Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lygnian

(v.)
Grammar
ge-lygnian, ge-lygenian; p. ode; pp. od
Entry preview:

To charge with falsehood Ðá ne gecneów se portgeréfa þára namena nán ðing þe hé namode, ac hé sóna gelignode hine, and cwæð: 'Nú þurh þínre leásan tale ic ongyten hæbbe ꝥ þú eart án forswíðe leás mon,' Hml. S. 23, 686.

ge-stæppan

(v.)
Entry preview:

</b> with cognate acc., to step a step, take a step :-- Ælc þǽra stæpa and fótlǽsta þe wé tó cyricean weard gestæppað, Wlfst. 302, 27. <b>I b.

ge-costian

(v.)
Entry preview:

Gicostia and ædeáwa comprobet ac manifestet, 100, 28

heorcnian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Þá hét se bisceop ꝥ hé heorcnode geornlícor; hé siód þá and hlyste . . . and ne mihte nán þing þǽre myrþe gehýran, Hml. S. 31, 1391. Suwian and heorcnian (audire) leorniccnihtum gedafenað, R. Ben I. 26, 10.

on-wæcnan

(v.)
Grammar
on-wæcnan, p. ede.

to rise, spring, be derived

Entry preview:

Monig sceal siððan wyrt onwæcnan, 191, 4; Az. 83. Ðanon ǽtorcyn ǽrest gewurdon onwæcned, Salm. Kmbl. 439; Sal. 220

Linked entry: on-wacnian

cýþ-ness

Entry preview:

Add: witness, testimony Seó cýðnes þǽre ealdan ǽ testamentum ueteris legis, Bd. 1, 27; Sch. 92, 21. Men feówer stánas álegdon tó gemynde and tó cýþnesse þæs siges, Bl. H. 189, 16: 69, 18. Críst be him cýðnysse gecýdde, Hml. Th. i. 476, 31.

ísen

(n.)
Grammar
ísen, n.
Entry preview:

Hét se kyning lecgan háte ísena under his nacodum fótum, ac arn wæter úp and célde þá ísena, 36, 392

ge-anlícian

(v.)

to make liketo act towards

Entry preview:

Ic com yslum and axum geanlícod (I am become like dust and ashes, Job 30, 19), Hml. Th. ii. 456, 13. Is sǽd ꝥ hyre wyrttruma sý geanlícud þǽre nǽdran heáfde, Lch. i. 318, 9.

ofer-brǽdan

(v.)

to overspread, overshadow, act as a covering overto overspread, put a covering over

Entry preview:

to overspread, overshadow, act as a covering over Ðæt land biþ eal unnyt swá se fiicbeám hit oferbrǽt, Past. 45; Swt. 337, 13-15. Oferbrǽdeþ, Met, 7, 13.

Linked entries: of-brǽded fore-brǽdan

full-fremman

Grammar
full-fremman, (-fremian).
Entry preview:

Add: to bring to an end, complete, finish Tó þon ꝥ hé sceolde gegearwian and fulfremman þone wáh mid þám óþrum bróþrum ut ipse parietem cum fratribus perficeret, Gr. D. 126, 2. Þá fulfremedan (full-, v. l.) weorc perfecta opera, R.

ge-tweógan

Entry preview:

Suá h[w]á sé ðe cuoeðas ... and ne getuíga in his hearte ah geléfe quicumque dixerit ... et non haesitauerit in corde suo sed crediderit, Mk.

ge-dræg

(n.)
Grammar
ge-dræg, ge-dreag, es; n.

A draggingbandmultitudetumulttractusturmatumultus

Entry preview:

Eác ðon breost-ceare sin-sorgna gedreag sý æt him even when care of breast, multitude of constant sorrows be at him, Exon. 115 b; Th. 444, 10; Kl. 45. Ðǽr wæs fordénera gedræg there was a tumult of undone men, Andr. Kmbl. 85; An. 43.

Linked entries: -dræg ge-dreag

fore-settan

prefer

Entry preview:

&amp;c., to put at the head, prefer Foresette praeposuit (omnibus gradibus ), An. Ox. 344. Foresettan preferre, 17, 51. Sí foreset preferatur, 8, 36

Linked entry: fór-settan

Indisc

Entry preview:

Add: as adjective Astriges, se Indisca cyning, Hml. Th. i. 524, 33. as subst. Indisca an Indian Ðá hǽðengyld þe ðás Indiscan wurðiað, Hml. Th. i. 456, 14. Þá Indiscan willað beón eówere gafolgylderas, ii. 482, 31.

styrung

Entry preview:

</b> add: stir :-- On merigen wearð micel styrung betwux ðám cempum ( as soon as it was day there was no small stir among the soldiers; facta die erat non parva turbatio inter milites, Acts 12, 18), Hml. Th. ii. 382, 27.

ofer-bregdan

(v.)
Grammar
ofer-bregdan, -brédan.

To overspread, cover, draw a covering overTo break out over a surface

Entry preview:

To overspread, cover, draw a covering over Se ða burh oferbrægd blácan líge, Andr. Kmbl. 3080; An. 1543. Niht oferbrǽd beorgas steápe, 2613; An. 1308. Grammar ofer-bregdan, intrans.

myrten

(adj.)
Grammar
myrten, adj.

That has died by disease

Entry preview:

Grécas myrten flǽsc nǽnigum men ne lýfaþ ac ða hýda ðæra myrtenra neáta hý heom dóþ tó scón Graeci carnem morticinam nulli permittunt, de pellibus tamen morticinorum animalium calceamenta sibi faciunt, Th. ii. 166, 29-31

níwness

(n.)
Grammar
níwness, e; f.

Newnessnovelty

Entry preview:

Newness, novelty Ne sceal him mon ánne mete gebeódan, ac missenlíce, ðæt seó niównes ðara metta mǽge him góde beón, Lchdm. ii. 240, 15. Ðæs mónan níwnys, Anglia viii. 310, 38.

gilpen

(adj.)
Grammar
gilpen, adj.

Boastful

Entry preview:

Boastful Ne mæg he geþyldgian ðæt he ðæt forhele ac wierþ ðonon gilpen he cannot bear to conceal it, but becomes boastful on account of it, Past. 33, 2; Swt. 216, 9: Cot. MS.

Linked entry: gilpna

ge-met-fæstnys

(n.)
Grammar
ge-met-fæstnys, -nyss, e; f.

Moderation, modestymoderatio, moderamen, modestia

Entry preview:

Moderation, modesty; moderatio, moderamen, modestia Mycelre monþwǽrnysse and ǽrfæstnysse and gemetfæstnysse mon summæ mansuetudinis et pietatis ac moderaminis vir. Bd. 3, 3; S. 525, 32: 3, 14; S. 540, 13.