Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

seáþ

(n.)
Grammar
seáþ, es; m.
Entry preview:

A pit, hole, well, reservoir, lake Seáþ lacus, Ælfc. Gr. 11; Zup. 79, 10: Ps. Spl. 7, 16: 27, 1: Mk. Skt. 12, 1: lacus, lacuna, Wrt. Voc. i. 54, 31: fovea, ii. 150, 10: Ps. Spl. 7, 16: 56, 9: puteus, Bd. 5, 12; S. 628, 16: cisterna, Wrt. Voc. ii. 24

scyndan

(v.)
Grammar
scyndan, scendan; p. de.
Entry preview:

intrans. To hurry, hasten Swá ðeós woruld fareþ, scúrum scyndeþ, Exon. Th. 469, 24; Hy. 11, 7. Brimwudu scynde, 182, 5; Gú. 1305. Scynde Gregorius in Godes wære, Menol. Fox 77; Men. 38. Scynde beaduþreáta mǽst tó hilde, Elen. Kmbl. 60; El. 30. Fǽge

týnan

(v.)
Grammar
týnan, p. de
Entry preview:

To teen, tine (v. Halliw. Dict.), close. to fence, enclose Me mæig on sumera týnan, Anglia ix. 261, 11. Gif ceotlas gærstún hæbben gemǽnne oþþe óðer gedálland tó týnanne, and hæbben sume getýned hiora dǽl, sume næbben, L. In. 42; Th. i. 128, 6. to close

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

To understand, perceive, know Ic gefréde oððe undergyte sentio, Ælfc. Gr. 30, 2; Zup, 190, 11. Ic undergyte perpendo, 28, 7; Zup. 181, 6. Gif folces man syngaþ þurh nytenyss[e] and his gylt undergit ( et cognoverit peccatum suum ), Lev. 4, 28. Fram hyra

un-hǽlu

(n.)
Grammar
un-hǽlu, indecl.: un-hǽl, e; f.

bad healthdiseasesicknessinfirmityunsoundnessmisfortunemishap

Entry preview:

bad health, disease, sickness, infirmity, of persons Se oferdrenc fordéð ðæs mannes gesundfulnysse and unhǽl becymð of ðam drence, Ælfc. T. Grn. 21, 38. Oferfyll bið ðæs líchaman unhǽl, Wulfst. 242, 4. Búton ðé unhǽl oððe yld derige, 247, 34. Ða diófla

Linked entries: hǽlu un-hǽl

wang-stede

(n.)
Grammar
wang-stede, es; m.
Entry preview:

a place in open country, a place For*-*lǽt of ðam wangstede (cf. stópon tó ðære stówe, on ða dúne up, 1428; El. 716) réc ástígan, Elen. Kmbl. 1584; El. 794: 2205; El. 1104. Stenc út cymeþ of ðam wongstede (cf. hé séceþ dýgle stówe under dún*-*scrafum

wergild-þeóf

(n.)
Grammar
wergild-þeóf, es; m.
Entry preview:

A thief whose wergild was paid as a punishmen for his crime [cf. Gif þeóf sié gefongen, swelte hé deáðe, oþþe his líf be his were man áliése, L. In. 12; Th. i. 110, 8] Be wergeldþeófes forefonge. Gif mon wergildþeóf geféhð, and hé losige ðý dæge ðám

west-dǽl

(n.)
Grammar
west-dǽl, es; m.
Entry preview:

a western part, the extreme western point Westdǽles Hesperiae Hpt. Gl. 466, 67. Manega cumaþ fram eástdǽle middangeardes, and fram westdǽle tó heofenan ríce . . . Þurh ða twégen dǽlas, eástdǽl and westdǽl, sind getácnode ða feówer hwemmas ealles middangeardes

Linked entry: eást-dǽl

wíte-dóm

(n.)
Grammar
wíte-dóm, es; m.

knowledgeprophecyforeknowledge

Entry preview:

knowledge derived from a superhuman source, prophecy, foreknowledge Wítedóm profetia, Kent. Gl. 1064. Se Godes wer ðurh wítedómes gást (per prophetiae spiritum ) ðone storm tówardne foreseah, Bd. 3, 15 ; S. 542, 4. Ðæt heó ðurh wítedómes gást ða ádle

wrídian

(v.)
Grammar
wrídian, wríþian; p. ode

To put forth shootsbe productivegrowflourish

Entry preview:

To put forth shoots, be productive, grow, flourish Þúfaþ and wrídaþ frutescit, Wrt. Voc. ii. 38, 13. literal, of vegetable growen Se aeþela feld wrídaþ, wynnum geblówen, Exon. Th. 199, 17; Ph. 27. On ðære eá ófre stód hreód and þíntreow and abies ðæt

Linked entry: wríþian

æt-speornan

(v.)
Grammar
æt-speornan, l. æt-spornan, -spurnan,
Entry preview:

and add; trans. To strike against Ætspearn conlidit, i. allidit , Wrt. Voc. ii. 134, 64. Þe lǽs ðe ðú æt stáne þínne fót ætspurne, Hml. Th. i. 516, 30. Þæt þú ne þurfe ðínne fót æt stáne ætspurnan, 166, 21. Ætspornan inpingere , Wrt. Voc. ii. 85 , 15

brycg

Entry preview:

Brygc pons , Wrt. Voc. i. 80, 50. Brícg, 54, 11. Hét Maxentius oferbricgian ðá eá mid scipum, and syððan ðylian swá swá óðre bricge . . . hé ne gemunde ðǽre leásan bricge þe hé álecgan hét, Homl. Th. ii. 304, 21-27. Þǽre bricce geweorc, C. D. B. iii

fen

mudmiredirtfen

Entry preview:

Add: mud, mire, dirt Fennes coeni, Wrt. Voc. ii. 21, 7. Fenne luto, An. Ox. 2, 435: Past. 277, 10. Hí ástódon . . . þe on ðám fænne (fenne, v. l.) ǽr lágon, Hml. S. 10, 22. Hé worhte fenn (lutum) of his spátle, and smyrede mid þám fenne ofer his eágan

for-cirran

(v.)
Grammar
for-cirran, p. de.

to turnavoidpervertsubvert

Entry preview:

Take here for-cyrran in Dict., and add: to turn (intrans.) aside from, get out of the way of, avoid Ǽghwylce yfele fótswaðu him ongeán cumende hé forbúgeþ, for ðon se yfela man hyne forcyrreþ, Lch. i. 318, 23. Barbarismum hig forbúgað, and eác barbara

Linked entries: for-búgan for-cyrran

ge-sǽlignes

Entry preview:

Add: hap, fortune, v. ge-sǽlig; I Wǽgendre gesǽlignesse fallentis fortunae, Wrt. Voc. ii. 146, 73. Gesǽlinesse fatu, An. Ox. 2627. Hwæt wilnast þú þonne ꝥ þú hæbbe æt swelcre gesǽlignesse? quid autem tanto fortunae strepitu desiderastis ? Bt. 14, 2 ;

Linked entry: sǽligness

ge-dwola

Grammar
ge-dwola, one who errs.
Entry preview:

Add: one who acts wrongly, a wicked person 'Wá dám ðe talað yfel tó góde, and gód tó yfele . . . Swilc gerihtwísiað þone árleásan for sceattum'. . . Eft cwæð Salomon be swilcum gedwolum : 'Hí (impii) blissiað on yfelnesse, ' Hml. Th. ii. 322 20, one

ge-þyldo

(n.)
Grammar
ge-þyldo, ge-þyldu; f. indecl.
Entry preview:

ge-þyld; f. Sió geðyld, Past. 218, 22. Forðám dóme his geðylde, 27, 21. Ꝥ mægn þǽre geþylde, Gr. D. 20, 16. Wundorlicre geþylde man, 283, 18. Tó ðǽre geðylde, Past. 222, 8. Ðá geðyld ðe is módur ealra mægena, 215, 19: 222, 25: 219, 13. Ðá geðylde ðe

ge-cunnian

(v.)
Entry preview:

Add: to try, test Hí gelýfdon him be eallum þám geþeódum, þeáh hí hyra gecunnian ne mihton crediderunt de omnibus linguis quas probare minime ualebant, Gr. D. 301, 1. (l a) to try maliciously, insidiously, to tempt :-- Gecunnedon of ðǽm gafel temtantes

ge-wuna

(adj.)
Grammar
ge-wuna, adj.
Entry preview:

Dele last reference, and add: of persons (or things personified), accustomed, used Ic mé, swá swá ic gewuna wæs, tó middes heora gemengde, Hml. S. 23 b, 372. Hý nán licgende feoh ne métton, swá hý ǽr gewuna (bewuna, v. l., cf. 16, where Thorpe prints

Linked entry: be-wuna

stæf

Entry preview:

Add Álecge þonne his wǽpna, and nime stæf him on hande, and gá bærfót, Ll. Th. ii. 286, 19. <b>I a.</b> an official staff, staff emblematical of office :-- Cóm ƀ and forneáh man sceolde tóbrecan his stæf (stef, v. l.), for ðan hé ne cúðe