ge-tǽcan
Entry preview:
man ne getǽce his getihtledan man fram him, Ll.
féðe
The power of going on foot ⬩ walking ⬩ going ⬩ motion ⬩ pace ⬩ făcultas pĕdĭbus eundi ⬩ ambŭlātio ⬩ gressus ⬩ passus
Entry preview:
He féðe ne sparode he spared not pace, 117; Th. 153, 6; Gen. 2534
Linked entry: an-féðe
freónd-scipe
FRIENDSHIP ⬩ amīcĭtia
Entry preview:
FRIENDSHIP; amīcĭtia Is nú swá hit nó wǽre freóndscipe uncer our friendship is now as it had not been, Exon. 115 a; Th. 443, 4; Kl. 25.
hwæt
Quick ⬩ active ⬩ vigorous ⬩ stout ⬩ bold ⬩ brave
Entry preview:
Nis mon ofer eorþan tó ðæs hwæt ðæt hé á his sǽfóre sorge næbbe there is no man on earth so bold as never to have anxiety for his journey on the sea, 82 a; Th. 308, 16; Seef 40.
mis-
wanting in likeness or unity ⬩ unlike ⬩ diverse ⬩ various ⬩ diverging from the usual course ⬩ erratic
Entry preview:
Hú ne sǽdon wé ðæt ðis andweaede líf nǽre nó ðæt héhste gód, forðam hit wǽre mistlíc (MS. Cott. mislíc), Bt. 34, 9; Fox 146, 17. Mistlíc promiscuum, mixtum, Hpt. Gl. 497, 5. Mistlíc bleó discolor, Wrt. Voc. i. 46, 35.
munuc
A monk
Entry preview:
Wé willaþ ðæt munecas regollícor libban ðonne hí nú ǽr ðisan on gewunan hæfdon, ix. 31; Th. i. 346, 27. Muneca gehwylc ðe úte sý of mynstre and regoles ne gýme... gebúge georne intó mynstre, v. 5; Th. i. 306, l. Be munuca cynne.
Linked entry: munec
tiber
Entry preview:
Hié Drihtne lác begen brohton; brego engla beseah on Abeles gield, cyning eallwihta, Caines ne wolde tiber sceáwian ( ad munera illius (Cain) non respexit Dominus, Gen. 4. 5), 60, 9; Gen. 979.
un-gecoren
unchosen ⬩ unselected ⬩ reprobate ⬩ evil
Entry preview:
Gif hé ðone ne mehte, ðonne namede him man six men and begéte ðara syxa ǽnne æt ánum hrýðere, i.e. if he could bring those to swear with him, that the claimant was satisfied with, there was no need to nominate persons from whom he was to choose; if he
Linked entry: ge-coren
wang-stede
Entry preview:
Cf. stede-wang)) Hæfde ðá se sæðeling in geþrungen carcerne néh, Andr. Kmbl. 1975 ; An.990
be-gíman
Entry preview:
Þá offringdagas wé ná ne begýmaþ. An. Ox. 40, 24, 37. Begýmað þisse gesetednysse, Ex. 12, 25. Þás niht sceolon Israhéla bearn begíman, 42. to observe, watch a person Hig begýmdon hine, Lk. 14, l
ge-manian
Entry preview:
Ne þurfon wé ná þæs wénan, þæt úre Drihten ús nelle þára leána gemanian, þe hé ús hér on eorðan forgyfen hafað, Wlfst. 148, 16: 261, 18. <b>IV a.
ge-recedness
Entry preview:
We ne wrítað ná mare buton þá nacedan gerecednisse, Ælfc. T. Grn. 23, 4. Swá swá gé rǽdað on eowrumgerecednyssum, Hml. S. 5, 177.
Linked entries: recenness reced-ness ge-reccedness
hæft-níd
Entry preview:
Drihten ne dyde þæt hé ús on hearde hæftnýd sealde non dedit nos in captionem, Ps. Th. 123, 5. Hæftnéd hefige, 125, 1. Þá graman hæftnéd, 84, 1. Hé hí on hæftnýd heán gesealde, 77, 61. On heaftneád and on þeówdóm, Angl. xi. 2, 51.
Linked entries: hæfte-neód hæft-néd
grénnes
Entry preview:
Hé wile forlǽtan dǽre lufan grénnisse, and forseárian on ðǽre ungeðwǽrnesse qui separantur a uiriditate dilectionis arefiunt, Past. 359, 15, Ne næfð ǽnig bóh grénnysse (printed spen-; uiriditatem ) gódes weorces, sé þe ná wunað on wyrtruman sóðre lufe
lyt-hwón
Entry preview:
Onwende hé his neb áweg lythwón, Lch. ii. 284, 16, of time Lytle huíle (modicum) geséne wére hine cuæð and eftsóna lythuón (modicum) ne uére geséne, Jn. p. 7, 14: Gú. 363. of extent, degree Hé lithwón hogode embe his sáwle þearfe, Hml.
þencan
Entry preview:
Add Oncnáw nú ꝥ hyt ðé lyt sceal fremian ꝥ þú tó þóhtest, Nic. 6, 38. <b>VI b.</b> add :-- Ðǽr heó hiræ lícaman ræstan þæncð where she intends her body to rest, C.D. iii. 360, 3.
up-weard
turned upwards ⬩ moving upwards.
Entry preview:
Nis ðæt gedafenlíc ðæt se módsefa monna ǽniges niþerheald wese, and ðæt neb upweard, Met. 31, 23. Hé ásette his sweord upweard and ðá hyne sylfne ofstang he placed his sword with the point up, and then stabbed himself, Shrn. 132, 10.
on-sægedness
the rite, act of sacrifice or offering ⬩ what is offered at the rite, a sacrifice, oblation
Entry preview:
Ic wille mildheortnesse næs onsægdnesse (-sægednesse, MS. A.), Mt. Kmbl. 9, 13. Aarone tó fylste tó ðám ǽlícum. onsægednyssum. Num. 18, 2. Onsægdnyssum and offrungum. Mk. Skt. 12, 33. Onsægdnessa cerimonias, Wrt.
Linked entries: á-sægdnes an-sægdnes sægedness on-segedness á-segendness
ge-þreán
To reprove ⬩ rebuke ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ constrain ⬩ compel ⬩ corripere ⬩ increpare ⬩ arguere ⬩ cogere ⬩ affligere ⬩ coartare ⬩ urgere ⬩ vexare
Entry preview:
He náhte his líchoman geweald ac he wæs mid godcundum mægene geþreád he had no power over his body, but was afflicted by the divine might, Blickl. Homl. 223, 12
Linked entry: þreágan
a-lǽtan
To let go ⬩ lay down ⬩ leave ⬩ give up ⬩ lose ⬩ renounce ⬩ resign ⬩ remit ⬩ pardon ⬩ deliver ⬩ sinere ⬩ abjicere ⬩ deponere ⬩ relinquere ⬩ remittere ⬩ condonare ⬩ relaxare ⬩ liberare
Entry preview:
To let go, lay down, leave, give up, lose, renounce, resign, remit, pardon, deliver; sinere, abjicere, deponere, relinquere, remittere, condonare, relaxare, liberare Ðæt ðú ne alǽte dóm gedreósan that thou wouldest not let thy greatness sink, Beo.