Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hrǽw

Entry preview:

Rǽwe (reáwe, Hpt. Gl. 441, 14) cadaueri, An. Ox. 1480. [Geed]cuced rǽw (reáw, Hpt. Gl. 458, 45)rediuiuum cadauer, 2213. Rǽw (ræáw, Hpt. Gl. 518, 23) funera, 4871. Fore þám wyrmum þe of þám hreáwum (hreáwe, v. l. ) creópað, Gr. D. 302, 19.

rǽsan

(v.)
Grammar
rǽsan, p. de
Entry preview:

Rǽsed eode impetu abiit, Mt. Kmbl.

Linked entry: on-rǽsan

restan

(v.)
Grammar
restan, ;p.; te

To restto cease from toil, be at restto rest on a couch, to sleepto rest in death, lie dead, lie in the graveto remain unmoved; or; undisturbed, be stillTo rest one's selfof cessation from toil

Entry preview:

Ðonne hé reste hine, ðonne wæs his seó æþeleste ræst on nacodre eorþan, Cd. Th. 95, 25; Gen. 1584

Linked entry: ræstan

fæderen-cyn

(n.)
Grammar
fæderen-cyn, fædren-cyn, -cynn, es ; n. [cyn a race, kin]

A paternal kin or race păternum gĕnus

Entry preview:

A paternal kin or race; păternum gĕnus Hiera ryht fæderencyn [fædrencynn, Th. 87, 14, col. 1] gǽþ to Cerdice their direct paternal kin goes to Cerdic, Chr. 755 Th. 86, 14, col. 1. We areccan ne mágon ðæt fædrencynn we cannot tell the paternal kin, Exon

mán-cynn

(n.)
Grammar
mán-cynn, (?) an evil race. v. mann-cynn;
2 (last passage).

rísan

(v.)
Grammar
rísan, p. rás; pp. risen (different word from preceding?)
Entry preview:

To seize, snatch away, carry off Benjamin is rísende wulf lupus rapax, Bd. 1, 34; S. 499, 27. Se rísenda rabula, Wrt. Voc. ii. 88, 68. Ðære rísendan rapaci, 79, 83. Wulfas rísænde ł woedende lupi rapaces, Mt. Kmbl. Rush. 7, 15

ge-leómod

(v.)
Grammar
ge-leómod, -leómad; part. [leóma a ray of light]

Rayedfurnished with raysrădiātus

Entry preview:

Rayed, furnished with rays; rădiātus Comētæ synd geleómade [MSS. R. P. L. geleómode] comets are furnished with rays, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 16, 20; Lchdm. iii. 272, 4

Linked entry: -leómod

ge-rípan

(v.)
Grammar
ge-rípan, p. -ráp, pl. -ripon; pp. -ripen

To reapmĕtĕre

Entry preview:

To reap; mĕtĕre Hie heora corn geripon they reaped their corn, Chr. 896; Th. 172, 32, col. 2. On ðæt gerád ðe he ǽlce geáre gerípe on the condition that each year he reap, Cod. Dipl. ii. 398, 21

Linked entry: rípan

cyne-wirþe

(adj.)
Grammar
cyne-wirþe, adj.
Entry preview:

Royal, noble Kynewyrðe rǽd hyt ys geþúht and trumlic, Angl. viii. 308, 33

on-stépan

(v.)

to raise

Entry preview:

to raise Onstép mínne hige in gearone rǽd, Exon. Th. 454, 25; Hy. 4, 38

rudian

(v.)
Entry preview:

Him an rǽd hiów rudaþ on þám ricge

út-scytling

(n.)
Grammar
út-scytling, es; m.

A stranger

Entry preview:

A stranger Mid útscytlinge ne dó ðú rǽd cum extraneo ne facias consilium, Scint. 200, 4

Linked entry: scytling

fýr-leóma

(n.)
Grammar
fýr-leóma, an; m. [leóma a ray of light, beam]

A fire-beamigneus splendor

Entry preview:

A fire-beam; igneus splendor Fýrleóma stód geond ðæt atole scræf a fire-beam stood through that horrid den, Cd. 216; Th. 272, 32; Sat. 128

geofan

(v.)
Grammar
geofan, p. geaf, pl. geáfon; pp. gifen

To givedare

Entry preview:

To give; dare Nymþ ðú me rǽd geofe unless thou mayest give me counsel, Ps. Th. 58, 1: 118, 72

a-rinnan

(v.)
Grammar
a-rinnan, p. -ran, pl. -runnon; pp. -runnen

To run outpass byto disappeareffluerepræterire

Entry preview:

To run out, pass by, to disappear; effluere, præterire Ðæt sý [MS. sie] cwide arunnen that the word be run out, Salm. Kmbl. 960; Sal. 479

cyn-ren

(n.)
Grammar
cyn-ren, cyn-ryn,es; n. [cyn a kindred, race, nation, family, generation; ren, ryn a course]

A family course, family, generation, kind, nation, posteritygeneratio, genus, natio, progenies, propago

Entry preview:

A family course, family, generation, kind, nation, posterity; generatio, genus, natio, progenies, propago He forlét his ríce and his cynren he left his country and his family, Bt. 38, 1; Fox 194, 27. Cynren generatio, Wrt. Voc. 72, 49. Ðis ys Thares

riht-wirþe

(adj.)
Grammar
riht-wirþe, adj.
Entry preview:

Fultuma mé þæt ic simle þone rǽd árædige ðe þé lícwyrðe sí, and mé for þám lýfum best and rihtwyrðost sí, Solil. H. 13, 25

gold-fyll

(n.)
Entry preview:

gold-leaf, gold-foil Him an rǽd hiów rudaþ on þám ricge goldfylle (-felle [ in a later MS. ], 476, 58) gelíc glitonaþ Fénix, E. S. viii. 478, 61. (?)

Linked entry: gold-fell

rǽdere

Entry preview:

Add Rǽdere geornfull má tó gefyllenne þe hé rǽd þænne tó witenne hræd ys lector strenuus potius ad complendum quę legit quam ad sciendum promptus est, Scint. 219, 16

be-beódendlíc gemet

(n.)
Grammar
be-beódendlíc gemet, beódendlíc gemet, es ; n.

The imperative moodmodus imperativus

Entry preview:

The imperative mood; modus imperativus Ðæt óðer modus is imperativus, ðæt is bebeódendlíc ; mid ðam gemete we hátaþ óðre menn dón sum þingc, oððe sum þingc þrówian, - Rǽd ðú lege, rǽde he legat, beswing ðis cild flagella istum puerum, sí he beswungen