Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

clǽne

(adj.)
Grammar
clǽne, adj.
Entry preview:

Þæt hié gehealdað hiera líchoman firenlusta clǽnne, 40, 14. Ne magon wé nǽfre gereccan þone yfelan mon clǽnne and untwifealdne, Bt. 36, 6; F. 182, 19. Clǽne lautos (biblos ), Wrt. Voc. ii. 92, 44

féþa

a footmana foot-soldiertroopsinfantry

Entry preview:

Of féþan, of þreáte ex falange, 29, 66. in a collective sense, troops on foot, infantry, an armyof foot-soldiers: Tó þǽm gefeohte hæfde hé bróht LXM gehorsedra bútan féþan, Ors. 5, 7; S. 230, 12.

ge-coren

Entry preview:

Þæt gecoreneste lectissima (uirgo ), 95, 43: 52, 66. approved, held in high esteem Ðysse wyrte syndon twá cynrena ... óþer ys tó lǽcedómum swýþe gecoren, Lch. i. 298, 6. (2 a) with dat. of person approving :-- Wæs ðæt Gode swíðe gecoren man on his dǽdum

ge-uferian

(v.)
Entry preview:

Wæs þæs cnihtes deáð twá niht geuferod ofer ꝥ per biduum mors eius dilata est, Gr. D. 301, 2. Gif wé fæstað and ꝥ underngereord tó þám ǽfengifle healdað, þonne ne biþ ꝥ nán fæsten, ac bið seó metetíd geuferad and bið ꝥ ǽfengyfel getwifealdad, Ll.

on-búgan

Entry preview:

Hé wæs ꝥ folc cwielmende tó ðon þæt hié him anbugen, Ors. 1, 12 ; S. 54, 19. Hí nellað onbúgan ðám leahtrum . . . ac winnað him tógeánes, Hml. S. 17, 62.

on-ginnan

Entry preview:

Nát ic hwæðer máre wundor wæs, þe þæt hé swá mid lytle fultume þone mǽstan dǽl þisses middangeardes gegán mehte, þe ꝥ hé mid swá lytle weorode swá micel anginnan dorste (adgredi ausus fuerit), Ors. 3, 9; S. 124, 16. with infin.

sóna

Entry preview:

Hine nǽnig mann mihte gebindan, ac sóna instæpe ( continuo ) þá bendas tóslupan, Bd. 4, 22; Sch. 457, 15. followed by eft, efter Hér Rómáne þǽm pápan, his tungon forcurfon and his eágan ástungon . . . and þá sóna eft Gode fultomiendum hé meahte geseón

wyrcan

Entry preview:

Byrgenne swelce hiera þeáw wæs þæt mon rícum monnum bufan eorðan of stánum worhte, Ors. 4, 10; S. 202, 5. Wyrtgemang wyrcan, Gr. D. 318, 3. (l a β) add :-- Ǽgwilc treíw gód gódne wæstmas bereþ ł wyrceþ omnis arbor bona fructus bonos facit, Mt.

á-standan

(v.)

to standto stand uparise,to standcontinue,not to be overturned, destroyedto persistcontinue to actto standsupportendureto standstop

Entry preview:

Hé bæd ðá weras þæt hí ástódon and heora sealmas sungon, 96, 35. Hí ealle ástódon þe ǽr lágon, Hml. S. 10, 21. Uton ástandan exsurgamus, R. Ben. 2, 4. Up ástandan emersisse, An.

be-stelan

to robto go secretlystealthilyto steal

Entry preview:

.): Hiene bestæl se here intó Werhám Wesseaxna fierde . . . hié hié nihtes bestǽlon þǽre fierde, Chr. 876; P. 74, 7-11. without pronoun Bistilð sió slǽwd on ús mentis desidia furtim torpore mactatur, Past. 283, 3.

ge-lǽdan

Entry preview:

Ꝥ hé gelǽdde ungeligne gewitnesse þæs, Ll. Th. i. 158, 19. Godwine hæfð gelǽd fulle láde æt ðan unrihtwífe ðe Leófgár bisceop hyne tihte, Cht.

ge-férrǽden

Entry preview:

Hé ágsode hý hwá wolde on þǽre geférrǽddene beón þe hé wǽre, and ꝥ lufian ꝥ hé lufode. Ll.

drípan

(v.)
Grammar
drípan, p. te
Entry preview:

Lǽt reócan þone steám on ꝥ eáre and fordytte mid þǽre wyrte, 44, 3.] Lǽt drýpan wearm on ꝥ eáre, 310, 12. [v. N. E. D. dripe. O. H. Ger. troufen distillare: Icel. dreypa.]

Linked entry: dryppan

feng

a takingembracegamecaptureseizure

Entry preview:

Belocenum fenge contenta sinu, concluso, ii. 135, 4. that which is formed as a clasp Foreweard feng þǽre lippena tógædere rostrum, Wrt. Voc. i. 43, 26. what is taken captive Feng gilǽdde gefeng captivam duxit captivitatem, Rtl. 83, 3

ge-wirpan

(v.)
Entry preview:

Næs hé fǽge þá gýt, ac hé hyne gewyrpte, þeáh þe him wund hrine, B. 2976. (2 a) to recover from sickness :-- Hé hine þǽre seócnysse gewyrpte, Hml. S. 23 b, 656

Linked entry: ge-wyrpan

stíþ

Entry preview:

Þǽre stíþeste sticelse ábryrdnesse acerrimę, i. crudelissime stimulo conpunctionis, 599. Add Mid stíþre þeáwfæstnesse láre duro, i. districto disciplinę pedagogio, An. Ox. 1097. Ióhannes ástealde þá stíðan drohtnunge, Hml. S. 16, 99.

ende-mes

Grammar
ende-mes, emdenes, emdemes.

togethercoincidence straightwayat once

Entry preview:

Þæt hit eal ne forwurde endemes ætgædere, Wlfst. 86, 1: 198, 10. Hý forwyrndon ealle tógædere endemes, Cht.

hwæt

(adv.; int.)
Grammar
hwæt, adv. or interjection.
Entry preview:

H. 123, 21: Cri. 510: An. 1318: Jul. 505. (1 a) strengthened by ǽfre :-- Hwæt þú ǽfre wilt aldre lǽtan þæne þe hér leofað rihtum þeáwum, Gen. 2642. as a particle of interrogation Hwæt lá nis hé fæder þín? numquid non ipse est pater tuus?, Cant.

ge-weorþian

(v.)
Entry preview:

Hé mid þǽre sóþfæstnesse stefne gehiered wæs and geweorþod, 165, 11.

æt-standan

Entry preview:

Add: where there is or may be movement, of a moving body, to stop, come to rest Seó sunne cymð tó þám sunnstede and þǽr ætstent. Lch. iii. 250, 24. Swá swá wæter scýt of ðǽre dúne and ætstent on dene, Hml. Th. i. 362, 22.