Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hwílwend-lic

Entry preview:

Þǽra hǽðenra wíta synd hwílwendlice, Hml. S. II, 127. For þissum hwí-wendlicum yflum brúcað ðǽra écera góda on worulda woruld, 30, 449. temporal, not spiritual Ðám rícan wæs forgolden mid ðám hwílwendlicum spédum, Hml. Th. i. 332, 5.

mæsse

Grammar
mæsse, <b>: I.</b>
Entry preview:

Wæs his gewuna þæt hé wolde ǽlce dæge habban twá mæssan, bútan hit má wǽre . . . Ðá cwæð hé tó his geféran ꝥ hit betere wǽre ꝥ hig þá mæssan hæfdon, Vis. Lfc. 63-67. <b>I b.

mǽl

(n.)
Entry preview:

Eten gebróþru on twá mǽl, þæt is ǽrest on ðǽre syxtan tíde and eft on ǽfen ad sextam reficiant fratres et ad seram cenent, 65, 14: 63, 15. (See also lencten; )

strícan

Entry preview:

Cyninges wífes tácen is þæt þú stréce onbútan heófod (run your hand round your head), and sete syððan þíne hand bufon þín heófod, 128, 25. <b>I a.

bærnett

burningcauterizinga burnburning heatconsuming by fire

Entry preview:

Ben. 52, 13. of the effect of cold:-- Wið cile bærnettes frigore exustis, Lch. l. 228, 23. a burn Wæs þæt bærnet þe hé gelæhte æt ðám were on his sculdre gesewen, Hml. Th. ii. 346, 25.

beótian

(v.)

to threatento threatento threaten witha weapona penalty, to promise

Entry preview:

eágan forwyrd tó beótade tumor oculo interitum minaretur, Bd. 4, 32; Sch. 545, 6. to promise Ymbe þæne circul wé beótedon ymbe tó sprecanne, Angl. viii. 325, 14

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Fýres gecynd is þæt hit fornimð swá hwæt swá gehende bið, Hml. Th. i. 320, 27. ꝥ fýr be fornam ne án hǽr heora feaxes, Hml. S. 30, 464. Tó fornimene voraturos (ardores), An. Ox. 3979. God is fornymende fýr (ignis consumens), Hml. Th. i. 322, 9.

Linked entry: for-nǽman

lícettan

Entry preview:

Hé him sǽde ꝥ hé ofslóge Saul, and wolde mid þǽre leásunge lícettan wið Dáuid, Hml. S. 12, 250. to feign something, with acc. to present a false appearance of aquality, property, &amp;c. feign humility, &amp; c.

ge-mǽne

Entry preview:

Witodlíce ðám óðrum þe æt Godes weófode þéeniad, þæt is mæssepreóstum and diáconum, is forboden ǽlc hǽmed, Hml. Th. ii. 94, 25

bregdan

(v.)

to pluckpulldrawdragto bindknotto changeto changeto movebe pulledto flash

Entry preview:

hleóðrum brægdan óðre fugelas they hear other birds varying their notes, Met. 13, 47. intrans. to move, be pulled Ne bregden nó ðá stengas of ðǽm hringum vectes a circuits numquam recedant, Past. 173, 10. of lightning, to flash Swilc leóht swilce þǽr

haga

Entry preview:

Þǽr se haga út ligeþ, Cht. E. 294, 23. Swá se haga scýt secundum quod sepes declinat, C. D. B. ii. 386, 20. Andlang hagan oð cyninges healh . . . oð þone hagan, C. D. i. 257, 33-258, 1 ( and often ).

Linked entry: hecge

sécan

Entry preview:

Add Þǽr bið sóht fram ánra gehwylcum hwæt hé yfeles gedyde oðþe gódes, Verc. Först. 148, 15. 1.

preóst

Entry preview:

Th. i. 2, 5. (1 a) a priest who served the church of a particular person, a chaplain :-- On þám ilcan geáre forðférde Ælfsige biscop on Winceastre, and Ælfwine þæs cynges preóst (capellanus regis ) féng þǽrtó, Chr. 1032; P. 159, 7.

æt-bredan

(v.)
Grammar
æt-bredan, &amp;c. l. æt-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon; pp. -brogden, -bróden, and add: To take away from (
Entry preview:

Drihten mancynne ætbrǽd wuldor, þæt hé him wuldor forgeáfe, i. 578, 15. with idea of spoliation Ic ætbréde vel ic forgrípe diripio, i. rapio, abstraho, eripio, Wrt. Voc. ii. 140, 48. Gif ic þurh unriht fácn ǽnigum men áht ætbrǽd (abstuli), Ll.

æt-speornan

(v.)
Grammar
æt-speornan, l. æt-spornan, -spurnan,
Entry preview:

Þæt þú ne þurfe ðínne fót æt stáne ætspurnan, 166, 21. Ætspornan inpingere , Wrt. Voc. ii. 85 , 15. intrans. To strike against (æt, on), stumble And (fót ðín) ne etspernð et pes tuus non impinget , Kent. Gl. 47.

denn

Entry preview:

Belimpað tó ðám lande fíf denn, án on útwalda, brocces hám ðæs dennes nama, and þæs óðres dennes nama sængethryc . . . þonne twá denn an glæppan felda, iii. 227, 31-4.

folgere

a successora followeradherent

Entry preview:

Þæt gewinn Alexandres folgera, S. 150, 27. a follower, adherent, of a prince Ná má ne lifde þára þe Alexandres folgeras wǽron extinctis Alexandri ducibus, Ors. 3, ii; S. 152, 15. of a teacher, example, opinion, &c.

furh

Entry preview:

On þá níwan furh, andlang þǽre furh, C. D. B. ii. 112, 21. Æfter fúran on turfhleó; of turfhleó æfter heáfdan eft andlang fúr . . .; of ðǽre strǽte andlang fúra . . . á andlang fúran, C. D. iii. 15, 26-31.

ge-cunnian

(v.)
Entry preview:

Hé wolde gecunnian ( probare ) þæs þe hé ǽr gehýrde, Gr. D. 142, 9.

hæft-níd

(n.)
Grammar
hæft-níd, e; f. ; es; n.
Entry preview:

Drihten ne dyde þæt hé ús on hearde hæftnýd sealde non dedit nos in captionem, Ps. Th. 123, 5. Hæftnéd hefige, 125, 1. Þá graman hæftnéd, 84, 1. Hé hí on hæftnýd heán gesealde, 77, 61. On heaftneád and on þeówdóm, Angl. xi. 2, 51.

Linked entries: hæfte-neód hæft-néd