Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wácian

(v.)
Grammar
wácian, p. ode.
Entry preview:

of persons, to be or become weak, want resolution or courage. v. wác, II Ðonne se heretoga wácaþ, ðonne biþ eall se here swíðe gehindred, Chr. 1003; Erl, 139, 12. Be ðam mihte man oncnáwan, ðæt se cniht nolde wácian æt ðam wíge, Byrht.

Linked entry: ge-wácian

god-webb

(adj.)
Grammar
god-webb, adj.
Entry preview:

Cf. god-webb; <b>II. 1.</b> In Hpt. Gl. 480, 61 bombicinis is glossed by godwebbenum ), An. Ox. 3162. [Mid godewebbum sericis, 5322. Here the word seems to be a noun: see last passage under god-webb; I.]

oþ-íwan

Entry preview:

Wearð Rómánum an yfelum tácne oþiéwed . . . þæt þæs folces sceolde micel hryre beón, Ors. 4, 1; S. 156, 33. Alexandre wearð an swefne án wyrt oðéwed, 3, 9; S. 134, 35.

ende-byrdnes

Grammar
ende-byrdnes, (-bred-, in Northern specimens).

a rowseriesa rankgradedegreerankpositiondegreean orderorderorderordermethodregulationorderingan injunctionordinance

Entry preview:

weóx on endebyrdnysse (ordini), Gr. D. 67, 28.

baðian

(v.)
Grammar
baðian, beðian, beðigean, ic -ige, -yge; p. ode, ede; pp. od.

To washfomentcherishlavarefovereTo BATHElavaribalneareaquis se immergere

Entry preview:

Wit unc in ðære burnan baðodan we two washed ourselves in that brook, Exon. 121b; Th. 467, 2; Hö. 132. v. intrans. To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6.

fóre-settan

(v.)
Grammar
fóre-settan, p. -sette, pl. -setton; pp. -seted, -sett

To set beforeproposeshutclose inpræpōnĕrepropōnĕrepræclūdĕre

Entry preview:

Gemétton [MS. gemettan] we us storme fóresette invēnĭmus nos tempestāte præclūsos, Bd. 5, 1; S. 613, 31

for-gnídan

(v.)
Grammar
for-gnídan, -gnýdan, -cnídan; he -gnít; p. ic, he -gnád, ðú -gnide, pl. -gnidon ; pp. -gniden [for-, gnídan to rub]

To rub togetherdash or throw downbreakcontĕrĕreallīdĕreelīdĕre

Entry preview:

Grin forgniden is, and we alýsde synd lăqueus contrītus est, et nos lībĕrāti sŭmus, Ps. Spl. 123, 7. Heorte forgnidene God ná beheóld cor contrītum Deus non despĭcies. Ps. Spl. 50, 18. He forgnít hine allīdit illum, Mk. Bos. 9, 18.

ge-acsian

(v.)
Grammar
ge-acsian, -acsigan; p. ode, ade; pp. od, ad

To find out by askingdiscoverlearnhearresciscĕrediscĕreagnoscĕreaudīre

Entry preview:

We geacsodan agnōvĭmus, Bd. pref; S. 472, 16. Gif hine mon geacsige if he be discovered, L. In. 39; Th. i. 126, 9, MS. B

ge-mynegian

(v.)
Grammar
ge-mynegian, p. ode; pp. od
Entry preview:

We gemynegodon commemoravimus, 1, 11; S. 480, 18. Ne gemynega ðú me mínra firena ðe ic geong dyde delicta juventulis meæ ne memineris, Ps. Ben. 24, 6. Ðá wearþ he on swefne gemynegod then was he admonished in a dream, Homl. Th. i. 88, 22.

Linked entry: mynegian

nese

(adv.)
Grammar
nese, ( = ne sí) ; adv.

No

Entry preview:

Wylt ðú gadriaþ hig? Ðá cwæþ hé, Nese ( non ), Mt. Kmbl. 13, 29. Syllaþ ús of eówrum ele ... Ðá andswarudun ða gleáwan, Nese, 25, 9. Ðá cwæþ hé : Nese (Lind. næsæ) fæder Abraham, Lk. Skt. 16, 30.

Linked entry: næse

ge-þafung

(n.)
Grammar
ge-þafung, e; f.
Entry preview:

On húse Godes we eodon mid geþafunge in dŏmo Dei ambulāvĭmus cum consensu, Ps. Spl. C. 54, 15: Bd. 1, 27; S. 497, 25.

Linked entry: þafung

sæl

(n.)
Grammar
sæl, sel, es; n.
Entry preview:

Gæst yrre cwom, ðǽr sæl weardodon, Beo. Th. 4157; B. 2075. Ne gód hafoc geond sæl swingeþ, 4520; B. 2264. Hý sæl timbred (æltimbred, MS., the alliteration requires s ) ongytan mihton; ðæt wæs foremǽrost receda, 620; B. 307.

Linked entries: sales salor sel

scrudnian

(v.)
Grammar
scrudnian, scrutnian; p. ode
Entry preview:

Twá þing sind ðe sceolon carfullíce scrutnian, ii. 82, 25. Scrutniende scrutando, investigando. Hpt. Gl. 410, 12. Tó ásmeásgánne mid scrutniendre scrutnunge, Anglia viii. 302, 36. Scrudinend (scrudniend ?) scrutantes, Ps. Spl. 63, 6

Linked entry: scrutnian

tó-geótan

(v.)
Grammar
tó-geótan, p. -geát, pl. -gulon; pp. -goten.
Entry preview:

Ðonne swíðe wíde út tógeótaþ ða láre quando exterius late praedicationem fundimus, Past. 48 ; Swt. 375, 10. Ǽr ðon sió yfele wǽte, se de on wintra gesomnad biþ, hié tógeóte geond óþera lima, Lchdm. ii. 228, 9.

Linked entry: tó-gotenness

un-gerisene

(adj.)
Grammar
un-gerisene, -gerisne; adj.

unsuitableinappropriateunseemlyindecent

Entry preview:

Nis ungerisne ðæt án wundor of monegum ásecgan nec ab re est unum e pluribus miraculum enarrare, Bd. 3, 2; S. 524, 38. unseemly, indecent Ðý læs hé ówiht unwyrþes oððe ungerisenes dyde mid his múþe ne aliquid indignum suae personae vel ore proferret

Linked entry: ge-risene

ǽfen-sang

Entry preview:

Ðone lofsang ( the Magnificat) ðe singað on Godes cyrcan æt ǽlcum ǽfensange, Hml. Th. i. 202, 26. Sé ðe . . . dæghwámlíce his circan gesécan ne mæge, hé húru ðinga on ðám sunnandagnm . . . þider cume tó . . . Ǽfensange, Hml. A. 144, ii.

áscung

Entry preview:

Yfele dydon mid þissere áxunge, ii. 300, 14 Þá áxunga (áhsunge, v. l.) þǽre ǽscan tó wríðende interrogationi interrogationem jungens, Hml. S. 23 b, 495. Áxungum, spyrungum adinventionum (-ibus?), An. Ox. 5214. Add

be-mǽnan

Entry preview:

ne sceolan ceorian ne sorh-líce bemǽnan þeáh ðe ús ungelimp getíme, Hml. S. 13, 286. with clause Hé bemǽnde þæt Maurus ðæs óðres deáðes fægnian sceolde, Hml. Th. ii. 164, 9. Hí bemǽndon sárlíce ꝥ hí swylce yrmðe gesáwon, Hml.

ege

Entry preview:

Hú mycelne ege sceolon witan (hú micel ege sí tó hæbbenne, v. l.) tó þám hálgum werum quantus sit viris sanctis timor exhibendus, Gr. D. 63, 5. Wíf ic lǽrde ꝥ hié heora weras lufedan and him ege tó wiston, Bl. H. 185, 23: Wlfst. 220, 27. Add

ge-leáfleást

Entry preview:

Nele úre heofonlica Fæder ús syllan þæs deófles geleáflǽste, gif hine biddaþ þæt hé ús sylle sóðne geleáfan, Hml. Th. i. 252, 29. Add