Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

druncennes

Entry preview:

Wínes druncennes and synlustas synt forbodene, næs meoloc ne cýse, Ll. Th. ii. 438, 17. Ðá ðe wódlíce drincað ... swá þ hí dwǽsiað for heora druncennyssum. ... Úre Hǽlend forbeád þá druncennysse, Hml. A. 6, 148. Gif ðá druncengeornan men heora druncennyssa

yfele

Entry preview:

Add: in a moral sense Ðæt ðín mód ne beó yfele besmiten ðurh ðá ýdelan spellunga, Hex. 48, 11. injuriously Ahab yfele wearð beswicen ( was misled to his destruction ) for Naboðes wínearde ðe hé wólíce genam, and hé hraðe feóll on gefeohte ofslagen

riht-híwa

(n.)
Grammar
riht-híwa, an; m.

A legitimate consort

Entry preview:

A legitimate consort Monige beóþ ðara ðe hié gehealdaþ wið unryhthǽmed and swáðeáh his ágenra ryhthíwena ne brýcþ swá swá hé mid ryhte sceolde multi sunt, qui scelera quidem carnis deserunt, nec tamen in conjugio positi usus solummodo debiti jura conservant

Linked entry: híwan

ge-þafian

(v.)
Grammar
ge-þafian, -þafigan, -þafigean; p. ode, ude; pp. od, ud [þafian to permit, allow, consent]

To favoursupportpermitallowadmitassentconsentagreeapproveobeysubmit tofăvēresustĭnēresĭnĕreadmittĕrepermittĕreassentīreconsentīreobēdīreconcēdĕre

Entry preview:

To favour, support, permit, allow, admit, assent, consent, agree, approve, obey, submit to; făvēre, sustĭnēre, sĭnĕre, admittĕre, permittĕre, assentīre, consentīre, obēdīre, concēdĕre Ðú deáþe sweltest gif ðú geþafian nelt módges gemánan thou shalt perish

Linked entry: þafian

cwedol

(adj.)
Grammar
cwedol, cwidol; adj. Ready of speech, talkative, eloquent
Entry preview:

Dicax, i. facundus, qui verbis jocatur in quamlibet rem, vel cwedel, Wrt. Voc. ii. 140, 11. Quedol dicam (-x?), quedole, dicas, 106, 48, 49. Ne sý nán tó þæs cwidol wíf ne tó þæs cræftig man þæt áwendan ne mæge word þus gecwedene, Lch. i. 402, 13. v.

Linked entry: cwidol

ge-anwealdian

(v.)
Grammar
ge-anwealdian, p. ode
Entry preview:

To exercise authority, bear rule over Deáð him furðor ne bið rýcsend ł ne gionwældiað (dominabitur), Rtl. 26, 33Sóðfæsto gionuældas folcum justi dominabuntur populis, 86, 36. Gean-wealdiaþ, Ps. L. 48, 15. Ne on sweorde heora geanwealdedan ( possede-runt

Linked entry: an-wealdian

sár-lic

Entry preview:

Add Him þúhte sárlic, gif hé ne gehulpe þám ástýptan wífe (him ofhreów ꝥ ástépede wíf, gif hé ne gehulpe hire sárlican dreórinysse, v. l.) dolor ne orbatae mulieri non subveniret, Gr. D. 18, 13. Him hreów his ꝥ sárlice anginn, and hine þá ná lengc áhwǽnedne

webbian

(v.)
Grammar
webbian, p. ode

To weave, contrive

Entry preview:

To weave, contrive Hé wróht webbade, Andr. Kmbl. 1343; An. 672. Gé inwitþancum wróht webbedon, Elen. Kmbl. 617; El. 309. Ne beó inwit tó leóf, ne wróhtas tó webgenne, ne searo to rénigenne, Blickl. Homl. 109, 29. [Webbon̄ or webbe clothe of lynnyne linifico

Linked entries: webbung webgian

scrift-sprǽc

(n.)
Grammar
scrift-sprǽc, e; f.
Entry preview:

Confession Gif deáþscyldig man scriftsprǽce gyrne, ne him man nǽfre ne wyrne, L. E. G. 5 ; Th. i. 168, 24 : L. C. S. 44 ; Th. i. 402, 4

cote

Entry preview:

Ne mæg nán wíf hire bóndan forbeódan ꝥ hé ne móte intó his cotan (-on, v. l. ) gelógian ꝥ ꝥ hé wille, Ll. Th. i. 418, 24. Add

níd-bád

Entry preview:

Add: figurative Hwæt, wé nú wǽron fægne þæt wé ne móston bedíglan on ússum scræfum, þæt hé ús ne swencte mid his mægnis nídbáðe, Mod. Philol. 1. 33

rówett

Entry preview:

Add: rowing Earma rówette lacertorum remigio, An. Ox. 5459. Wé ne mid segle ne mid rówette (róunesse, v. l. ) ówiht fremian mihton, Bd. 5, 1; Sch. 551, 16

ciric-sócn

Entry preview:

Substitute: going to church, attendance at church Þæt crístene men þæne egesan ǽfre ne dreógan þæt hý deófolgyld weorðian, for ðám ne fremeð ǽnig cyricsócn ǽfre ǽnigum þéra þe þæt óðer drýhð, Wlfst. 281, 5. Þeówetlingas weorces beón gefreóde wið cyricsócne

ge-stæppan

(v.)
Entry preview:

Add: p. stóp; pp. ge-stapen. of living creatures For hwí gesteppe ic ł gá ic quare incedo, Ps. L. 41, 10. Þá gestóp hé tó ánes wealles byge, Ors. 3, 9 ; S. 134, 19. Tó ðé gistepe ué ad te gradiamur. Rtl. 51, 9. <b>I a.</b> with cognate acc

ge-staþelfæstan

Entry preview:

Add: ge-staþelfæstian. of a material object, to fix firmly Neówe plant gestaðolfæstode (gesteaðulfestad, Ps. Srt.) novella stabilita, Ps. Vos. 143, 12. of a person. to fix in a position to be occupied Munuc gestaþolfæstan mæg abbod on máran þænne in

ge-þeáwían

(v.)
Grammar
ge-þeáwían, pp. od
Entry preview:

To form the habits or character of a person, educate Fæderas ic (St. Paul) manode þæt hí mid steóre Godes eges heora cild geðeáwodon (cf. patres, educate filios vestros in disciplina et correptione Domini, Eph. 6, 4), Hml. Th. i. 378, 23. ¶ ge-þeáwod

ge-mǽnan

(v.)
Grammar
ge-mǽnan, <b>. I.</b>
Entry preview:

to tell, say, mention a matter Þéh eów lytles hwæt swelcra gebroca on becume, þonne gemǽnað gé hit tó (v. tó; I. 5 f I þǽm wyrrestan tídum, and magon hié hreówlíce wépan if some little of such troubles come on you, then you talk of it as the worst times

of-stingan

(v.)

to wound or kill by a thrust, to stab, pierce

Entry preview:

to wound or kill by a thrust, to stab, pierce His ealdgefána sum hiene ofstang a Pausania occisus est, Ors. 3, 7; Swt. 118, 34. Hé hiene (the elephant) on ðone nafelan ofstang, 4, 1; Swt. 156, II. Hé (Pilate) hiene selfne ofstong sua se transverberans

Linked entry: of-stician

hreówan

(v.)
Grammar
hreówan, p. hreáw

To ruegrieve

Entry preview:

To rue, make sorry, grieve; often impers Him nán yfel ne hríwþ quam mala nulla contristant, Past. 53, 5; Swt. 417, 1. Hí hér syngiaþ and hit him nó ne hreówþ they sin in this world and are not sorry for it, 55, 2; Swt. 429, 17. Hreóweþ, Exon. 44 b; Th

fremian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Fremað proficit, An. Ox. 56, 347. Genóg frémað sufficit, Rtl. 191, 37. Fremet expedit, Kent. Gl. 605. Hú micclum fremige þǽre soðan lufe gebed, Hml. Th. i. 50, 35. Wið fýre fremiende contra ignem valens. Bd. 3, 10; Sch. 232, 16. with dat