ofer-gitol
Forgetful, oblivious
Entry preview:
Forgetful, oblivious Ne eom ic ofergitol (-gittul, Ps. Th.) non sum oblitus Ps. Spl. 118, 61: 9, 19 : 9 second, 13. Ofergittol, Ps. Th. 118, 41. Worda ðínra ofergittul, 118, 15. Ofer-gyttol, 118, 43. Ne sý ofergyttol ac gemyndig, R. Ben. 24, 1. Ná ofergeotol
Linked entry: ofer-geotol
a-gyldan
To pay ⬩ render ⬩ repay ⬩ requite
Entry preview:
To pay, render, repay, requite Ic agylde reddo, Ælfc. Gr. 28, 8; Som. 33, 5. Ðæt ic mín gehát agylde ut reddam vota mea, Ps. Th. 60, 6. Ðú agyldest ánra gehwylcum wyð weorc heora tu reddes unicuique juxta opera sua, Ps. Spl. 61, 11. Drihtne ðú agyltst
maga
Powerful ⬩ strong ⬩ a powerful person
Entry preview:
Powerful, strong, a powerful person Ic lǽre ǽlcne ðara ðe maga sí I advise every one that is powerful, Shrn. 163, 12. Ne derige se maga ðam unmagan let not the strong injure the weak, L. I. P. 7; Th. ii. 314, 1. Se maga and se unmaga ne mágon ná gelíce
ge-sceapennys
A creation, creating, formation ⬩ creātio
Entry preview:
A creation, creating, formation; creātio God geswác ðære niwan gesceapennysse God ceased from the new creation, Boutr. Scrd. 17, 17. On ðæs mannes gesceapennysse in the creating of man, 19, 7. Se man ðe deófle ge-efenlǽcþ se biþ deófles bearn, ná þurh
Linked entry: ge-scapennys
ealling
Entry preview:
Ne inlíhteð ná ealling (alning, simle v. l.) se wítedómes gást þá mód þǽra wítegæna prophetiae spiritus prophetarum mentes non semper irradiat, Gr. D. 146, 8: 280, 10. Hé wolde ealling (alning, v. l.) beón betweoh earfeðum, and hé symble lufode þá geþyldu
murcnung
Entry preview:
Wearð ðá micel morcnung and ormǽte wóp, Ap. Th. 6, 9. Murcnunge yfel ná ætíwe ne murmurationis malum appareat R. Ben. I. 64, 17. Se fæder forwearð on móde and seó módor mid murcnunge wæs fornumen, Hml. S. 2, 105. Þíne eáran áwend fram fúlre sprǽce and
rodor-líc
of the firmament ⬩ celestial ⬩ heavenly
Entry preview:
of the firmament (v. rodor, I) Se roderlíca ethereus, Wrt. Voc. ii. 144, 25. Firmamentum is ðeós roderlíce heofen mid manegum steorrum ámétt, Lchdm. iii. 254, 8. Hí ( Enoch and Elias) sind genumene tó lyftenre heofenan, ná tó rodlícere, Homl. Th. i.
hearmian
To harm, hurt, injure ⬩ calumniari ⬩ to afflict, grieve ⬩ to be annoyed
Entry preview:
To harm, hurt, injure Gif preóst óðerne un-warnode lǽte ðæs ðe hé wite ðæt him hearmian wille if a priest leave another unwarned of that which he knows will harm him, L. N. P. L. 33; Th. ii. 294, 26: Lchdm. iii. 202, 33. Gif ðú hine forgitst hit hearmaþ
ge-lícnes
Entry preview:
Add: the quality of being like or equal Swá micel gelícnys is on ðyssere Hálgan Ðrynnysse, þæt se Fæder nis ná máre þonne se Sunu on ðǽre godcundnysse, ne se Sunu nis ná máre þonne se Hálga Gást; ne nán heora án nis ná lǽsse þonne eall seó Ðrynnys, Hml
heofone
Entry preview:
Heaven Heofone næs ná ǽr ǽrðan ðe se ælmihtiga wyrhta hí geworhte on anginne heaven was not before the almighty workman wrought it in the beginning, Hexam. i; Norm. 4. Heofenan ríce the kingdom of heaven, Homl. Th. i. 68, 2: 58, 4. God gesette hig on
án-wille
Entry preview:
Ánwille pertinax. An. Ox. 2955 : Wrt. Voc. ii. 67, 39: rigidus, 93, 29. Yfele ánwille male pertinax, Germ. 388, 14. Swá ánwille þæt him leófre bið þæt hé lybbe ǽfre be his ágenum dihte, Ælfc. T. Grn. 20, 7: Prov. K. 8. Ánwille pervicaci, Germ. 393,
cuma
Entry preview:
Se áwerigda cuma Antecríst núget hider on middangeard ne cóm, Bl. H. 117, 33. Cymð sió blis seldhwanne, suelce hió sié cuma oððe elðeódig quasi peregrina veniens laetitia, Past. 313, 24. Hé cwæð, 'cuma,' for ðan ðe wé ealle sind cuman on ðisum lífe, and
eádgian
Entry preview:
Substitute: <b>eádgian,</b> eádigian, eádigan; p. ode. to make happy Hand unhál wíf seó þe ná eádigað wer hyre manus debilis mulier quae nan beatificat uirum suum, Scint. 224, 4. to bless, enrich with something (gen. ) Sé þe eádgað ús siges
eald-wita
Entry preview:
Substitute: An elder, senior, principal person. v. wita, Presbiter is mæssepreóst oððe ealdwita; ná ðæt ǽlc eald sý presbiter is priest or senior; not that each is old in years, Ll. Th. ii. 348, 20. Mé sǽde sum árwyrðe mæssepreóst, þæt him sǽde sum ealdwita
freó-sceatt
Entry preview:
Property entirely at the owner's disposal, property of which the owner has absolute possession Ná þá áne þe freó synt, ac gyt má þá þe ǽhtborene synt and óþera manna freósceattas (freó sceattas?) and for þám ánum foroft gefreóde not those only that are
Linked entry: freó
fugel-cynn
Entry preview:
Add: a kind or species of birds On ðǽre dúne bið ꝥ fugelcynn þe grifus hátte . . . On þǽre ylcan stówe byð óðer fugelcynn fénix hátte mons ubi est griphus auis . . . In eo etiam monte est auis faenix, Nar. 39, 1-3. On culfran híwe . . . On bócum is gerǽdd
lof-georn
Entry preview:
Add: in a good sense, eager to deserve praise, B. 3183 (in Dict. ). in a bad sense, ostentatious, boastful Se seofoða leahter is iactantia gecweden, ꝥ pound; is ýdel gylp; ꝥ is ðonne se man bið lof-georn and mid lícetunge færð, and déð for gylpe gif
ofer-lecgan
Entry preview:
to lay over, above, or upon something else Oferlecgan ꝥ lín þám weófode superponant linteum altari, Angl. xiii. 428, 899. to cover the surface of a thing with something Oferlege mid wulle, Lch. ii. 200, 7. Oferlecge mid línene cláðe, 182, 4. to affect
wáclíce
weakly ⬩ feebly ⬩ poorly ⬩ meanly ⬩ cheaply
Entry preview:
weakly, feebly Wáclíce enerviter Wrt. Voc. ii. 29, 32: enerviter, turpiter, 143. 56. poorly, meanly, cheaply Eówer reáf ne beó tó ranclíce gemaeod, ne eft tó wáclíce, ac werige gehwá swá his háde tó gebyrige, L. Ælfc. C. 35; Th. ii. 358, 7. Gehwam sceamaþ
weá-mód
Angry, wrathful, choleric, passionate
Entry preview:
Angry, wrathful, choleric, passionate Se ðe wǽre weámód, weorðe se geþyldmód, ulfst. 70, 7.W Ne réce ðú ná weámódes wífes worda you are not to care for an angry woman's words, Prov. Kmbl. 48. Ða weámódan and ða grambǽran iracundi, Past. 40; Swt. 289,