trum
Entry preview:
Wæs eft swá ǽr on his líce trum, Andr. Kmbl. 2953; An. 1479. Heorot hornum trum. Beo. Th. 2742 ; B. 1369. Eofor tóþmægenes trum, Menol. Fox 499; Gn. C. 20.
ge
Entry preview:
Þæs bysceopes líf on bysceopháde ge ǽr bysceopháde cujus uiri et in episcopatu et ante episcopatum uita Bd. 4, 6; Sch. 382, 7. with eác Hit God wrecende wæs on him selfum . . . ge eác ( ac ) . . . ealle eorþan wæstmbǽro gelytlade, Ors. 2, l ; S. 58,
wítega
a wise man ⬩ one who has knowledge ⬩ one who has knowledge from a superhuman source ⬩ prophet ⬩ wise man ⬩ diviner ⬩ soothsayer ⬩ a presage
Entry preview:
Ðæt fram Drihtne gecweden wæs þurh ðone wítegan (wítgo, Lind., witgu, Rush.), Mt. Kmbl. 1, 22: 2, 15. Twelf wítegan syndon ðe twelf béc áwriton . . . Wǽron eác óðre wítegan ðe ne writon náne béc, Ælfc. T. Grn. 10, 8, 28.
Linked entry: wítiga
a-hefigian
To make heavy or sad ⬩ to weigh down ⬩ burden ⬩ gravare ⬩ contristare ⬩ deprimere
Entry preview:
Lind. Stv. 26, 43
Linked entry: hefigian
betwyx-aworpennyss
Entry preview:
Se dǽl líþ betwux óðrum wordum, and geswutelaþ ðæs módes styrunge. Heu geswutelaþ módes sárnesse an interjection is a throwing between. This part of speech lieth between other words, and denotes a stirring of the mind.
Linked entries: betwux-alegednes betwux-aworpennys
ge-beácnian
To point out ⬩ indicate ⬩ make signs ⬩ indĭcāre ⬩ nuntiāre ⬩ innuere
Entry preview:
Lind. 1, 62
Linked entries: ge-bécnend ge-bícnian
rihtness
Entry preview:
Lind. 12, 36 : 18, 24 : 25, 19
spynge
Entry preview:
Spync ł Spynga, Lind.: spynge, Rush. Mt. Kmbl. 27, 46
Linked entry: sponge
týtan
Entry preview:
Icel. túta a teat-like prominence; tútna to be blown up : Dan. tude a spout : Swed. tut : Du. tuit a pipe. pike. ] Cf. tot
ge-frínd
Entry preview:
Hí wurdon ðá gefrýnd for ðǽre dǽde, swá swá hí nǽron nǽfre ǽr on lífe, Hml. Th. ii. 252, 3
Linked entry: ge-frýnd
-hǽme
Entry preview:
D. iv. 70, 26.lt;i>For a list ofswch words see Cht. Craw. 116. Also the form -hǽmingas Wanhǽminga gemǽre,C. D. v. 264, l. Wealthǽminga geniearc, iii. 405, 7
riht-líflád
Entry preview:
a right way of life, right conduct Hálige men gebiddað for heora feóndum on þá tíde þe hí magon heora heortan gecyrran tó wæstmbǽrre dǽdbóte and hí gehǽlan mid hyra sylfra rihtlífláde pro inimicis suis orant sancti eo tempore quo possunt ad fructuosam
Linked entry: líf-lád
EARD
land, country, province, region, place of residence, dwelling, home ⬩ sŏlum nātīvum, patria, rĕgio, dŏmĭcĭlium ⬩ on land ⬩ terra, terra firma ⬩ state, station, condition ⬩ sĭtus, condĭtio
Entry preview:
Lind. War. 13, 27.
sceáp
Entry preview:
.: scíp, Lind.), Mt. Kmbl. 12, 11. Sceáp (scép, Rush.: scíp, Lind.) ðe hyrde nabbaþ, 9, 36. Scípo oves, Rtl. 19, 37. Sceápa hús ovile, Wrt. Voc. i. 15, 21. Sceápa locu caule, 16, 6 : ii. 23, 11. Lambra sceápa agni ovium, Ps.
Linked entry: scép
waroþ
Entry preview:
Bí waraðe (néh warðe secus littus, Lind. ) sittende, Mt. Kmbl. Rush. 13, 48. Seó m. ænigeo stód on ðam waroðe (waraþe, Rush. : wearðe, Lind. litore ), Mt. Kmbl. 13, 2 : Shrn. 150, 20. Ðú gemétst scip on ðæm waroðe, Blickl. Homl. 231, 30 : Andr.
Linked entry: wearoþ
witon
let us
Entry preview:
Lind. 14, 31
ge-brǽdan
To make broad ⬩ broaden ⬩ extend ⬩ spread ⬩ dilātāre ⬩ ampliāre ⬩ extendĕre ⬩ expandĕre ⬩ sternere
Entry preview:
Lind. 21, 8. Miþ stáne gebrǽded lapide stratus, Jn. Skt. Lind. 19, 13
Linked entry: ge-brádian
rúm-mód
Entry preview:
Lind. 6, 35. Rúmmód clemens, Rtl. 74, 10. The word translates paracletus, Rtl. 120, 1 : Jn. Skt. Lind. 14, 16, 26 : 15, 26
werlíce
Entry preview:
P. iv. 68, 6; Th. ii. 228, 18. like a man, manfully Wer uir, werlíce uiriliter, Ælfc. Gr. 232, 16. Werlíce dó ðú viriliter age, Ps. Spl. 26, 20: Ps. Surt. 26, 14.
ymb-gyrdan
Entry preview:
Lind. Rush. 13, 4. Ymbgyrdaþ eówre lendena, Anglia viii. 322, 19. Ymbgyrde wé úre lendena, 323, 27. Ymbgyrded amictus. Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 51. Ymbgyrd circumamicta, Ps. Spl. T. 44, 15. His lendena wǽron ymbgirde, L. Ælfc.
Linked entry: embe-gyrdan