshjŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcensyoung

Entry preview:

Voc. 73, 5. Se geonga mann adolescens, Mt. Bos. 19, 22: Lk. Bos. 7, 14: Ors. 2, 4; Bos. 45, 12: Chr. 871; Erl. 75, 23. Ymb ðæs geongan feorh about the young man's life, Andr. Kmbl. 2236; An. 1119, On swá geongum feore in so young a life, Beo.

ge-rǽdnes

Entry preview:

Cf. gerǽdan ; <b>III a</b> Þú mid þus mycelre tódǽlednesse and gerǽdnesse tósceádest manna gástas and nýtena . . .

on-fón

Entry preview:

Add: <b>A.</b> the subject a person. add: to take on one's own initiative. to take hold of an object Cornelius hine gebígde Petres fótum, ac his onféncg Petrus (Petrus elevavit eum, Acts 10, 26), Hml. S. 10, 129.

sleán

(v.)
Grammar
sleán, p. slóh, slóg, slógh, pl. slógon; pp. slagen, slægen, slegen. <b>A.</b> trans. I.
Entry preview:

to strike an object, smite Gif ðú slehst si percusseris, Kent. Gl. 880. Gif man óðerne mid fyste in naso slæhþ, L. Ethb. 57; Th. i. 16, 17. Ðæt fell hlýt, ðonne hit mon sliehþ, Past. 46; Swt. 347, 5. Ðæt ár ðonne hit mon slihþ, 37 ; Swt. 267, 24.

Linked entries: a-sleán feoh slege

dæg-rím

(n.)
Grammar
dæg-rím, es; n. [dæg day, rím a number]

A number of days, a course of daysdierum numerus

Entry preview:

Fox 26, 66; Met. 26, 33: Cd. 47; Th. 60, 1; Gen. 975: 67; Th. 80, 20; Gen. 1331, On his dægríme in his number of days, Exon. 83 b; Th. 314, 10; Mód. 12. Dægríme fród wise in number of days, 130 a; Th. 498, 15; . 88, 2: Cd. 99; Th. 131, 9; Gen. 2173

freónd-rǽden

(n.)
Grammar
freónd-rǽden, -rǽdden, -rǽdenn, e; f.

A friend-conditionfriendshipamīcĭtia

Entry preview:

B.] habban if a man will have full friendship, L. E. G. 12; Th. i. 176, 2. God gefégþ mid freóndrǽdenne folc togædere God joins people together with friendship, Bt. 21; Fox 74. 37

geoc

(n.)
Grammar
geoc, gioc, geoht, góc, ioc, es; n: pl. geocu.

a YOKEjuguma yoke of oxenboum jugum, boves jugo juncticonjux

Entry preview:

a YOKE; jugum Nimaþ mín geoc ofer eów tollite jugum meum super vos, Mt. Bos. 11, 29. Mín geoc ys wynsum jugum meum suave est, 11, 30. We weorpan fram us geoc heora projiciamus a nobis jugum ipsorum, Ps. Spl. 2, 3.

Linked entries: iuc geocboga geoht

sting

(n.)
Grammar
sting, es ; m.
Entry preview:

Wið scorpiones stincg, genim ðás ylcan wyrte . . . lege ðam stinge (cf. lege ðære wunde, 168, 7), 272, 22-24. v. in-, on-sting ; stingan, &lt;b&gt;Ia.&lt;/b&gt;

ge-seóþan

(v.)
Grammar
ge-seóþan, p. ge-seáþ; pp. ge-soden
Entry preview:

To cook in a liquid, seethe, boil. [Take here &lt;b&gt;ge-soden&lt;/b&gt; in Dict.] Gedó on ceác fulne wínes and geseóþ . . . þonne hió gesoden sié, Lch. ii. 30, 23. Gáð and geseóðað (coquite) úra wyrhtena sufl, Gr. D. 201, 24.

Linked entries: seóþan ge-soden

ge-untrumian

(v.)
Entry preview:

To weaken Hwá bið geuntrumod ðæt ic ne sié eác geuntrumod quis infirmatur, et ego non infirmor?, Past. 101, 3. Ic hopige Drihtne, and ic ne weorðe geuntrumod, Ps. Th. 25, 1. Geuntrumod wæs mín mægen, 30, 12. &lt;b&gt;I a.

on-innan

Entry preview:

Add: as adv. Þonne hit hát wǽre, and mon þá earman men oninnan dón wolde, Ors. 1, 12 ; S. 54, 25.