Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leác

Entry preview:

Laec ambila Wrt. Voc. ii. 100, 20. Leác alium, 6, 53: allium i. 78, 72. Hé leác sette he planted vegetables Shrn. 61, 20. v. cípe-, rysc-leác, fugeles leác. Add

un-hǽlþ

(n.)
Grammar
un-hǽlþ, e; f.

Bad healthsicknessweaknessinfirmity

Entry preview:

Ne beþurfon lǽces ða ðe hále synd, ac ða ðe unhǽlþe habbaþ ( qui male habent ), Lk. Skt. 5, 31

Linked entry: hǽlþ

lácnung

(n.)
Grammar
lácnung, lǽcnung (v. sealf-lǽcnung), e; f.

Healingcureremedymedicine

Entry preview:

On gódan lǽce biþ gelang seóces mannes lácnung the sick man's cure depends on a good doctor, L. Pen, 1; Th. ii. 278, 4. Ða hé gehǽlde ðe lácnunga beþorftun eos qui cura indigebant sanabat, Lk. Skt. 9, 11.

Linked entry: lǽcnung

drenc

(n.)
Entry preview:

</b> what is drunk as medicine :-- Hit is se lǽce*-*dóm and se drenc ðe ðú wilnodest, Bt. 39, 12; F. 232, 21. For hwí se góda lǽce selle ðám hálum men séftne drenc, 39, 9; F. 226, 11

penn

(n.)
Grammar
penn, a fold (? the meaning is uncertain; perhaps the two names
Entry preview:

Add: On ætden pæn . . . on ðone ealdan uuíðig on Ættan pennes læce, C. D. vi. 48, 12-14. On hacan penne, v. 238, 30. Andlang weges tó pippenes penne; of pippenes penne, iii. 429, 27. Upp on épenn; of ðám penne on heán æsc, 456, 4.

ge-swétan

Entry preview:

Se lǽce, ðonne hé bietre wyrta ðéð tó hwelcum drence, hé hié gesueét mid hunige, Past. 303, 13. Geswétte dulcavit, Wrt. Voc. ii. 28, 35: indulcavit, 45, 24. Geswét candies, 16, 11. Geswét mid hunige, Lch. ii. 20, 6. Geswét wín dulcis sapa, An.

lenden-ádl

(n.)
Grammar
lenden-ádl, e ; f.
Entry preview:

Disease of the loins Wénaþ unwíse lǽcas ꝥ ꝥ sié lendenádl, Lch. ii. 232, 8

þrinna

Entry preview:

.] : <b>þríst-lǽcan.</b> Add:

un-gewitfull

(adj.)
Grammar
un-gewitfull, adj.

foolishinsensatemadinsanenot in one's senses

Entry preview:

Welan and weorþscipes hí willniaþ, and ðonne hí hine habbaþ, ðonne wénap hí swá ungewitfulle ðæt hí habban ða sóþan gesǽlþa, Bt. 32, 3; Fox 118, 30. mad, insane, not in one's senses Ða wódðrága ðæs ungewitfullan monnes se lǽce gehǽlð furor insanorum

Linked entry: ge-witfull

ge-tilian

(v.)
Entry preview:

Sceal se gesceádwísa lǽce lǽtan ǽr weaxan ðone lǽssan and tilian ðæs máran ... búton he bégra ætgæddre getilian mæge, Past. 457, 15. Getilian ðæs unryhthǽmdes, 24

wyrt

Grammar
wyrt, <b>. I.</b>
Entry preview:

Cum in nutriendis oleribus peritus esset, audivit, 180, 23-26. v. lǽce-, spere-, wealh-, wyn-, wyrm-wyrt. Add

bóc

(n.)
Grammar
bóc, a book.
Entry preview:

Add Ðás hálgan beoc, Txts. 175, 7, 16. v. cneóres-bóc, cwid-bóc, færeld-bóc, freóls-bóc, frófor-bóc, geán-bóc, hálgung-bóc, heáls-bóc, lǽce-bóc, lár-bóc, mynster-bóc, nam-bóc, síþ-bóc, sumer-bóc

reðe

(adj.)
Grammar
reðe, ;adj.;

Right, just

Entry preview:

; Right, just; Ðú (God) eart hálig lǽce, rede and rihtwís, rúmheort hláford, Hy. Grn. 7, 63. Mé ðín se góda gást lǽdde ðæt ic on rihtne weg reðne férde ; spiritus tuus bonus deducet me in viam rectam,; Ps. Th. 142, 11.

Linked entries: rede reðe-hygdig

rotian

(v.)
Grammar
rotian, ode

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify

Entry preview:

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify Ðonne se lǽce on untíman lácnaþ wunde, hió wyrmseþ and rotaþ secta immature vulnera deterius infervescunt, Past. 21, 2; Swt. 153, 3. Hit ne rotode non computruit, Ex. 16, 24.

dolg

(n.)
Grammar
dolg, n. and m. (Hml. S. 20, 67).
Entry preview:

Þú ætýwest þínra honda dolh and þínre sídan and þínra fóta, Angl. xii. 510, 14. a boil, tumour Se lǽce sceolde ásceótan ꝥ geswell . . . heó gewát of worulde on þám þriddan dæge syððan se dolh wæs geopenod, Hml. S. 20, 67.

ge-týd

Entry preview:

Se getýda lǽce ðæs heofonlican lǽcedómes, ðæt wæs Sc. Paulus peritus medicinae coeleslis Apostolus, Past. 397, 15. Þæt getydde imbuta, Wülck. Gl. 250, 15. Heó wæs getyddre on þǽre Godes ǽ, Hml. A. 127, 359. On Godes ǽ seó getýdeste fǽmne, 135, 655.

wincian

(v.)
Grammar
wincian, p. ode

to winkmake a signto close the eyesblink

Entry preview:

Lamena hé is lǽce, leóht wincendra (winciendra, v.l.), dumbra tunge, Salm. Kmbl. 156; Sal. 77

for-dǽlan

(v.)
Grammar
for-dǽlan, p. de; pp. ed

To deal outexpenddispensāreerŏgāre

Entry preview:

To deal out, expend; dispensāre, erŏgāre Seó fordǽlde on lǽcas eall ðæt heó áhte quæ in mĕdĭcos erogāvĕrat omnem substantiam suam, Lk. Bos. 8, 43

biter

(adj.)

painfulacrimonious ill-natured

Entry preview:

Ðonne se lǽce bietre wyrta déð tó hwelcum drence, . . . ðonne bið se deáðbǽra wǽta ofslægen mid ðǽm biteran drence, Past. 303, 12-17. Bitrum rancidis, Wrt. Voc. ii. 118, 62. bitter to the mind, painful Þá geogoðlustas him swíþe bitere þencaþ, Bl.

Linked entry: biter-nes

seón

(v.)
Grammar
seón, (from síhan); p. sáh, pl. sigon; pp. sigen (cf. león), seowen (v. á-seowen,
    Lchdm. ii. 26, 11
), siwen (v. á-siwen, Lchdm. ii. 124, 14), seón (v. bi-seón. Exon. Th. 67, 13; Cri. 1088).
Entry preview:

Ðæt se lǽce sceolde ásceótan ðæt geswell; ðá dyde hé swá, and ðǽr sáh út wyrms, Homl. Skt. i. 20, 64. Wið seóndre exe, Lchdm. iii. 70, 20. Wið seóndum geallan, Lchdm. ii. 314, 7, 10. Wið seóndum ómum, 102, 9.