Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fird-tiber

(n.)
Grammar
fird-tiber, (?), es; n.
Entry preview:

hostia, properly speaking army-sacrifice [the glosser might have had the idea which is expressed in the following passage: Dysne yrming (Mars) wurðodon þá hǽþenan, and swá oft swá hý fyrdedon oððe tó gefeohte woldon, þonne offrodon hý heora lác tó weorðunge

Linked entry: fyrd-tiber

ge-leccan

Entry preview:

Geleht lyftum, Met. 20, 98. to moisten the lips of a person, give drink to a person Gif hé hyne sylfne mid þǽm ǽspryngum Godes worda gelecð, and his mód mid þǽre swétnysse þæs gástlican gedrinces gefylleð, hé seleð þæs þonne dryncan his þyrstendum móde

lamb

Entry preview:

Swá swá lamb þonne hit man scyrð, Hml. Th. ii. 16, 21. Sceáphyrdes riht is ꝥ hé hæbbe . . . .i. lamb of geáres geogeðe, Ll. Th. i. 438, 23. Lombur scépa agni ovium Ps. Srt. 113, 4. Lomberu, 6. Lo[m]bra agnorum ii. 193, 1. .xx. lamba, C.

on-teón

(v.)
Entry preview:

to withdraw, pull away, extract Ðonne þû wîn habban wille, þonne dô þû mid þînum twâm fingrum swilce þû tæppan of tunnan onteón wille, Tech. ii. 120, 10. to pull apart, untie Gewunedon þá þwangas . . . of mycclum dæ̂le ontogone (un-, v. l.) magna ex

prica

Entry preview:

Seó tíd stent on feówer pricon, gyf ǽlcum geáre ǽnne prican, þonne gýt þǽr byð án tó láfe, 309, 2-4

tó-geagnes

Entry preview:

D. 343, 8. add: (c a) of reciprocal action, again, in return Þéh þe hit gelumpe ꝥ him hwilc man þe hine ne cúþe ongén cóme, and sé þonne wǽre gegréted, ꝥ hé forhogode tógénes grétan si quis illum fortasse nesciret, salutatus etiam resalutare despiceret

wiþer-breca

Entry preview:

Þeáh . . . ealle þá streámas hunige flówen, and him þonne ne sié ofer eorðan nǽnig wiðerbreca, Verc. Först. 114, 9. Þú slóge ealle wiþerbrecan mé percussisti omnes adversantes mihi, Ps.

bísgu

Grammar
bísgu, l. bisgu,

occupation ⬩ trouble

Entry preview:

and add: gen. u, e, a; an: occupation Þonne hí mid eorðlicum teolungum hí gebysgiað, þonne ne magon hí for ðǽre bysga smeágan embe þæs Hǽlendes menniscnysse, Hml. Th. i. 524, 16. Gif hwá for bisgan oftor ne mæge, Btwk. 194, 7.

ele

(n.)
Grammar
ele, es; m.
Entry preview:

Eles gecynd bið ꝥ hé beorhtor scíneþ þonne wex on sceafte, Bl. H. 127, 36. Oeles olei, Lk. L. 16, 6. Of ole de oleo, Mt. L. 25, 8. Mið ole (oele, R.), Mk. 6, 13. Seóþ on ele . . . dó þonne weax on ꝥ ele, Lch. ii. 234, 10.

má

(adv.)
Grammar
má, ; adv.
Entry preview:

Add: in or to a greater degree, extent, or quantity Hí forseóð hí selfe lǽs on þysum middanearde þá þe þæncað ꝥ hí sýn sylfe má góde þonne óðre men ut minus se in hoc mundo despiciant qui plus se ceteris aliquid fuisse meminerunt, Gr. D. 151, 27.

leóma

Entry preview:

Þonne se móna beó full, and his leóma ealne middaneard oferscíne, Angl. viii. 323, 6. Glitenode gelícnys þǽre Crístes róde breohtre þonne sunnan leóma, Hml. S. 30, 43. Úp ásprungum leóman exorto (solis) jubare, i. splendore, An.

med-micel

Entry preview:

Þonne ꝥ moód wile ymb his ágene þæncan, búton tweón hit gehweorfeþ þý medmáre tó his sylfes þearfe cum animus interiora appetit, ad haec proculdubio minor redit, Gr. D. 5, 7.

gang-dagas

Grammar
gang-dagas, Add:

days on which processions were made during which prayers for peace and prosperity were recited.

Entry preview:

Se móna on gangdagum ne mæg beón iungra þonne án and twéntig uihta eald, ne yldra þonne nigon and xxtig, Angl. viii. 324, 35. Geseah hé swýþe mycele weorud swylce on gangdagan. Vis. Lfc. 11.

furþor

local ⬩ to or at a more advanced point of progress ⬩ to a greater degree or extent ⬩ more thoroughly ⬩ completely ⬩ denoting superiority ⬩ denoting greater importance or significance, more ⬩ denoting excess, beyond ⬩ over and above ⬩ denoting transgression ⬩ denoting increase ⬩ denoting continued action ⬩ later

Entry preview:

Oft gé dyslice dǽd gefremedon . . . nǽfre furður þonne nú, El. 388.

norþ

(adv.)
Grammar
norþ, adv.
Entry preview:

Se winterlica móna gǽð norþor þonne seó sunne gá on sumera, Lch. iii. 252, 12. v. eást-, west-norþ

cólian

(v.)
Entry preview:

Wyrc swylc án lytel cicel . . . swá ðú hátost forberan mæge . . . þonne se cicel cólige, Lch. iii. 30, 21. Cólgendre frigenti, Angl. xiii. 38, 318. [ O. Sax. kólón.] Add

gemót-hús

(n.)
Grammar
gemót-hús, es; n.
Entry preview:

Forð on pápan holt súðweardne; þonne on ðæt gemóthús ( to the manere; ad manerium, later translations), C. D. B. ii. 246, 2

hwelp

(n.)
Entry preview:

Gyf þú on foreweardon sumera þigest hwylcne hwelpan þonne gýt ungeseóndne, Lch. i. 368, 26. Gif þú wille ꝥ wíf cild hæbbe, oþþe tife hwelp, ii. 172, 21 : Rä. 1, 16. Huoelpas (welpas, R. ), Mt. L. 15, 27.

pýtan

(v.)
Entry preview:

to push, poke, thrust, put out the eyes Gif þé slána lyste, þonne sete þú þínne winstran þúman on þínes lytlan fingres lið and pýt mið þínum scytefingre in þíne wynstran hand on þornes getácnunge þe hí on weaxað, Tech. ii. 124, 24.

sápe

Entry preview:

Ðonne þú sápan abban wille, þonne gníd þú þíne handa tógædere, Tech. ii. 126, 25. Mængc wiþ þá sápan and wiþ þæs æpples gor, Lch. iii. 36, 31. Add