wíf-mann
a woman ⬩ female
Entry preview:
a woman Wé lǽraþ ðæt ǽnig wífman neáh weófode ne cume ða hwíte ðe man mæssige, L. Edg. C. 45 ; Th. ii. 254, 3. Ðara manna sum wæs bescoren preóst, sum wæs lǽwede, sum wæs wífmon ( femina, ) Bd. 5, 12 ; S. 628, 35. Minutia hátte án wífmon, ðe on heora
Linked entry: wím-man
scip-bryce
Entry preview:
Ship-wreck, what comes ashore from wrecks Ic habbe gegeofen Ælfwine abbod intó Ramesége . . . scipbryce and ða sǽupwarp on eallen þingen swá wel swá ic hit mé seolf betst habbe bí ða sǽrime áhwǽr in Engelande, Chart. Th. 421, 33. (Cf. L.
bisceop-líc
Entry preview:
BISHOPLIKE, episcopal, belonging to a bishop; episcopalis, pontificalis He ðæt biscoplíce líf be-eóde episcopalem vitam exercebat, Bd. 5, 18; S. 635, 23. On bisceoplícum gerece pontificali regimine, 2, 15; S. 519, 13
Linked entry: biscop-líc
bræsen
BRAZEN, ⬩ æreus, æneus ⬩ made of brass ⬩ strong, powerful, bold, daring; ⬩ validus, fortis, potens, procax
Entry preview:
BRAZEN,; æreus, æneus made of brass Bræsen oððe ǽren æneus, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 59. Ðú gesettest swá swá bogan bræsenne earmas míne posuisti ut arcum æreum brachia mea, Ps. Lamb. 17, 35. strong, powerful, bold, daring; validus, fortis, potens, procax
BÆR
BARE ⬩ naked ⬩ open ⬩ nudus
Entry preview:
BARE, naked, open; nudus On bær líc on the bare body, Exon. 125a; Th. 482, 7; Rä. 66, 4. On barum sondum on bare sands, Bt. 34, 10; Fox 148, 24. Wit hér baru standaþ unwered wǽdo we stand here naked, unprotected by garments, Cd. 38; Th. 50, 20; Gen.
Linked entry: bare
ge-beácn
Entry preview:
Signs, movements intended to express a meaning Twégen seólas mid heora flýse his fét drygdon, ... and siððan mid gebeácne his bletsunge bǽdon, Hml. Th. ii. 138, 13
fangen
taken ⬩ captus
Entry preview:
taken; captus Hér beóþ fangene seólas and hrónas here are caught seals and whales, Bd. 1, 1; S. 473, 16; pp. of fón to take
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;
Linked entry: driórig
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus
Linked entry: formesta
ge-palmtwíged
Palm-twigged, adorned with palm-twigs ⬩ palmæ rāmis ornātus
Entry preview:
Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39
GEONG
YOUNG, youthful, new, recent, fresh ⬩ jŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcens ⬩ young
Entry preview:
YOUNG, youthful, new, recent, fresh; jŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcens Ðeáh ðe he geong sý folces hyrde although he be a young shepherd of his folk, Beo. Th. 3667; B. 1831: Rood Kmbl. 77; Kr. 39. Mǽden, oððe geong wífman puella, Wrt. Voc. 73, 5.
ælmes-líce
Charitably
Entry preview:
Charitably Fóe hé tó thaem londe and hit forgelde and thaet wiorth gedaele fore hiora gástas suae aelmeslíce and suae rehtlíce suae hé him seolfa on his wísdóme geleornie, C. D. i. 234, 34
býn
Entry preview:
Inhabited, occupied; habitatus Ðæt býne land is eásteweard brádost the inhabited land is broadest eastward, Ors. 1, 1; Bos. 20, 45. Licgaþ wilde móras on emnlange ðæm býnum lande wild mountains lie along the inhabited land, 1, 1; Bos. 20, 44
CLǼNE
CLEAN, pure, clear ⬩ mundus, purus, merus, serenus ⬩ chaste, innocent ⬩ castus, innoxius
Entry preview:
CLEAN, pure, clear; mundus, purus, merus, serenus Ðonne án unclǽne gást biþ adrifen of ðæm men, ðonne biþ ðæt hús clǽne when an unclean spirit is driven out of a man, then the house is clean, Past. 39, 1; Hat. MS. 53a, 8. Swá swá clǽne nýten eodorcende
dys-líc
Foolish, stupid ⬩ stultus
Entry preview:
Foolish, stupid; stultus Hit biþ swíðe dyslíc ðæt se man beorce oððe blǽte it is very foolish that the man bark or bleat, Ælfc. Gr. 22; Som. 24, 11: Bd. 1, 27; S. 493, 11. Oft ge dyslíce dǽd gefremedon often ye have done a foolish deed, Elen. Kmbl. 77
in-byrde
Entry preview:
Wífús and Dunne and Seoloce syndan inbyrde tó Hǽðfelda, 649. 33. Ða inberðan menn tó Eblesburnan, 152, 8
Linked entry: in-berþ
dæg-hwamlíc
Daily ⬩ diurnus, quotidianus
Entry preview:
Daily; diurnus, quotidianus Hit ealle beorhtnysse dæghwamlíces leóhtes ofer-swýðde it overshone all the brightness of the daily light, Bd. 4, 7; S. 575, 20. Syle us to-dæg úrne dæghwamlícan hláf panem nostrum quotidianum da nobis hodie, Lk. Bos. 11,
Linked entry: dæg-hwomlíc
ge-seówan
Entry preview:
., and add Geseówe mid seolce, Lch. ii. 358, 25. Gesióuuid, -siówid, -síuuid sarcinatum, Txts. 95, 1763. Gesiówed consutum, Wrt. Voc. ii. 104, 39. Gesiúwid netum, 114, 66. Gesíwid consutum, 23, 20. Gesíuuid, An. Ox. 53, 32. Geséwed (?
feðere
Feathered ⬩ pennis prædĭtus
Entry preview:
Feathered; pennis prædĭtus
rotian
To rot, get corrupt, ulcerate, putrify
Entry preview:
Ǽr se seoloc ( silk thread ) rotige, 56, 8. Mid ðam ( myrrh ) man smyraþ rícra manna líc ðæt hig rotian ne mágon, Anglia viii. 299, 48