Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-déman

to condemnto condemnsentence to punishmentto confiscatesequestratedecidedetermine

Entry preview:

Ne fordémde (condemnauit) þé nán man ... Ne ic þé ne fordéme (condemnabo), Jn. 8, 10, 11. Hí habbaþ démena naman, and ... hié for feós lufan earmne fordémaþ búton scylde, Bl. H. 63, 11. Heó nolde seccgan unsóð and hí sylfe fordéman, Hml. S. 12, 241.

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Ádl þé fornime ꝥ þú ne beó hál ne gesund, Ap. Th. 21, 16. Læg heó swilce mid slǽpe fornumen, Hml. Th. ii. 32, 29. Seó módor mid murcnunge wæs fornumen, Hml. S. 2, 105. Mid fyrhte fornumene, 3, 138: Hml. Th. ii. 382, 3.

Linked entry: for-nǽman

frófor

Entry preview:

Hé ásende þisne frófer þus cwæðende: 'Eálá . . . þíne gebedu synd gefyllede . . . ꝥ gé ne beón gewemmede,' Hml. S. 4, 91. Wæs him frófra mǽst heofonríces weard, El. 196. aid, succour Gode þancigende þe him ne forwyrnde frófres, Ap. Th. 18, 26.

ge-wemman

Entry preview:

His miht bið á éce, his ríce ne bið gewemmed, Bl.

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Seó eorþe nǽfre ne býhþ ne ufor ne nyðor ðonne se ælmihtiga Scyppend hí gestaðelode the earth never swerves neither higher nor lower than the almighty Creator established it, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 10, 19; Lchdm. iii. 254, 18.

Linked entries: beág beáh

hopian

(v.)
Grammar
hopian, p. ode, ede

To hope, have hope or confidence [in a person], expect, watch for [with gen.]

Entry preview:

Ne hopige nán man tó ðyssere leásunge, Homl. Th. ii. 572, 21. Hit nys nó unnyt ðǽt wé hopien tó Gode forðæm hé ne went swá swá wé dóþ it is not vain for us to have hope in God; for he does not change as we do, Bt. 42; Fox 258, 20.

Linked entries: á-hopian tó-hopian

Þú

(pronoun.)
Grammar
Þú, pers. pron.

Thou

Entry preview:

Ne forlǽte ic þé, 136, 10; Gen. 2256. Grammar Þú, used reflexively : -- Ne ondrǽd þú þé, Gen. 15, 1: Lk. Skt. 1, 30. Ðú hafast þé on fyrhðe eorles ondsware, Andr. Kmbl. 1013: An. 507. Nim þé þis ofæt on hand, Cd. Th. 33, 11; Gen. 518.

Linked entries: þec þeh þistel

cépan

(v.)
Entry preview:

Ne cépð nán man ðeórwyrðra reáfa búton for ýdelum gylpe, 328, 28. Ne cépð nán hungrig man nǽfre his gereordes ná swýðor þonne þá sceoccan dóð þǽre sáwle, Wlfst. 248, 23. Ne cép ðú swá swíðe þises middangeardes stylnysse, Hml. Th. ii. 392, 30.

ge-neáhsen

(adj.)
Grammar
ge-neáhsen, adj.

Near

Entry preview:

Near Hwílum móna sunnan sínes leóhtes bereáfaþ ðonne hit gebyrigan mæg ðæt swá geneáhsne weorðaþ sometimes the moon deprives the sun of its light when it happens that they get so near, Bt. Met. Fox 4, 23; Met, 4, 12

Linked entry: -neáhsen

eorþ-tilia

Entry preview:

Nele nán gód eorðtilia niman his góde sǽd and sáwan on þæt land þǽr hé wát þæt hit nǽfre weaxan nele, Wlfst. 305, 31. Hé gesette his wíngeard mid eorðtilium (agricolis), Mk. 12, 1. Eorþtilian agricolas, An. Ox. 2449. Add

Cleofes hoo

(n.)

Clif

Entry preview:

Clif, near Rochester, Chr. 822; Th. 110, 14, col. 3

Granta-ceaster

(n.)
Grammar
Granta-ceaster, GRANTCHESTER,
Entry preview:

a village near Cambridge, Bd. 4, 19; S. 588, 30

scír

(adj.)
Grammar
scír, adj.
Entry preview:

[Þurh án scýr wæter Brádan ǽ hátte, Chr. 656; Erl. 31, 16.] of wine, bright, clear, pure, neat Wínes scíres vini meri, Ps. Surt. 74, 9. Syle drincan on scírum wíne, Lchdm. i. 342, 23. Nalles scír wín hí ne druncan, Bt. 15 ; Fox 48, 9: Met. 8, 21.

þǽr

(adv.)
Grammar
þǽr, þár, þára; adv.
Entry preview:

A.) náðor óm ne moððe hit ne fornimþ, and þár þeófas hit ne delfaþ ne ne forstelaþ, Mt. Kmbl. 6, 19-20. On wésten þǽr ǽr Adam forwearþ, Blickl. Homl. 29, 18 : 39, 5. On ðære byrig þǽr se cyning ofslægen læg, Chr. 755; Erl. 50, 13.

Linked entry: þár

óðer

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Grammar
óðer, indef. prn.
Entry preview:

Óþre dæge next day 175, 18. Ðá fór hé swá feor swá hé meahte on ðǽm óðrum þrím dagum ( in the next three days ) gesiglan. Ors. I. I; Swt. 17, 13.

Ceóles íg

(n.)
Grammar
Ceóles íg, e; f.

CHOLSEY

Entry preview:

CHOLSEY, Berks, near Wallingford, Chr. 1006;Th. 256, 27

heals-ome

(n.)
Grammar
heals-ome, an; f.

A humour in the neck

Entry preview:

A humour in the neck, Lchdm. iii. 4, 26

ge-teón

(v.)
Entry preview:

Ne maehton ꝥ nett geteá (trahere). Jn. L. R. 21, 6. ꝥ hé wǽre getogen mid þon ísnan hóce on þǽre picenan eá, Bl. H. 43, 25. Getogone sueorde stricta macera. Wrt.

ge-munan

(v.)
Entry preview:

Ic ne gemune nánre his synna, Hml. S. 12, 156. Ðæs bismeres ðú ne gemansð, Past. 207, 12. Wíf. . . ne gemynes ðæs hefignise non meminit pressurae, Jn. L. 16, 21. Ne gé eft gemynas fíf hláfana, Mt. L. 16, 9.

ge-wita

Entry preview:

Næs ic æt rǽde ne æt dǽde, ne gewita ne gewyrhta, þǽr man mid unrihte N. orf ætferede, 180, 1. (3 a) with gen. of crime :-- wintre cniht mæg bión þiéfðe gewita, Ll. Th. i. 106, 18.