Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ealu

(v.)
Grammar
ealu, (-o,-a). For 'generally indecl. in sing.' substitute: gen. ealoþ (-aþ, -eþ), alþes (Rtl.); dat. inst. ealoþ (-aþ, -eþ); acc. ealu (-o, -a); gen. pl. ealeþa,
Entry preview:

Twégen fǽtels full ealað oððe wæteres, Ors. 1, 1; S. 21, 16. Lytel níwes ealoð, Lch. i. 388, 8. Healde hé hine wiþ geswét eala, drince hlúttor eala, and on þæs hlúttran ealað wyrte wylle ácrinde, ii. 292, 21.

fæðmian

(v.)
Grammar
fæðmian, fæðman; p. ade, ede; pp. ad, ed

FATHOM, embrace, contain, envelope, clasp, devouramplecti, complecti, contĭnēre, comĕdĕre

Entry preview:

Wæter fæðmedon the waters enveloped them, Andr. Kmbl. 3143; An. 1574. Ðæt mínne líchaman gléd fæðmie that fire should clasp my body, Beo. Th. 5298; B. 2652. Heora geóguþe fýr fæðmade jŭvĕnes eōrum comēdit ignis, Ps. Th. 77, 63

ge-nihtsum

(adj.)
Grammar
ge-nihtsum, -nyhtsum; adj.
Entry preview:

Genihtsum wæter forþflóweþ plentiful water flows forth, Bd. 5, 10; S. 625, 24: Ps. Th. 85, 4: 143, 17. On ylde genihtsumre in sĕnecta ūbĕri, Ps. Spl. 91, 14. Ðæt hí wǽron genihtsume ut essent proflui, Hymn. Surt. 94, 5.

Linked entry: ge-nyhtsum

ge-þwǽnan

(v.)
Grammar
ge-þwǽnan, p. de; pp. ed
Entry preview:

To moisten, wet, soften; irrigare, emollire Gif þat wæter hí ne geþwǽnde if the water moisten it not, Bt. 33, 4; Fox 130, 7. Ða adrugodan heortan geþwǽnan mid ðǽm flówendan ýðon [ýðum, MS.

un-áræfnedlíc

(adj.)
Grammar
un-áræfnedlíc, adj.

Intolerableimpossible to bear

Entry preview:

Wæter unárefnedlíc aquam intolerabilem, Ps. Lamb. 123, 5. Þurh ða lond ðe ða unárefnedlícan cyn nædrena in wǽron in execrabilia serpentum genera, Nar. 6, 22

un-gereclíce

(adv.)
Grammar
un-gereclíce, adv.

Without ordertumultuouslywithout restraint

Entry preview:

Ic ongite ðæt ealle gesceafta tófleówon swá swá wæter and náne sibbe ne náne endebyrdnesse ne heóldon, ac swíþe ungereclíce tóslupen and tó náuhte wurden, gif hí næfdon ǽnne God ðe him eallum stiórde and racode and rǽdde vel ad nihilum cuncta referuntur

fleótan

to floatto swimto flow

Entry preview:

Add: to float, to be supported on the surface of a liquid Heó fleát áweg ofer ꝥ wæter tó lande. Shrn. 31, 21. Eahta daga fulla ꝥ ilce scip fleát (enatavit) wætres full, Gr. D. 249, ll. Nim eádoccan moran þá þe fleótan wille, Lch. iii. 6, 28.

ge-hruxl

(n.)
Entry preview:

Noise, tumult Ðá bróðru mid gehlýde wurpon wæter on ꝥ fýr . . . þá wearð se Drihtnes wer mid þám ylcan gehrúxle (-rúxle, v. l.) (eodem tumultu ) ástyrod. and þyder becóm, Gr. D. 124, 3.

pytt

Entry preview:

Add 'Drinc ðæt wæter of ðínum ágenum mere, and ðætte of ðínum ágnum pytte áflówe'. . . Ðonne hé drincð of ðǽm wielme his ágnes pyttes . . . 'bibe aquam de cisterna tua, et fluenta putei tui'. . . Bibit sui fluenta putei, Past. 373, 3-10.

æt-somne

(adv.)
Grammar
æt-somne, æt-samne; adv.

In a sumat oncetogetherunasimulpariter

Entry preview:

Blód and wæter bú tú ætsomne út bicwóman blood and water both together came out, 2411; Th. 68, 34; Cri. 1113. Tyne ætsomne ten together. Beo. Th. 5687; B. 2847. Ealle ætsomne omnes pariter, Bd. 2, 13; S. 515, 38: Ps. Th. 87, 17

Linked entries: æt-samne et-somne

be-búgan

(v.)
Grammar
be-búgan, bi-búgan ; p. -beág, pl. -bugon; pp. -bogen.

to avoidavertereevitareto surroundencircleencompasscircumirecircumcingereto reachextendpertinere

Entry preview:

Th. 138, 17. to surround, encircle, encompass; circumire, circumcingere Swá wæter bibúgeþ ðisne beorhtan bósm so far as the water encircles this bright expanse, Exon. 95 b; Th. 356, 4; Pa. 6 : Cd. 190; Th. 236, 16; Dan, 322. to reach, extend; pertinere

Linked entry: bí-búgan

oft

(adv.)
Grammar
oft, adv.
Entry preview:

Oft, often Oft (saepe) hé fylþ on fýr, and gelómlíce (crebro) on wæter. Mt. Kmbl. 17, 15. Oft (oftust. Lind. Rush. ) sepe, Mk. Skt. 5, 4: interdum, Wrt. Voc. ii. 48, 38. Hú oft quotiens, Lk. Skt. 13, 34.

fetian

(v.)
Entry preview:

wæter fette, Hml. S. 6, 14. Man him fette sumne dǽl þæs meóses, 26, 36. Þæt Ceaddes sáuwl cóme of heofonum and fette his bróþor sáwle tó heofonum, Shrn. 59, 19: Chr. 1049; P. 168, 38.

toll-freó

(adj.)
Grammar
toll-freó, adj.
Entry preview:

Free from toll, exempt from payment of toll Tolfreó ofer ealle Engleland, wiðinne burhe and wiðútan, æt gárescépinge and on ǽfrice styde be wætere and be lande per totam Angliam infra ciuitatem et extra, in omni foro et annuis nundinis et in omnibus

eced-drenc

(n.)
Grammar
eced-drenc, es; m.
Entry preview:

A potion in which vinegar is an ingredient Oxumelle, súðerne eceddrenc, ecedes and huniges and wæteres gemang, Lch. ii. 284, 32: 250, 8: 254, 17. Þæs eceddrences swá geworhtes, 286, 8

on-sín

Entry preview:

Add: — Ic mîne sâwle sette mid môde, swâ eorðan bið ansŷn wæteres I made my soul feel as want of water is for the ground; anima mea sicut terra sine aqua tibi, Ps. Th. 142, 6

for-wernan

(v.)
Grammar
for-wernan, p. de; pp. ed

To refuserecūsāre

Entry preview:

Hí forwerndon heom ǽgðer ge upganges ge wæteres they refused them both landing and water, 1046; Erl. 171, 5

willan

(v.)
Grammar
willan, p. de.
Entry preview:

to boil (trans. ) Wyl (wel, v. l. ) on wætere . . . wyl on ealdan wíne, Lchdm. i. 72, 7, 23. Wel on buteran, ii. 22, 25. Wæl, i. 374, 8.

Linked entry: a-wyllan

streám

(n.)
Grammar
streám, es; m.
Entry preview:

Hát gefec-cean ongeán streáme healfne sester yrnendes wæteres, 12, l. Sing ðis on yrnendum wætere, and wend ðæt heáfod ongeán streám, 70, 8. Ondlang ðæs streámes . . . ondlang ðæs Doferdæles ongeán streám tó Wícforda, Cod. Dip, Kmbl. vi. 218, 29.

forþ-brengan

(v.)
Grammar
forþ-brengan, p. -brohte; pp. -broht [forþ, brengan to bring]

To bring forthproducefulfilaccomplishproferreprodūcĕrededūcĕreeffĭcĕre

Entry preview:

He forþbrohte swylce flód wæteru deduxit tamquam flūmina aquas, Ps. Lamb. 77, 16