Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cyrnel

(n.)
Grammar
cyrnel, cyrnl; gen.es; dat.e ; pl. nom. acc. cyrnlu; gen. cyrnla; n.

KERNEL, grainnucleus, granum a hard

Entry preview:

Cyrnel granum, Ælfc. Gl. 46; Som. 65, 8; Wrt. Voc. 33, 7. Nim ðone cyrnel ðe byþ innan ðan persogge take the kernel which is within the peach, Lchdm. iii. 102, 6.

Linked entries: cirnel cirnel

DRECCAN

(v.)
Grammar
DRECCAN, dreccean, drecan,ic drecce , drece, ðú drecest, drecst, he dreceþ, drecþ, pl. dreccaþ, drecceaþ; p. [drechede = drehde = ] drehte, dreahte, pl.drehton, dreahton ; pp. [dreched = drehed = dreht, dreaht] dreht, dreaht

To vex, afflict, trouble, torture, torment vexāre, affligĕre, tribulāre, turbāre, cruciāre

Entry preview:

Ic drece vexo, Ælfc. Gr. 24; Som. 25, 44. Ðeáh hine se ymbhoga ðyssa woruldsǽlþa wráðe drecce though the anxious care of these worldly goods severely afflicts him, Bt. Met. Fox 7, 108; Met. 7, 54: Homl. Th. i. 156, 21.

FEALO

(adj.)
Grammar
FEALO, fealu, feale; def. se fealwa; adj.

FALLOW, pale yellow or red coloured as withered grass or leaves, dusky, bay? flāvus, gilvus, fuscus

Entry preview:

], Ælfc. Gl. 79; Som. 72, 81; Wrt. Voc. 46, 38. Se fealwa holen the fallow or withered holly leaf, Exon. 114a; Th. 437, 19; Rä. 56, 10.

FÚL

(adj.)
Grammar
FÚL, adj.

FOULdirtyimpurecorruptrottenstinkingguiltyconvicted of a crimefœdusimmundussordĭdusobscœnusspurcuspūtĭdusfœtĭdusculpæ consciuscrīmĭne convictus

Entry preview:

Fúl wín spurcum vīnum, Ælfc. Gl. 32; Som. 61, 127; Wrt. Voc. 27, 54. Ic eom wyrslicre ðonne ðes wudu fúla I am viler than this rotten wood, Exon. 111 a; Th. 424, 33; Rä. 41, 48.

Linked entries: a-fúl FÚL fúl

irfe-numa

(n.)
Grammar
irfe-numa, an; m.

an heir

Entry preview:

One who takes an inheritance, an heir Ðes and ðeós yrfenuma hic et hæc heres, Ælfc. Gr. 6 ; Som. 5, 33. Mín inbyrdling biþ mín yrfenuma ...

Linked entry: -numa

LEÁF

(n.)
Grammar
LEÁF, e; f.

LEAVEpermissionlicense

Entry preview:

LEAVE, permission, license Leáf licentia, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 17. Lóciaþ ðæt ðiós eówru leáf ne weorðe óðrum monnum tó biswice videte, ne forte hæc licentia vestra offendiculum fiat infirmis, Past. 59, 6; Swt. 451, 32.

lencten

(n.)
Grammar
lencten, lengten, lenten, es; m.

SpringLent

Entry preview:

Spring, Lent Lencten ver: foreweard lencten vel middewærd lencten ver novum: æfterwærd lencten ver adultum, Ælfc. Gl. 95; Som. 76, 7, 12-14; Wrt. Voc. 53, 21, 26, 27.

Linked entry: lengten

leng

(n.)
Grammar
leng, e; f.

Lengthheightstature

Entry preview:

Length [of time or space], height, stature Mannes leng statura, Ælfc. Gr. 43; Som. 45, 4. Nǽfre ne sý se hálga eásterdæg gemǽrsod ǽr ðan ðe ðæs dæges lenge [lencge MS. P; lenge, MS.

méd-sceatt

(n.)
Grammar
méd-sceatt, es; m.

payment in reward of service donea rewardwagesfeepayment for service or favour expecteda giftpresenta bribe

Entry preview:

Ǽlc wóh for lyðran médsceatte gelǽtaþ tó rihte, Wulfst. 297, 26. Se man ðe bringþ médsceat ðam geréfan, se geǽrendaþ bet ðonne se ðe nǽnne ne bringþ, 238, 8. Gif hwá æt þeófe médsceatt nime, L. Ath. i. 17; Th. i. 208, 14.

racu

(n.)
Grammar
racu, e ; f.
Entry preview:

Ús ne segþ ná seó racu ( the narrative ), tó hwam hé hine sette, Ælfc. T. Grn. 19, 3 : Jud. Thw. 156, 10. Ðætte on Arones breóstum sceolde beón áwriten sió racu ðæs dómes ut in Aaron pectore rationale judicii imprimatur, Past. 13, 1 ; Swt. 77, 9.

Linked entry: eá-racu

gildan

(v.)
Grammar
gildan, geldan, gieldan, gyldan, ic gilde, gielde, gylde, ðú giltst, gieltst, gyltst, gilst, he gildeþ, gilt, gielt, gylt, pl. gildaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden; v.

To yieldpayrestorerequitegiverendermake an offering serveworshipredderesolveretribuereretribuererependererestituereservicecolere

Entry preview:

Ðæt ǽlc gulde óþrum edleán ǽlces weorces that each should render to another recompense for every work, Bt. 39, 1; Fox 212, 5: Bt. Met. Fox 27, 51; Met. 27, 26.

scip-here

(n.)
Grammar
scip-here, es; m.
Entry preview:

a collection of skips of war, a naval force, a fleet of war Sciphere classis, Ælfc. Gr. 9, 28; Som. 11, 56: Wrt. Voc. i. 73, 75: classica, ii. 131, 62. Flota, sciphere clasis, 14, 45.

geond

(prep.)
Grammar
geond, giond; prep. acc.

Through, throughout, over, as far as, among, in, after, beyondper, trans, inter, post, ultraκατά

Entry preview:

Geond gehwilce weras viritim, Ælfc. Gr. 38; Som. 41, 5. Hí ealle beweópon Aarones forðsíþ geond ðrítig daga they all mourned Aaron's death during thirty days, Num. 20, 29.

ge-mǽne

(adj.)
Grammar
ge-mǽne, adj.

Common, general, mutual, in commoncommuniscommunis, generalis, solituscommunis

Entry preview:

Gemǽne læs compascuus ager, Ælfc. Gl. 96; Wrt. Voc. 53, 54. Him eallum wǽron eall gemǽne erant eis omnia communia, Bd. 1, 27; S. 489, 15 : Jos. 8, 2. Unc sceal worn fela máðma gemǽnra to us two shall be a great many common treasures, Beo.

Linked entry: mǽne

stæppan

(v.)
Grammar
stæppan, steppan; p. stóp; pp. stapen
Entry preview:

To step, go, proceed Ic stǽppe gradior, Ælfc. Gr. 29; Zup. 185, 18. Gange se wífman tó birgenne, and stǽppe ofer ða byrgene ... Ðonne heó tó hyre hláforde on reste gá, ðonne cweþe heó: 'Up ic gange, ofer ðé stæppe,' Lchdm. iii. 66, 18-26.

swíþ-líc

(adj.)
Grammar
swíþ-líc, adj.
Entry preview:

God him sende swíðlíce ógan týn cinna wíta, Ælfc. T. Grn. 5, 18. of feeling, or emotion, intense, vehement Hé mid swíðlícum luste his lífes gewilnode, Homl. Th. i. 86, 19. On swíðlícre blisse in jubilo, Ps.

á-beran

Entry preview:

Add: with sense of movement, to bear off, bring, carry Se hwæl hine ábær tó Niniuéa birig, Ælfc. T. Grn. 10, 13. Mid ðý wé úre scyp fram ðám ýþum upp ábǽron ( exportaremus ), Bd. 5, 1; S. 614, 11.

be-hweorfan

Grammar
be-hweorfan, (-hwurfan, -hwyrfan).
Entry preview:

Ǽlc preósta æfter forðsíðe georne behweorfe and ne geþafige ǽnig unnit æt þám líce, Ll. Th. ii. 258, 12. Pilatus geþafode ðám ðegene ( Joseph ) þæt hé hine behwurfe. Hml. Th. ii. 260, 33. Hí móston his líc mid heora ðénungum behwurfan, i. 564, 13.

be-lífan

Entry preview:

Þæt þæt cucu beláf, Ælfc. T. Grn. 3, 29. Nán ne beláf cucu, Hml. S. 18, 141. Hé beláf þǽr gesund, 29, 251. Þá líchaman belifon ungederode, 4, 395. to die; belifen; pp. dead [cf. O. H.

bóc

(n.)
Grammar
bóc, g. béc, bóce, bóc; d. béc, bóc.

a booka documentregistercataloguea chariera bookvolumeliterary workpages

Entry preview:

Isaias hit on béc sette, Ælfc. T. Grn. 2, 22. Capitel gemyndelíce bútan béc gesǽd, R. Ben. 34, 1. On bœc in libro (Clementis ), Scint. 17, 16. On boec ðára salma, Lk. L. R. 20, 42. On Isaias béc (bóc L.), Lk. 3, 4; Mk. 12, 26.