Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-forwandodlíc

(adj.)
Grammar
un-forwandodlíc, adj.

Undeterred by fear or shamefearlessfree

Entry preview:

Ðonne wénaþ hié ðæt hié sprecen for unforwandodlícre and orsorglícre ryhtwísnesse se credunt loqui per libertatem rectitudinis, 41; Swt. 302, 5

Linked entry: -wandodlíc

teóðian

(v.)
Grammar
teóðian, teogoðian; p. ode.
Entry preview:

</b> to grant a tenth :-- Ðá ðá hé teóðode gynd eall his cyneríce ðone teóðan dél ealra his lande quando decimam partem terrarum per omne regnum meum dare decreui, Cod. Dip. Kmbl. v. 106, 21. v. ge-teóðian; un-teóðod

be-heáwan

(v.)
Grammar
be-heáwan, bi-heáwan; p. -heów; pp. -heáwen

To beatbruisehewcut offto separate fromdeprive oftundereheówcædendo privareamputare

Entry preview:

To beat, bruise, hew or cut off, to separate from, deprive of; tundere, heów; cædendo privare, amputare Beheáwene mid swingellan tunsi per flagella Past. 36, 5; Hat. MS. 47 b, 15. Heáfde beheáwan to behead Bt. Met. Fox 1, 85; Met. 1. 43.

Linked entries: be-heówe bi-heáwan

líf-leást

(n.)
Grammar
líf-leást, -lǽst, e; f.

death

Entry preview:

Pen. 3; Th. ii. 278, 27

lobbe

(n.)
Grammar
lobbe, an; f.

A spider

Entry preview:

Pen. 3; Th. ii. 278, 26

stæp-mǽlum

(adv.)
Grammar
stæp-mǽlum, adv.
Entry preview:

.), gradually, by degrees Stæpmǽlum gradatim, per singulos gradus, Hpt. Gl. 497, 54: Scint. l01, 13. Ðæt mód glít niðor and niðor stæpmǽlum, Past. 38; Swt. 279, 3. Suǽ suǽ on sume hlǽdre, stæpmǽlum, proem.; Swt. 23, 17: Shrn. 188, 12

þúsend-feald

(num.; adj.)
Grammar
þúsend-feald, adj.

Thousand-folda thousand

Entry preview:

[Mid þusendfeld wrenches he þe herte towendeð per mille meandros agitat quieta corda, O. E. Homl. ii. 191, 26.]

un-getǽse

(n.)
Grammar
un-getǽse, es; n.

An inconveniencea trouble

Entry preview:

nisi correctis haereditatem dare disponerit, erudire eos per molestias non curaret, Past. 36; Swt. 251, 24.

æt-reccan

(v.)
Grammar
æt-reccan, p. -re(a)hte
Entry preview:

To declare forfeited Swá . . . swá him man ætrehte béc and land ealle þá þe hé áhte ita quod per judicium judicatus sit perdere omnia quae de rege tenuit , Cht. Th. 202, 14.

ge-hálsian

(v.)
Entry preview:

Add: to make a solemn appeal to Þá áxode hine se ealdorbiscop and mid áðe gehálsode, þæt hé openlíce sǽde gif hé Godes sunu wǽre ( princeps sacerdotum ait: 'Adjuro te per Deum vivum, ut dicas nobis si tu es Christus filius Dei, Mt. 26, 63), Hml.

lád-rinc

Grammar
lád-rinc, For 'The word, ... vehicularius' substitute: In attempting to determine the meaning of this word it should be noticed that lád in all its other compounds, lád-mann, -scipe, -teáh, -teów, has the force of leading, guidance. The
Entry preview:

Cf. too: ductor, qui ad conducendum aliquem in via per alterius regionem datus est a quovis principe, Migne

watel

(n.)
Grammar
watel, es ; m.

A wattle interwoven twigs

Entry preview:

Ðá ástigon hig uppan ðæne hróf þurh ða watelas (per tegulas) and hine mid ðam bedde ásendon Lk. Skt. 5, 19

híw-cúþlíce

(adv.)
Grammar
híw-cúþlíce, hiew-; adv.

Familiarly

Entry preview:

Hine God hiewcúþlícor on eallum þingum innan lǽrde ðonne óðre menn mid his gelómlícre tósprǽce quem de cunctis interius per conversationem cum Deo sedulam locutio familiaris instruebat, 41, 5; Swt. 304, 18

BEORGAN

(v.)
Grammar
BEORGAN, ic beorge, ðú byrgst, byrhst, he byrgeþ, byrgþ, byrhþ, pl. beorgaþ; p. ic, he bearg, bearh, ðú burge, pl. burgon; impert. beorg, beorh, pl. beorgaþ, beorge ge ; pp. borgen; v. a.

cumTo saveprotectshelterdefendfortifysparepreserveservaresalvarecustodiretueriparcereTo defendsecureguard againstavoiddefenderearcerecaverevitare

Entry preview:

Grammar BEORGAN, dat. of the pers. acc. of the thing or following wið - To defend, secure, guard against, avoid; defendere, arcere, cavere, vitare Hý him hryre burgon they secured him from fall Exon. 43 a; Th. 145, 30; Gú. 702 : 55 a; Th. 195, 21; Az

Linked entries: bearg bearh

wól-bryne

(n.)
Grammar
wól-bryne, es; m.

Deadly violence

Entry preview:

Ðæt tácen wearð on Rómánum swíþe gesweotolad mid ðæm miclan wólbryne monncwealmes, ðe him raðe ðæs æfter com Romae gravis pestilentia per universam civitatem violenter incanduit, ut merito praecedente prodigio coelum ardere visum sit, quando caput gentium

fæs

Entry preview:

Þone munuc sum sweart cniht teáh út be þám fæsce (per fimbriam) his hrægles, Gr. D. 111, 28. Gihrán fæste tetigit fimbriam, Lk. R. 8, 44. Heó gehrán ꝥ fes (fæs, v. l.) his hrægles, Bd. 1, 27; Sch. 82, 3. Feasum fimbriis, Ps. Srt. 44, 15. Add

gefóg-stán

(n.)
Grammar
gefóg-stán, es; m.
Entry preview:

A stone hewn so as to be ready for use in building Wé scylen beón on ðisse ælðeódignesse útane beheáwene mid swingellan, tó ðǽm ðæt wé eft sión geteald and geféged tó ðǽm gefógstánum on ðǽre Godes ceastre bútan ðǽm hiéwete ǽlcre suingean nunc foris per

Linked entry: stán-gefóg

FÓT

(n.)
Grammar
FÓT, nom. acc: gen. fótes; dat. fét, fóte; pl. nom. acc. fét, fótas; gen. fóta; dat. inst. fótum; m.

a FOOTpésthe footpēs

Entry preview:

a FOOT; pés, gen. pĕdis; m Gyf ðín hand oððe ðín fót ðé swícaþ si mănus tua, vel pēs tuus scandălīzat te, Mt. Bos. 18, 8. Ne come me fót ofermódignysse ne vĕniat mihi pēs superbiæ, Ps. Spl. 35, 12. Swá his fót gestóp where his foot stepped, Andr.

CEAF

(n.)
Grammar
CEAF, cef, es, ceafu

chaff; palea

Entry preview:

Ðæt folc wæs todrifen ofer eall Egipta and cef to gadrienne dispersus est populus per omnem terram Ægypti ad colligendas paleas, Ex. 5, 7, 10, 12, 16, 18

Linked entry: cef

sláwian

(v.)
Grammar
sláwian, p. ode
Entry preview:

Pen. 16; Th. ii. 284, 3. Slágige (slacige?) ł sláwige pigeat, Hpt. Gl. 479, 5

Linked entry: slágian