Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-hwilfan

(v.)
Grammar
á-hwilfan, p. de
Entry preview:

To roll over, overturn Seó sǽ slóh tógædere and áhwylfde Pharaones cratu, Ex. 14, 27. Hí fæsthealdne weorcstán upp áhwylfdon, Hml. S. 23, 424. Álege ł ahwelf hig depone eos, Ps. L. 58, 12.

Linked entries: á-hwylfan hwilfan

be-genga

(n.)
Grammar
be-genga, an; m.
Entry preview:

R. 21, 35, 38. Begengum agricolis, 33. Begængum, 34. v. eard-, land-begenga in Dict., and bí-genga

be-gíman

Entry preview:

Begím þú, God, mé tó fylste Deus, in adjutorium meum intende, R. Ben. 60, 5. to observe, keep a command, an appointed season, &c. Þá offringdagas wé ná ne begýmaþ. An. Ox. 40, 24, 37. Begýmað þisse gesetednysse, Ex. 12, 25.

be-ginnan

(v.)
Entry preview:

Se tídsang is swá tó beginnenne, R. Ben. 33, 2. Hé fulworhte ꝥ mynster þe his mæg begunnon hæfde, Hml. S. 26, 110. Geendadre bletsunge sý dægredsang begunnen, R. Ben. 35, 23. Þá sýn mid alleluian begunnene, 15. with infin. Ne beginnes cuoeða, Lk.

be-háwian

(v.)
Entry preview:

Uton be-háwian be þám óþrum tídum de sequentibus horis videamus, R. Ben. 40, 21

be-híwian

(v.)
Entry preview:

to feign, dissimulate Behíwiende dissimulans, R. Ben. I. 16, 7

Linked entry: híwian

be-hreósan

Entry preview:

Ðá on helle behreósað in gehen-nam incidunt, R. Ben. 24, 3. Þæt wæs ungerím þæt intó helle behreás, Wlfst. 9, I

be-hygdness

(n.)
Grammar
be-hygdness, e; f.
Entry preview:

R. 13, 22. Cf. be-hogadness

Linked entry: be-hýdignys

be-irfeweardian

(v.)
Entry preview:

Beerfwerdige, R. Ben. I. 2, 4. Þí lǽs hé ús beyrfewerdige (-weard-, v. l. ), swá swá fæder déþ his bearn, R. Ben. l, 16

be-ládung

Entry preview:

Ðæt ǽlcere neóde beládung sý ádílegod, R. Ben. 92, 4. Gif þú woldest myltsian, and ne mihtest, þǽr is sum beládung on þǽre segene, Hml. S. 3, 185. Beóð þá hæðenan búton beládunge ( no excuse can be made for them ) rihtlíce fordémede, ii. 344.

be-lǽwan

Entry preview:

Beleede (biléde, R.) proderet, Mk. L. 14, 10. Sé þe unscildigne man belǽwe wið médscette, Deut. 27, 25. Þú hæfst ús beswicen and belǽwed, Wlfst. 240, 26. Wé synd belǽwde tó úre lífleáste, Hml. A. 99, 254. a thing Sum leógere belǽwde ꝥ feoh, Hml.

be-lǽwend

(n.)
Grammar
be-lǽwend, es; m.
Entry preview:

R. 15, 6

be-lecgan

Entry preview:

Mid unþeáwum beléd subject to vices, R. Ben. 121, 14. Líge belegde enveloped in flame, Dan. 296. Add

belg

Entry preview:

R. 9, 17. bellows Swégincga bláwendra byliga (follium), Coll. M. 31, 7. Ðeáh man þone gársecg embsette mid byligeon . . and tó ǽghwylcum þǽra byligea wǽre man geset. . . ond man bleówe mid þám byligeon. Wlfst. 146, 27-147, 6.

be-lúcan

(v.)
Entry preview:

Tó bilúcanne costungo ad excludendas temptationes, Rtl. 118, 9. Maria wæs belocen (exclusa) bútan þære wícstówe, Num. 12, 15. Sind wé úte belocene fram ðám leóhte, Hml.

beódan

Entry preview:

Be þǽm þe nán óðrum dynt ne beóde ut non presumat quisquam alium cedere, R. Ben. 8, 26. Ǽnig man óðrum ne beóde bútan riht; þæt is, þæt gehwá óðrum beóde þæt hé wille, þæt man him beóde, Wlfst. 29, 4-6: 112, 5: 179, 28.

beód-fers

(n.)
Grammar
beód-fers, es; n. (not m.)
Entry preview:

Substitute: Grace before meat Be ðám ðe tó late tó beódferse cumað (ad mensam veniunt), R. Ben. 67, 19. Sé þe tó his beódferse ne cume ad mensam qui ante versum ne occurrerit, 69, 9.

be-þurfan

Entry preview:

Geleánað hé hit ús, þǽr wé betst beðurfon when it best serves our needs, Wlfst. 41, 2 : 56, 23: 111, 14. þá þe dǽdbóte ne beðurfon (sé ðe (ðá ðe, L. ) nebiðorfeð tó hreównise, R.) qui non indigent poenitentia, Lk. 15, 7.

be-týnan

to enclosesurround to shut inoutshut upto closeshutto closeend

Entry preview:

R. 20, 19, Betýndan wega gelǽtan competa clausa, Wrt. Voc. ii. 132, 52, to close, end He faegere ende his lif betynde and geendade pulchro uitam suam fine con*-*clusit, Bd. 4, 24; Sch. 488, 8.

be-werian

(v.)

prohibitforbidto protectdefend

Entry preview:

Nán bróðor ne gedyrstlǽce þæt hé óþerne mid wordum bewerige (defendere), R. Ben. 119, 5. His ágenne rǽd tó bewerigenne, 15, 13.