Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, for-sprecan; p. -sp[r]æc, pl. -sp[r]ǽcon; pp. -sp[r]ecen.
Entry preview:

to speak against, speak ill of, denounce Forsprecað hí foran tó ðisum folce, þæt 'swá hraðe swá hí becumað tó ðyssere byrig, gehseftað hí,' Hml. Th. ii. 494, 10.

a-sæcgan

(v.)
Grammar
a-sæcgan, p. -sægde, -sǽde; pp. -sægd, -sǽd

To speak outrelatetellsayexpressexplainannounceproclaimedicereeffariexprimerereferreenarrareannunciare

Entry preview:

To speak out, relate, tell, say, express, explain, announce, proclaim; edicere, effari, exprimere, referre, enarrare, annunciare Ne mǽge we nǽfre asæcgan, hú ðú æðele eart, éce Drihten we may never express, how excellent thou art, everlasting Lord, Hy

gár

a weapon with a pointed headan arrowthe heada wedge-shaped piece of land.

Entry preview:

Cf. spere Habbað heó on ǽfyn fýr edneówe; þonne cymðon úhtan forst fyrnum cald, symble fýr oððe gár, Gen. 316. a wedge-shaped piece of land. v. gára Tó ðes góres súðende, C. D. v. 40, 13

un-gelífedlíc

(adj.)
Grammar
un-gelífedlíc, adj.

Incrediblemarvellous

Entry preview:

Nis nán tó ðam ungelýfedlíc spel, gif hé hyt segð, ðæt ic him ne gelífe, Shrn. 196, 18. Ðæs wealles micelness is ungeliéfedlíc tó secgenne murorum ejus vix credibilis relatu magnitudo, Ors. 2, 4; Swt. 74, 14.

wrǽst

(adj.)
Grammar
wrǽst, wrǽste, wrást; adj.

delicateelegantsplendidnobleexcellent

Entry preview:

Hé on his welan spéde wrǽste gelrúwode, 51, 6. Hí ne wiston wrǽstran rǽd they knew not a more excellent way, Cd. Th. 227, 6; Dan. 182

Linked entries: wrǽstan wrást

heófan

Grammar
heófan, also strong forms occur, p. heóf, hóf (an Old Saxon form A. S. heáf?); pl. heófon.

To lamentTo be sorry forgrieve at

Entry preview:

andweardena góda ðæt hí him ondrǽden ðá écan yflu, ILLIGIBLE and swá ðára yfela ðisse worulde hiófen ðæt hí hiora tóhopan gefæstnigen tó ðǽm écum gódum sic de bonis praesmtibus gaudeant, ut mala aeterna pertimescant; sic de malis temporalibus lugeant, ut spem

strídan

Entry preview:

Mon in the mone stond ant strit, Spec. 110, 1. Sete forth thyn other fot, stryd over sty, 111, 2. Love is stalewarde and strong for to striden on stede, An. Lit. 96, 9.]

ge-sprecan

Entry preview:

L. 9, 30. (2 b) to speak about :-- Nǽnig eáuunge gespræc of him, Jn. L. R. 7, 13.

be-gleddian

(v.)
Entry preview:

Add: to besmear, bedaub Spere mid blóde be-gleddod, Hml. Th. i. 452, 8. Franca fúle begleddod mid blóde, Hml. S. 3, 266. Þá stánas wǽron mid his flǽsce begleddode, 15, 55. Mid dégum begleddode fucis illita, Hy. Srt, 22, 5.

specca

(n.)
Grammar
specca, an; m.

A speckspotblot

Entry preview:

A speck, spot, blot Ðone sweartan speccan maculam pullam, Wrt. Voc. ii. 57, 11: 92, 84. Speccan notae, 114, 80: 60, 18: scoriae, Hpt. Gl. 421, 59. Smire ða speccan (in a case of shingles) mid ðære sealfe, Lchdm. ii. 88, 19

sprecan

Entry preview:

Gr. 117, 6. add: sprecan fore to speak on behalf of Hé bæd mé ðæt ic him wǽre forespeca . . . Ðá spæc ic him fore, and þingade him tó Ælfréde cinge, C. D. ii. 133, 16

gímeleás-ness

(n.)
Grammar
gímeleás-ness, e; f.
Entry preview:

Carelessness Be speres gémeleásnesse of carelessness with a spear Ll. Th. i. 84, 11. Be ðám forþgewitenum gémeleásnissum ( praeteritas neglegentias ), þá þe hé on cildháde gefremede, Bd. 3, 27; Sch. 320, 1.

spendan

Entry preview:

Þám spédigum gedafenað þæt hé spende and dǽle; ðám wǽdlan gedafenað þæt hé gebidde for ðane dǽlere, Hml. Th. ii. 256, 32. Add

ofer-gitan

(v.)

to forget, neglect

Entry preview:

Spec . . . ðæt hié ofergieton (sýn ofergytende,MS. B.) ðisse sǽwe ege, St. And. 8. 15. Ne ofergit ðú þearfan, Ps. Spl. 9 second, 14. Ofergyt, 73, 24. Oferget, Ps. Surt. 73, 23. Nylle ðú ofergiten noli oblivisci Ps. Spl. 102, 2.

micel-ness

Entry preview:

Þá þe þǽre mycelnesse hiora spéda gylpað qui multitudine abundantiarum suarum gloriabuntur, 48, 6. <b>II a.</b> quantity, amount :-- Seó ylece mycelnes (quantitas) sealmsanges, R. Ben. 34, 9. add: <b>III a.

cwelan

Entry preview:

spere him eóde þurh út, and hé feóll cwelende, Hml. S. 12, 55. Lífes lǽcedómes forwirnan ðǽm cwelendum monnum, Past. 377, 6. Add

mán-full

Entry preview:

Þás mánfullan men þe wé ymbe specað wǽron getealde for godas, Wlfst. 106, 15. Þára mánfulra forþforlǽtenesse on þás woruldspéda, Bt. 5, 1 ; F. 10, 22. Add

eád

Entry preview:

Ic þé góda swá fela forgiefen hæfde, and þé on þám eallum eádes tó lyt þúhte, gif þú meahte spéd efenmicle Gode ágan ne móste, 1401: 1199: Gú. 1165. Forber oft ðæt ðú wrecan mæge; geþyld bið middes eádes, Prov. K. 25. Eádes hleótan, Fä. 89.

fród

Entry preview:

Add: wise. of persons Nǽnig þæs fród leofað þæt his mæge ǽspringe þurh his ǽgne spéd witan, Sch. 76. Guma gehðum fród, El. 531. (1 a) skilled in a subject :-- Fyrngidda fród, El. 543. of discourse, counsel, &amp;c. Fróde geþeahte, Men. 182.

amer

(n.)
Grammar
amer, (?), es; n.
Entry preview:

A kind of corn, spelt. In C. D. iii. 118, 20 occurs omer-lond, and in iv. 157, 34 omer-mád. Could the omer in either case correspond to O. H. Ger. amer far, ador?: cf. O. H. Ger. place-names Amar-lant, -feld.