HEL
HELL ⬩ the place of souls after death ⬩ Hades ⬩ the infernal regions ⬩ the place of the wicked after death
Entry preview:
Swá ðæt fýr on ðære helle seó is on ðam munte ðe Ætne hátte as the fire on the hell that is in mount Ætna, Bt. 15; Fox 48, 20. Hire sáwle mon sceolde lǽdan tó helle her soul was to be conducted to hell, 35, 6; Fox 168, 5
ge-lǽstan
to do ⬩ perform ⬩ accomplish ⬩ fulfil ⬩ discharge ⬩ execute ⬩ pay ⬩ făcĕre ⬩ perfĭcĕre ⬩ patrāre ⬩ præstāre ⬩ persolvēre ⬩ to accompany ⬩ follow ⬩ attend ⬩ serve ⬩ cŏmĭtāri ⬩ sĕqui ⬩ persĕqui ⬩ To continue ⬩ remain ⬩ last ⬩ endure ⬩ mănēre ⬩ dūrāre
Entry preview:
To continue, remain, last, endure; mănēre, dūrāre Ne mæg hús on munte lange gelǽstan a house cannot long remain on a mountain, Bt. Met. Fox 7, 37; Met. 7, 19. Ðæt eówre blǽda gelǽston ut fructus vester măneat, Jn. Bos. 15, 16
Linked entry: lǽstan
gehwǽr
Entry preview:
Þearfe bringeð Maius micle geond menigeo gehwár, Men. 79. to every place Hé férde fram Antiochiam, for þan þe hé wæs apostol, and sceolde gehwǽr gecuman and Crístendóm árǽran (cf. dixit eis: ' euntes in mundum universum praedicate euan-gelium, ' Mk.
ge-strínan
Entry preview:
Hwæt helpeð menn ðeáh þe hé middengeard ealne gestreóne (-strióna, L.) quod prodest homini si mundum universum lucretur, 16, 26. Gestriéne, Past. 331, II.
ge-teohhian
Entry preview:
Geteohode deliberaret (virginale munus occultare ), An. Ox. 4213 : 8, 288. Geteohhode, 2, 302. Ic swór swá swá ic getiohhod hæfde ðæt ic wolde gehealdan ðíne dómas juravi, et statui custodire judicia tua. Past. 465, 24. with acc.
weorold
Entry preview:
Ðæt God ðé on worlde (in mundo) ðíne synna forgyfe, and æfter worlde ( post mundum) éce reste, L. Ecg. P. iv. 66 ; Th. ii. 226, 18. Ðás dagas tácniaþ ðás ondweardan weorld, and ða Eásterlícan dagas tácniaþ ða écean eádignesse, Blickl. Homl. 35, 31.
geond
Entry preview:
Bodad geond ealne middangeard praedicatum in toto mundo (Mt. 26, 13), Bl. H. 69, 19: 121, 3. Geond þá burh bodad beorne manegum, An. 1122. Cúð is wíde geond middangeard ꝥ . . ., Gú. 508. Ꝥ wé úre gesibsumnesse healdon gynd ealne mínne anweald, Ll.
heals-fang
Entry preview:
And riht is ðæt se slaga . . . finde wærborh . . . þonne þæt gedón sý, ðonne rǽre man cyninges munde . . . Of ðǽm dæge on .xxi. nihtan gylde man LXX. scłł, tó healsfange æt twelfhyndum were.
heá-lic
lofty ⬩ tall ⬩ high up ⬩ precious ⬩ elevated ⬩ raised ⬩ loud ⬩ profound ⬩ intense ⬩ extreme ⬩ noble ⬩ excellent
Entry preview:
Þú forsihst ðone heálican wurðmynt (gloriam mundi), Hml. Th. ii. 146, 27.
lange
Entry preview:
</b> of time, for or during a long time. of continued action Gif se láreów hié gemyndgað ðára weligera ðe lange striéndon and lytle hwíle brucon si eorum ad medium memoria deducatur, qui et ditari in hoc mundo diu conati sunt, et tamen in adeptis
weccan
To wake, waken. ⬩ to rouse from sleep ⬩ to rouse ⬩ to rouse ⬩ to enliven, stimulate, refresh ⬩ to rouse ⬩ to excite, stir up ⬩ to raise what is depressed ⬩ to give life to, to cause, give rise to, produce, raise
Entry preview:
Wec ðú cléne hiortan in mé cor mundum crea in me, Ps. C. 50, 88. Ðæt his bróðor nime his wíf and his bróðor sǽd wecce ( resuscitet ), Mk. Skt. 12, 19. Wæcce, Mt. Kmbl. Rush. 22, 24. Unrǽd fremman, wefan and weccean, Cd. Th. 3, 5; Gen. 31: Beo.
ed-wít
Entry preview:
Fram ðám Godes men ádrígde þá edwítu þǽre bysmrunge ( irrisionis opprobria ) se fisc of ðám munte, Gr. D. 11, 29. Ealle þá sáran edwíta þé hé ádreág, Bl. H. 97, 15. Edwít opprobria, Ps.
preóst
Entry preview:
Th. i. 84, 6-10. where preóst is in contrast with munuc Godes þeówas, biscopas and abbudas, munecas and mynecena, preóstas and nunnan, Ll. Th. i. 304, 26.
weorþ
Entry preview:
Hwá is ðæs wyrðe, ðæt ástíge on Godes munt quis ascendet in montem Domini? Ps. Th. 23, 3. Ne eom ic ðæs wyrþe, ðæt ic swá on róde gefæstnod beó, Blickl. Homl. 191, 7.
ýtera
Entry preview:
Bind his ýtmestan limo mid byndellum, Lchdm. ii. 196, 12. marking order or degree, later, lower; last, lowest Gif munuc hine sylfne ýttran ( inferiorem ) and unweorðran talaþ þonne ǽnigne óþerne, R. Ben. 29, 11.
Linked entry: ýtmest
be-witan
watch over
Entry preview:
Se munuc þe þæs mynstres geat bewiste, 23 b, 66. Hé ungeorne bewiste hwæt he dyde he managed his business carelessly. Bl. H. 183, 23. Hí gesettan him x consulas, tó þon ꝥ hié hiera ǽ bewisten (constituendarum legum gratia), Ors. 2, 6; S. 88, 19.
Linked entry: be-witian
ge-búgan
Entry preview:
þearfum forwyrndon þæt hí under eówrum þæce mósten in gebúgan, Cri. 1505. of things Þý lǽs se áttres ord in gebúge under bánlocan, Cri. 768. (2 a) of withdrawal, retirement, voluntary or enforced :-- Hé gebeáh binnan twám geárum tó þám ylcan mynstre and munuc
hopian
Entry preview:
Hopa, mín mód, tó Drihtne and gebíd his willan expecta Dominum 26, 16. ꝥ is se e Ús is tó hopigenne on þæs Hǽlendes gescyldnesse, sé ðe ús tihte þus: ' Confidite, ego uici mundum', Angl. vii. 28, 270. <b>III a.
streónan
Entry preview:
Gif hé strióneþ allne middangeard si lucretur universum mundum, Lk. Skt. Lind. Rush. 9, 25. Nis eów íorboden ǽhta habban, gif gé ða on riht strénaþ. Blickl. Homl. 53, 28. Guman gylpe strýnaþ men proudly lay up treasure, Exon. Th. 445, 28; Dóm. 14.
Linked entries: striénan strínan strýnan a-striénan
freó-dóm
Entry preview:
eardes tó freódóme intó ðám mynstre she bought of him his share of the district and enfranchised it, and granted it to the monastery, Lch. iii. 432, 4. (8 a) the charter granting freehold land :-- Ðes friódóm waes bigeten aet Wígláfe cyninge (cf. hoc munus