be-seón
Entry preview:
<b>III a</b>. to observe, look at :-- Beseóþ gé hine, þonne hé . . . gá, Bd. 2, 2; Sch. 117, 11
martyr
Entry preview:
Þeós wyduwe is máre þonne martyre, Shrn. 151, 8. For Agnes ðingunga þínes mǽran martyres, Hml. S. 7, 322.
má
Entry preview:
Add: in or to a greater degree, extent, or quantity Hí forseóð hí selfe lǽs on þysum middanearde þá þe þæncað ꝥ hí sýn sylfe má góde þonne óðre men ut minus se in hoc mundo despiciant qui plus se ceteris aliquid fuisse meminerunt, Gr. D. 151, 27.
leóma
Entry preview:
Þonne se móna beó full, and his leóma ealne middaneard oferscíne, Angl. viii. 323, 6. Glitenode gelícnys þǽre Crístes róde breohtre þonne sunnan leóma, Hml. S. 30, 43. Úp ásprungum leóman exorto (solis) jubare, i. splendore, An.
med-micel
Entry preview:
Þonne ꝥ moód wile ymb his ágene þæncan, búton tweón hit gehweorfeþ þý medmáre tó his sylfes þearfe cum animus interiora appetit, ad haec proculdubio minor redit, Gr. D. 5, 7.
gang-dagas
days on which processions were made during which prayers for peace and prosperity were recited.
Entry preview:
Se móna on gangdagum ne mæg beón iungra þonne án and twéntig uihta eald, ne yldra þonne nigon and xxtig, Angl. viii. 324, 35. Geseah hé swýþe mycele weorud swylce on gangdagan. Vis. Lfc. 11.
bísgu
occupation ⬩ trouble
Entry preview:
and add: gen. u, e, a; an: occupation Þonne hí mid eorðlicum teolungum hí gebysgiað, þonne ne magon hí for ðǽre bysga smeágan embe þæs Hǽlendes menniscnysse, Hml. Th. i. 524, 16. Gif hwá for bisgan oftor ne mæge, Btwk. 194, 7.
ele
Entry preview:
Eles gecynd bið ꝥ hé beorhtor scíneþ þonne wex on sceafte, Bl. H. 127, 36. Oeles olei, Lk. L. 16, 6. Of ole de oleo, Mt. L. 25, 8. Mið ole (oele, R.), Mk. 6, 13. Seóþ on ele . . . dó þonne weax on ꝥ ele, Lch. ii. 234, 10.
furþor
Entry preview:
Oft gé dyslice dǽd gefremedon . . . nǽfre furður þonne nú, El. 388.
bogung
Ostentation ⬩ arrogance ⬩ boasting
Entry preview:
Swýðor begýman on bóunge ídeles gylpes þonne on árfæstum weorke ostentationi potius intendisse quam operi, Gr.
bót-wyrþe
Entry preview:
Æt nánum bótwyrðum gylte ne for-wyrce man máre þonne his wer, Ll. Th. i. 266, 12. Æt Bótwurðan þingan béte man mid .v. pundum, 340, 28. Substitute: That admits of expiation by the payment of bót; and add: —
beót-líce
threateningly ⬩ boast-ingly ⬩ vauntingly ⬩ arrogantly
Entry preview:
Gé beótlíce lǽtað, þæt gé máre magan, þonne hit gemet sý, Wlfst. 46, 15. Bóceras beótlíce habbað dǽlas . . . þæs ðe hig gylpað gelóme, Angl. viii. 317, 27
ge-stæððignes
Entry preview:
Gehwylc tó ðám Godes weorce efste — þæt þonne sý mid mycelre gestæþðignesse, 47, 14: 67, 15. Mid gestæþignesse and nó mid higeleáste, 68, 2
hód
Entry preview:
Ðonne þú cuglan habban wylle, þonne wege þú þínne earmellan and fóh tó þínum hóde, Tech. ii. 127, 17. Nim þú þé be þínum hode, 129, 4.
mancus
Entry preview:
Ǽgehwilcre sprǽce þe máre sý þonne . iiii. mancussas, Ll. Th. i. 154, 10. Án æstel on fíftegum mancessa (mon-, v. l. ), Past. 9, 1.
nafela
Entry preview:
Ðonne þG gyrder habban wylle, þonne sete þú þíne handa forewearde wiðneoþan þínne nafolan and stríc tó þínum twám hypum, Tech. ii. 119, 22.
racent-teáh
Entry preview:
Hé geband him sylfum þone fót mid íserne racenteáge and ðá racenteáge hé gefæstnode . . . tó ðon ꝥ him nǽre ná álýfed furður tó gánne þonne swá swá þǽre racenteáge længe áþened wæs . . .
bealcettan
to belch ⬩ to come forth ⬩ to utter
Entry preview:
Add: to belch Þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, Lch. ii. 192, 13. Hé sceal oft bealcettan, 236, 14. to come forth Of þríh balcetteþ (cum) de (sepulchri) tumba (pulvis) ebulliat, An. Ox. 1884. to utter Mín heorte bealcet good word, Ps.
norþ
Entry preview:
Se winterlica móna gǽð norþor þonne seó sunne gá on sumera, Lch. iii. 252, 12. v. eást-, west-norþ
geán-talu
Entry preview:
Gain-saying, contradiction, dispute, objection Gá þá oþræ v. hída forð mið . . . mid eallum þingum swá hit þonnæ stænt bútan ǽlcon geántalæ, Cht. Th. 587, 24. Búten alken géntale, 594, 11. Cf. . . . in vita mea.