Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-yflian

(v.)
Grammar
ge-yflian, p. ode, ede; pp. od, ed.

to injureto become ill

Entry preview:

Næs heora neáta nán geyfelad jumenta eorum non sunt minorata, Ps. Th. 106, 37. Mið fræceðo geyfled contumelia adfectos, Mt. Kmbl. Lind. 22, 6. to become ill Hine geyflade he fell sick, Th. Chart. 272, 29.

Linked entry: yfelian

wóhlíce

(adv.)
Grammar
wóhlíce, adv.

Wronglyunjustlyperverselywickedly

Entry preview:

cwæð ðæt wurde wólíce swá getúcod, Homl. Skt. i. 21, 276. Nú dó wé swýðe wólíce, gif wé ne wurðiaþ God, 13, 180: 17, 233 : Wulfst. 105, 9 : Homl. Ass. 29, 264: 102, 6

clifian

(v.)
Entry preview:

Of þám hege þe fæste on clifode (clyf-, v. l. ), 25, 12. cleofode on ðǽre eorðan and ne mihte ná onstyrian his fét tó gánne, 224, 22. Cleofede lentesceret, An. Ox. 3108. On cleofode, Wrt. Voc. ii. 50, 24.

ge-máhlíce

(adv.)
Grammar
ge-máhlíce, <b>ge-máglíce, ge-málíce</b>
Entry preview:

bæd gemáhlíce Paulum ꝥ hine gehǽlde, Hml. S. 29, 53. Þá þearfan swýðe gemáhlíce (importune) bǽdon ꝥ se biscop him sum þing syllan sceolde. Gr. D. 63, 30 Sum fugel swíþe gemáglice (importune) gefeól on þæs hálgan mannes andwlitan, 100, 20

hǽþen-nes

Entry preview:

monige wæs gecígende fram hǽþenesse (hǽðennesse, v. l.) and fram gedwolan heora lífes multos ab errore reuocans, 5, 11; Sch. 611, 5. people among whom (or district in which) heathenism prevails: — Wit begétan ðás béc æt haeðnum herge mid uncre claene

Linked entry: hǽþen-dóm

a-hefan

(v.)
Grammar
a-hefan, p. -hefde; pp. -hefed

To heave uplift upraiselevareelevareextender

Entry preview:

He ahefde upp his hand extendit manum, Ex. 17. He ahefde up he lifted up, 14, 27

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe wunode ꝥ bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

þurh-seón

Entry preview:

þurhseah swá þone preóst for ðon gesealdne deófle, gif gedyrstlǽhte ꝥ underféngce ðone hálgan sácerdhád perspexit hunc clericum idcirco diabolo traditum, ne ad sacrum ordinem auderet accedere, Gr. D. 136, 6. Add

up

(adv.)
Grammar
up, (úp?), upp; adv.
Entry preview:

Com ǽrest upp on Westseaxum primum Gevissorum gentem ingrediens, 3, 7; 529, 9. wæs ádrifen ðæt com up on Frysena land pulsus est Fresiam, 5, 19; S. 639, 20. Be ciépemonna fóre up (upp, MS. H.) on londe, L. In. 25; Th. i. 118, 11 note.

Linked entries: a-hefednes up-ness upp

sócn

(n.)
Grammar
sócn, e; f.
Entry preview:

And séce swylce sócne swylce séce, ðæt ne sý his feores wyrðe bútan swá feola nihta swá wé hér cwǽdon, L. Ath. iv. 4; Th. i. 224, 2. Be ciricena sócnum.

Linked entry: fird-sócn

rýmett

Entry preview:

Add fór þæt gewícode betwuh þǽm twám hergum þǽr þǽr niéhst rýmet hæfde for wudufæstenne ond for wæterfæstenne, Chr. 894; P. 84, 24. sylla rýmet tó sittenne det ei locum sedendi, R. Ben. I. 106, 9.

regol

(n.)
Grammar
regol, es; m.
Entry preview:

Benedictus nam ðone hálgan regol ðe mid his handum áwrát, Homl. Skt. i. 6, 66

Linked entry: regul

mann-slege

(n.)
Grammar
mann-slege, es; m.

Man-slayinghomicide

Entry preview:

Man-slaying, homicide Gif þeóf brece mannes hús nihtes and weorðe ðǽr ofslegen, ne síe ( the slayer ) ná mansleges scyldig. Gif æfter sunnan upgonge ðis déþ, biþ mansleges scyldig, and ðonne self swelte, L.

Linked entry: slege

níd-wyrhta

(n.)
Grammar
níd-wyrhta, an; m.

One who acts from necessityan involuntary agent

Entry preview:

One who acts from necessity, an involuntary agent Se ðe nýdwyrhta biþ ðæs ðe misdéþ, se biþ ðý beteran dómes symle wyrðe, ðe nýdwyrhta wæs ðæs ðe worhte, L. Eth. vi. 52; Th. i. 328, 23-25.

Linked entry: níd-dǽda

aad

(n.)

a pile

Entry preview:

a pile He mycelne aad gesomnode he gathered a great pile, Bd. 3, 16; S. 542, 22

bald-líce

(adv.)

boldlyfortiter

Entry preview:

boldly; fortiter He baldlíce beornas lǽrde he boldly exhorted the warriors, Byrht. Th. 140, 60; By. 311

Linked entry: ballíce

breodian

(v.)
Grammar
breodian, p. ode; pp. od
Entry preview:

To cry out; vociferari He breodaþ he cries out, Exon. 83 b; Th. 315, 8; Mód. 28

crisp

(adj.)
Grammar
crisp, adj.

CRISP, curly crispus

Entry preview:

CRISP, curly; crispus He hæfde crispe loccas he had curly locks Bd. 5, 2; S. 615, 30

Linked entry: cirps-loccas

ge-limpfull

(adj.)
Grammar
ge-limpfull, adj.

Fitsuitable

Entry preview:

Fit, suitable Ðæt he gedó ðisne weig gelimpfulran that he make this way better, Shrn. 163, 25

Linked entry: -limpfull

un-hered

(adj.)
Grammar
un-hered, adj.

Unpraised

Entry preview:

Unpraised Þeáh seó ánum gehered, ðonne biþ óþrum unhered, Bt. 30, 1; Fox 108, 15