BEORGAN
cum ⬩ To save ⬩ protect ⬩ shelter ⬩ defend ⬩ fortify ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servare ⬩ salvare ⬩ ⬩ custodire ⬩ tueri ⬩ parcere ⬩ To defend ⬩ secure ⬩ guard against ⬩ avoid ⬩ defendere ⬩ arcere ⬩ cavere ⬩ vitare
Entry preview:
cum dat. To save, protect, shelter, defend, fortify, spare, preserve; servare, salvare, custodire, tueri, parcere Beorh ðínum feore salva animam tuam Gen. 19, 17. Woldon feore beorgan they would save their lives Andr. Kmbl. 3075; An. 1540. Beorh me,
mése
Entry preview:
Add: a table at which a meal is taken Ðæs abbodes mýse sceal á beón gemǽne þearuum and elþeódegum mannum, R. Ben. 93, 3. Sý hé áscyred fram gemǽnre mýsan þigene suspendatur a mensa, 49, 15. Fram meósan and fram geférǽdene a meme consortio, R. Ben. I.
ge-lífan
Entry preview:
Take here <b>ge-léfan</b> in Dict., and add: absolute, to exercise faith Ne ondrǽd þú ðé, gelýf (geléf, L., giléfes, R.) for án, Mk. 5, 36. 'Gif þú gelýfan (geléfe, L. R.) miht, ealle þing synd gelýfedum (ðǽm geléfes credenti, L. R.) mihtlice
þan
Entry preview:
then, from that time, after that Wæs wyrd ungemete neáh ... nó þon lange wæs feorh æþelinges flǽsce bewunden, Beo. Th. 4838; B. 2423. [Goth. þan : O. Sax. O. Frs. O. L. Ger. þan.] so, as Wiþ ðæs ic wát ðú wilt higian þon ǽr þe ðú hine ongitest towards
fandung
trial ⬩ testing ⬩ trial ⬩ experiment
Entry preview:
Add: trial, testing Óðer is costnung, óðer is fandung. God ne costnað nǽnne mannan; ac hwæðere nán man ne cymð to Godes ríce, búton hé sý áfandod; for ðí ne sceole wé ná biddan þæt God úre ne áfandige, ac wé sceolon biddan þæt God ús gescylde, þæt wé
ge-cnáwan
Entry preview:
Add: to recognize, identify an object Mid ðám þe ꝥ mód wiþ his bewende, ðá gecneów hit swíþe sweotele his ágne módor, Bt. 3, 1; F. 4, 29. Eft hine gecneów óðer þínen, Mk. 14, 69. Beheóld hé hí and gecneów hí be hyre wlite, Hml. S. 30, 363. Hélias cóm
geond
Entry preview:
Add: marking position, yonder, away there Hér hí synd full gehende geond on Célian dúne here they are quite close away there on the Celian hill, Hml. S. 23, 305. Hí synd hér geond on þám scræfe æt Célian dúne, 734. Gyf Wealh Englis(c)ne man ofsleá, ne
ge-efesian
To cut in the form of eaves ⬩ to round ⬩ shear ⬩ clip ⬩ crop ⬩ tondēre
Entry preview:
To cut in the form of eaves, to round, shear, clip, crop; tondēre Ne he næs geefesod ne bescoren he was not clipped nor shorn, Homl. Th. ii. 298, 20. Ic næs nǽfre geefsod ne nǽfre bescoren ferrum nunquam ascendit super caput meum, Jud. 16, 17
antefn
Entry preview:
Add: — Bútan antefene (-ifene, v.l.), R. Ben. 37, 7. Gesungennum antefne, Angl. xiii. 403, 550. Cweþan þæne antefn, 422, 811. Þæt hý ne beginnen náðer ne sealm ne antefene (-efen, v. l. ), R. Ben. 49, 5. Sealmas and antefenas, 39, 7. Antéfnas, Angl. xiii
bisceopian
To confirm ⬩ confirmare
Entry preview:
Retain only: To confirm; confirmare, Ne hine (one not knowing the Creed and Pater noster) mon fulluhte fullian ne móste, ne biscopian, Ll. Th. ii. 418, 36. Se biscop is geset tó máran bletsunge ðonne se massepreóst sý, ꝥ is ... men tó biscopienne, 378
feþe-leás
Entry preview:
Sum deáf man and féþeleás, ofer þone man becóm godcund wracu . . . Ꝥ hé ne meahte ne gehýran ne gangan. Ac hé gecreáp in þæs eádgan Berhtinus ciricean . . . Þá meahte hé gehýran and gangan, Shrn. 126, 22. For 'Footless' substitute: Without the power to
sceþ-wræc
Entry preview:
Substitute for the passage Eálá hú swíþe eádge wǽron þá æþelan cennend(ẹ) Sancte Ióhannes, þǽm ne sceþede nǽnig scyld þisse sceþwracan worlde, ne hié nǽnigo firen ne gewundode beati, quos in saeculo isto aliqua culpa non percutit, nullum vulnerat crimen
on-hagian
To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience
Entry preview:
To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience Eádig byþ se ðe ðam þearfan gefultumaþ, gif hine tó onhagaþ ( if it be in his power ); gif hine ne onhagaþ, ðonne ne lícaþ him his earfoþu, Ps. Th. 40, 1.
wiþer-cweþness
Contradiction
Entry preview:
Contradiction Hine mon ne cnysð mid nánre réðnesse ne nánre wiðercueðnisse (-cwed-, Cote. MSS.) quem nulla asperitas contradictionis pulsat, Past. 19; Swt. 143, 20
Linked entry: -cweþness
for-tredan
Entry preview:
Contrivit geþrǽste minuit fortræd, Wrt. Voc. ii. 134, 80. Ꝥte hiá ne fortrédon (-un, R.) hine ne compremerent eum, Mk. L. 3, 9. Add
wæfer-geornness
Eagerness to see sights
Entry preview:
Eagerness to see sights Mæssepreóstas ne sceolon fremdra manna túnas, ne hús, for nánre waefereornnysse sécan, L. E. I. 13; Th. ii. 410, 19
ang-sumnes
Entry preview:
Add: distress of body Hé (Herod when dying) mid ormǽtre angsumnysse wæs gecwylmed, Hml. Th. i. 88, 5. Sume hí cuwon heora gescý for ðǽre micclan angsumnysse ðæs hátan hungres, 404, 6. Mislice angsumnyssa hé forbær, ðá ðá hé næfde ne bigleofan, ne hǽlðe
wyrd
What happens ⬩ fate ⬩ fortune ⬩ chance ⬩ fate ⬩ the otherwise than humanly appointed order of things ⬩ one of the Fates ⬩ fate ⬩ fortune ⬩ an event ⬩ an event ⬩ occurrence ⬩ circumstance ⬩ incident ⬩ fact ⬩ what happens to a person ⬩ fate ⬩ fortune ⬩ lot ⬩ condition ⬩ fate ⬩ death ⬩ chance ⬩ accident
Entry preview:
What happens, fate, fortune, chance. the word is used to gloss the following Latin words Casibus wyrdum, Wrt. Voc. ii. 85, 1 : 18, 29 : 81, 45. Eventus wyrd, 75, 61 : 30, 71. Fati wyrde oððe gegonges, 33, 65. Fata wyrde, 94, 6. Fatis wyrdum, 37, 54.
Linked entry: weord
nǽgen
Entry preview:
nægen = ne mægen
mearc-stede
Desolate ⬩ border-land
Entry preview:
Desolate, border-land Saga mé from ðam lande ðǽr nǽnig fira ne mæg fótum gestæppan ... Hé on ðam felde geslóg xxv dracena,.. forðan ðás foldan ne mæg fira ǽnig, ðone mearcstede, mon gesécan, fugol gefleógan, ne ðon má foldan neát, Salm. Kmbl. 418-436