mǽg-sibb
kinship ⬩ relationship ⬩ Love between kinsmen ⬩ affection
Entry preview:
kinship, relationship Eva hine hálsode for sc̃a Marian mǽgsibbe ðæt hé hire miltsade. Heó cwæþ tó him gemyne mín drihten ðæt heó wæs bán of mínum bánum and flǽsc of mínum flǽsce Eve conjured him (Christ) on account of her kinship to St. Mary to pity
Linked entry: mǽgþ-sibb
recen
Entry preview:
ready, prompt. v. recenian Mæg sige syllan se ðe symle byþ recon and rǽdfæst, Wald. 108; Vald. 2, 26. [Cumeð her forð, and beð alle reken, And lereð wel quat he sal speken, Gen. and Ex. 3485. Louerd, ic ( Moses ) am unreken of wurdes, 2817. My rankor
þǽr-tó
Entry preview:
Thereto. marking position or order, next, then Ðara is se forma Maximianus, ðǽrtó se óþer Malchus, and se ðridda þǽrtó Martinianus, Homl. Skt. i. 23, 3-5. marking addition, besides Ic gesett hæbbe wel feówertig lárspella and sumne eácan ðǽrtó, Ælfc.
mǽl
Entry preview:
a measure, & c. add: v. crístel-mǽl. add: v. undern-m ǽl. Add Nýtenu etað swá ǽr swá hí hit habbað, ac se gesceádwísa man sceal cépan his mǽles, Hml. S. 16, 318. Þonne hí etað tó ánes mǽles on dæg quando in die una refectio fuerit, Chrd. 15,
wearm
Warm
Entry preview:
Warm Swá swá ðæt cealde ǽrest onginð wlacian, ǽr hit ful wearm weorðe, swá eác ðæt wearm wlacaþ, ǽr hit eallunga ácealdige sicut a frigore per teporem transitur ad calorem, ita a calore per teporem reditur ad frigus, Past. 58; Swt. 447, 5. Wedercondel
land-scearu
land ⬩ country
Entry preview:
a share, division, or portion of land, land, country Sume hine lǽtaþ ofer landscare ríðum tórinnan. Nis ðæt rǽdlíc þing gif swá hlutor wæter tóflóweþ æfter feldum óð hit tó fenne werþ some let it [spring of water] run away over their land in rills. It
ge-healdan
to keep ⬩ hold ⬩ observe ⬩ keep in ⬩ retain ⬩ reserve ⬩ preserve ⬩ save ⬩ defend ⬩ protect ⬩ custodīre ⬩ servāre ⬩ observāre ⬩ contĭnēre ⬩ reservāre ⬩ salvāre ⬩ defendĕre ⬩ to hold ⬩ occupy ⬩ possess ⬩ tĕnēre ⬩ possĭdēre
Entry preview:
to keep, hold, observe, keep in, retain, reserve, preserve, save, defend, protect; custodīre, servāre, observāre, contĭnēre, reservāre, salvāre, defendĕre Ðæt ic ðíne word mihte wel gehealdan ut custōdiam verbum tuum, Ps. Th. 118, 101 : Andr. Kmbl. 426
cliwen
A clew ⬩ a ball of thread, ball ⬩ glomus, globus
Entry preview:
A clew, anything that is globular, a ball of thread, ball; glomus, globus Cliwen glomus, Wrt. Voc. 66, 18: 82, 8: 282, 1. Clywen glomus, Ælfc. Gl. 28; Som. 61, 5; Wrt. Voc. 26, 4. Cleowen glomer, globellum, Ælfc. Gl. 111; Som. 79, 68; Wrt. Voc. 59, 37
Englisc
ENGLISH ⬩ Anglĭcus
Entry preview:
ENGLISH ; Anglĭcus Hér syndon on ðis íglande [Britene] fif geþeóda [MS. þeóda], Englisc, and Brytisc, . . . and Scyttisc, and Pihtisc, [and Bóc-Lǽden] here are in this island [Britain] five languages, English, and British, . . . and Scottish, and Pictish
meltan
to melt ⬩ become liquid ⬩ be consumed, dissolved ⬩ to digest
Entry preview:
to melt, become liquid, be consumed, dissolved Ic mylte liqueo, Ælfc. Gr. 35; Som. 38, 7. Mylt dissolvitur, Wrt. Voc. ii. 147, 25. Swá weax melteþ, Ps. Th. 57, 7. Mylteþ, 67, 2. His sylfes hám brynewylmum mealt ( was consumed ), Beo. Th. 4642; B. 2326
ná-hwǽr
no-where ⬩ in no place ⬩ in no case ⬩ never ⬩ in no respect ⬩ not at all
Entry preview:
no-where, in no place Ná-hwǽr nusquam, Ælfc. Gr. 38; Som. 41, 55. Ðú ne ætstande náhwár on ðisum earde nec stes in omni circa regione, Gen. 19, 17. Hé sóhte his wǽpnu, ac hé ne geseah hí náhwǽr, Homl. Skt. 3, 257 : Blickl. Homl. 59, 20 : 181, 23. Ðeáh
Linked entry: á-hwǽr
ge-feohtan
to fight ⬩ pugnare ⬩ to obtain by fighting ⬩ pugnando acquirere
Entry preview:
to fight; pugnare And gif he ðonne wið hine gefeohtan ne mæg and if he may not fight against him, Lk. Bos. 14, 32. Ðe teáh mine fingras to gefeohtanne qui docet digitos meos ad bellum, Ps. Th. 143, 1. He wel gefeaht he fought well, Ors. 5, 13; Bos. 112
fremu
Entry preview:
Take here freme in Dict., and add: Kindness, kind deed, benefit, good Fremu, freomu beneficium, Txts. 44, 135. Fréme affectus (cf. affectum hyldo, Wrt. Voc. ii. 1. 12), Rtl. 187, 17. Beneficium freme, i. donum gife, Wrt. Voc. ii. 125, 29. profit, advantage
stæf
Entry preview:
Add Álecge þonne his wǽpna, and nime stæf him on hande, and gá bærfót, Ll. Th. ii. 286, 19. <b>I a.</b> an official staff, staff emblematical of office :-- Cóm ƀ and forneáh man sceolde tóbrecan his stæf (stef, v. l.), for ðan hé ne cúðe
wæl-grim
Cruel ⬩ destructive ⬩ bloodthirsty ⬩ cruel ⬩ cruel ⬩ dire ⬩ destructive
Entry preview:
Cruel, destructive Wælgrim, unhére funestus, crudelis, perniciosus, Wrt. Voc. ii. 151, 63: violentus, Germ. 399, 467. of living things, bloodthirsty, cruel Hwæt standest ðú (the devil) wælgrim (the MS. breaks off here) ... ? quid adstas cruenda bestia
Linked entry: wæl-hreów
unnan
to grant a person (dat.) something ⬩ to give ⬩ allow ⬩ to wish something (gen.) to a person (dat. ) ⬩ to wish something (gen.) for a person (dat.) ⬩ to like a person to have something ⬩ to like a condition of things ⬩ to be pleased
Entry preview:
to grant a person (dat.) something (gen.), to give, allow Gé gehíraþ hwæs ic Gode ann, L. Ath. i. prm.; Th. i. 194, 14. Ic an Eádwearde ðæs landes, Chart. Th. 487, 18, 32. Ic ðé an tela sincgestreóna, Beo. Th. 2455; B. 1225. Ðæs steápes onféhð ðe hé
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
trans. To melt Nim heortes mearg mylt take heart's marrow, melt it, L. Med. ex Quad. 10, 4; Lchdm. i. 366, 4. Mylt buteran, Lchdm. iii. 6, 22. Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre ( of fusible material ), gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen
hearpe
Entry preview:
Hearpe cythara, Ps. L. 56, 9. Hearpa, 107, 3. Hearpe psalterium, Ps. Srt. 107, 3. Scyl wæs hearpe, hlúde dynede, Reim. 27. Hearpan stapas cerimingius, hearpan stala ceminigi, Wrt. Voc. ii. 130, 40, 66. Hwelce sín ðá inngeðoncas monna búton suelce sumere
ge-beorgan
Entry preview:
Add: to protect, to prevent the happening of evil (acc.) to an object (dat.), ward off from Ic mé gúðbordes sweng gebearh, Gen. 2694. Ðis is seó líhtingc þe ic wylle eallon folce gebeorg*-*an þe hig ǽr þyson mid gedrehte wǽron this is the alleviation
ge-rihtan
Entry preview:
Add: to right, set in order, make clear Gerihte elimavit (itinerarium Petri decem voluminibus digestum luce clarius elimavit, Aid. 27, 21. Cf. elimavit, interpretavit (haec Gregorius per allegoriam luce clarius elimavit. Aid. 13, 31), 76, 82), Wrt. Voc