be-tǽcan
to shew ⬩ ostendere ⬩ to BETAKE, impart, deliver, commit, put in trust ⬩ impertire, adsignare, tradere, commendare ⬩ to send, follow, pursue ⬩ mittere, insequi, amandare
Entry preview:
Ic betǽce fram me amando, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 35
Linked entries: eft-betǽht be-tǽhte be-táht be-táhten
BÍTAN
to BITE with the teeth ⬩ mordere ⬩ to cut, wound ⬩ cædere, vulnerare ⬩ discerpere ⬩ findere, perforare
Entry preview:
to BITE with the teeth; mordere Ic bíte mordeo, Ælfc. Gr. 26, 6; Som. 29, 10. Monnan ic ne bíte nymþe he me bíte I bite no man unless he bite me, Exon. 125 a; Th. 482, 9, 10; Rä. 66, 5.
ge-reordan
To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast ⬩ cibare, saturare, satiare, epulari
Entry preview:
To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast; cibare, saturare, satiare, epulari Ic gereordige prandeo, Ælfc. Gr. 26; Som. 29, 8. Ic gereordige vescor, 29; Som. 33, 50. Ic gereordige reficio, ic eom gereordod reficior, 37; Som. 39, 2.
Linked entry: reordan
þrinness
Trinity
Entry preview:
Is seó hálige þrinnis on ðisum þrim mannum, Ælfc. T. Grn. 2, 8. For ði is gecweden 'uton wyrcan,' ðæt wǽre geswutelod ðære hálgan þrynnysse weorc on ánnysse. Seó hálige þrynnys is undergiten on ðam worde 'uton wyrcan,' Boutr. Scrd. 19, 12.
Linked entry: þryness
under-wreðian
to support ⬩ sustain ⬩ supponere
Entry preview:
O.) fulcio, Ælfc. Gr. 30, 2; Zup. 190, 5. Underwreðie, Engl. Stud. xi. 65, 34. Ðú underwreððes sustentas, Rtl. 45, 9. Underwreoðaþ his untrumnesse sustentat inbecillitatem suam, Kent. Gl. 644.
Linked entry: under-wriðian
wissung
guidance ⬩ direction ⬩ direction ⬩ instruction ⬩ teaching ⬩ rule ⬩ government ⬩ direction
Entry preview:
Ælfc. P. 20; Th. ii. 370, 29: Homl. Ass. 20, 156. Hí heóldon Godes ǽ æfter Móyses wissunge, 101, 319. Hí ðurhwunedon swá þurh his wissunge, 30, 149. Þurh góde wissunge, Wulfst. 32, 13: Homl. Th. ii. 482, 1: Homl. Skt. i. 3, 104.
ge-laþian
Entry preview:
Hé wolde deófol gelaþian tó campe wiþ hine, 29, 20. to summon for a purpose Hé hæfde þá þing gefyllede þe hé fore gelaðod wæs, Ælfc. T.
Linked entry: laþian
ge-sciftan
Entry preview:
. :-- Ne beó ǽnig metegyrd lengre þonne óðer, ac be þæs scriftes gemete ealle gescyfte, and ǽlc gemet and ǽghwilc gewihte beó be his dihte gescyft swíðe rihte, Ll. Th. ii. 314, 5-8
Linked entry: ge-scyftan
ge-singan
Entry preview:
Þ ǽlc gegilda gesinge án fíftig oþþe begite gesungen, i. 236, 37. Mið ðý warð gebed gesungen facta oratione, Jn. p. 2, 2.
ge-camp
Entry preview:
Ǽlc ðǽra þe on gecampe winð ( in agone contendit, I Cor. 9, 25), forhæfð hine sylfne fram eallum þingum, Hml. Th. ii. 86, 22. non-physical Hú micel wǽre ꝥ gecamp ( certamen ) þe wann on þæs rihtwísan mannes breóstum, Gr. D. 18, 4.
hwettan
Entry preview:
Substitute: To whet, sharpen Ic hwette (hwætte, v. l.) acuo Ælfc. Gr. Z. 167, l. to sharpen the edge of an imple-ment (lit. or fig.) Se lǽce hýt his seax and hwete (hwæt, v. l. ), Past. 166, 6.
wǽl
A weel ⬩ a deep pool ⬩ gulf ⬩ deep water of a stream or of the sea
Entry preview:
Ælfc. Gr. 9, 26; Zup. 52, 9. Wǽles stæð alvei (the Nile) marginem, Hpt. Gl. 492, 70. Scymriendes wǽles cerulei gurgitis, Germ. 401, 10.
wíg-cræft
war-craft ⬩ military skill ⬩ a warlike art ⬩ a warlike engine ⬩ warlike force ⬩ military power
Entry preview:
Ælfc. P. 51; Th. ii. 386, 34. Ðá beþóhtan hié ealle heora wígcræftas Exantipuse Xanlhippum, cum auxiliis accitum, ducem bello praefecerunt . Ors. 4, 6; Swt. 174, 30
ge-þungen
Grown ⬩ thriven ⬩ advanced [morally ⬩ mentally ⬩ etc.] ⬩ excellent ⬩ pious ⬩ noble ⬩ perfect
Entry preview:
Geþungen emeritus, provectus, Ælfc. Gl. 82; Som. 73, 52; Wrt. Voc. 47, 56. Ðæt nǽnig þing ne gedafenade swá æþelum cyninge and swá geþungenum quia nulla ratione conveniat tanto regi, Bd. 2, 12; S. 514, 38: 2, 1; 501, 34: Homl.
Linked entry: ge-þingan
torfian
to throw with turf at a person (cf. stǽnan), and then with stones or the like; ⬩ to throw. ⬩ to throw at an object, ⬩ strike with a missile, ⬩ to stone a person ⬩ to throw, ⬩ cast,
Entry preview:
Skt. 12, 41. without an object Ic torfige oððe sceóte iacio, Ælfc. Gr. 28, 6; Zup. 178, 16. Ða Frencisce men torfedon tówærd ðam weofode, Chr. 1083; Erl. 217, 17. Samuel þe sticches toruede (tarueden, 1st MS.) oueral þan strede, Laym. 16703
Linked entries: a-torfian ge-torfian
HÝD
HIDE ⬩ skin
Entry preview:
HIDE, skin: Hýd cutis vel pellis; corium vel tergus, Ælfc. Gl. 73; Som. 71, 31, 32; Wrt. Voc. 44, 17, 18. Getannede hýd subacta coria vel medicata vel confecta, 17; Som. 58, 103; Wrt. Voc. 22, 19.
Linked entry: hýd-gild
be-gang
exercise ⬩ labour ⬩ business ⬩ cultivation ⬩ religious practice
Entry preview:
H. 113, 30, cultivation Fram ǽlce bi-gonge (cultura) þis land ligeð tólýsed, Gr. D. 258, 18. religious practice Ðǽre godcundnesse begang (bigong, v.l.) diuinitatis cultus, Bd. 2, 13; Sch. 164, 10. Bigeon[g] ðes cultus isle, Rtl. 24, 21.
wic-weorc
Entry preview:
Hí sculan ǽlce wucan wircen ðæt hí man háte bútan þrím, án tó middanwintra, óðera tó Eástran, þridde tó gangdagan, v. 147, 26. v. Seebohm's English Village Community, s
Linked entry: wice-weorc
wana
Entry preview:
Mé synd wana penegas desunt mihi nummi, Ælfc. Gr. 32; Zup. 202, 13.
healf
Side ⬩ part ⬩ side ⬩ hand ⬩ beside ⬩ dispute ⬩ behalf ⬩ account ⬩ side ⬩ quarter ⬩ direction
Entry preview:
Dextrorsum on ðá swýðran healfe, sinistrorsum on ðá wynstran healfe, Ælfc. Gr. Z. 225, 7-9. of a person Þú sittest on sínre swíðran healf, Hy. 7, 42.