gyltan
Entry preview:
Ǽlcum gemete ne sceal árung beón Þǽre gyltendan geogoðe,Nap. 17, 3. Dryhten aee gesette gyltendum (delinquenlibas), Ps. Srt. 24, 8. Se abbod carige embe þá gyltendan gebróðru (circa delinquentes fratres), R. Ben. 50, 18. Add
grimman
Entry preview:
: to make angry Beóde ic ꝥ gé God ne grymman (gremian, v. l. ), Ll. Th. i. 270, 28
mús
Entry preview:
Se micela ylp . . . ondrǽt him for þearle, gif hé gesihð áne mús, ðeáh ðe seó mús ne mage his micelnysse derian. Hml. A. 64, 258. Wiþ weartum, genim hundes micgean and múse blód, meng tósomne, smire mid, Lch. ii. 322, 12.
myrige
Entry preview:
Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30
sceanca
Entry preview:
Hí tyrndon mid bodege gebígedum sceancum, and heora fótwylmas áwendan ne mihton, Hml. Th. ii. 508, 20
tó-flówan
Entry preview:
</b> add :-- Leáf his ne tófléuwð folium eius non defluet, Ps. L. 1, 3. Hé beheóld and tófleówon þeóda aspexit et defluxerunt gentes, Ps. Rdr. 283, 6. Add
á-rǽran
Entry preview:
</b> to bring about a condition Ic him yfle ne mót, ac ic on hæftnýd hwílum árǽre ( someetimes I bring captivity upon them), Rä. 80, 10
scearn
Entry preview:
Góse scearn, ðonne hió ne ete, Lchdm. ii. 92, 15. Scearnes fimi, Wrt. Voc. ii. 95, 75. Scearn (oxena) fimum, Coll. Monast. Th. 20, 1
Linked entry: scern
ælan
to kindle light, fire ⬩ to burn up ⬩ to burn, expose to fire what is not consumed
Entry preview:
Ne scyle nán mon blǽcern ǽlan under mittan, Past. 43, 2. Ǽldon adolent, incendunt, Germ. 402. 68. to burn up. Similar entries v.
horsc-líce
Readily, promptly, with activity [bodily or mental], wisely, prudently ⬩ naviter, strenue, agiliter
Entry preview:
Readily, promptly, with activity [bodily or mental], wisely, prudently Biþ seó tunge tótogen forðon heó ne mæg horsclíce [MS. horslíce] wordum wrixlan wið ðone wergan gǽst the tongue shall be rent asunder, therefore it will not be able to converse readily
sopa
A sup, draught ⬩ a sup, mouthful
Entry preview:
Súpe cú buteran .viii. morgnas .iii. sopan 294, 1. [ Þer (in hell) is o wateres flod . . . a þusen saulen beoþ bi sore ofþurst . . . ne moten heo biden neuer o sope Misc. 152, 169. Þyse renkeȝ schul neuer suppe on sope of my seve Allit.
Linked entry: súpe
spearnlian
To spurn ⬩ strike out with the feet ⬩ kick
Entry preview:
To spurn, strike out with the feet, kick Ðæt ðú ne spear[n]last ut non calcitres, Hpt. Gl. 463, 77.
ge-spillan
To destroy ⬩ dissipate
Entry preview:
To destroy, dissipate Ðér ne hrust gespilles ubi neque ærugo demolitur, Mt. Kmbl. Lind. 6, 20. Gespilleþ perdiderit, Lk. Skt. Lind. 17, 33. Alle gespilde omnes perdidit, 29: Rtl. 107, 29.
hnappung
Slumbering, ⬩ dozing, ⬩ drowsiness
Entry preview:
Slumbering, dozing, drowsiness Ǽresð mon hnappaþ gif hé ðonne ðære hnappunge ne swícþ ðonne hnappaþ hé óþ ðæt hé o wierþ on fæstum slǽpe dormitando vero oculus ad plenissimum somnum ducitur, Past. 28, 4; Swt. 195, 11.
Linked entry: hnæppung
ge-macian
Entry preview:
Gé ne sceolon beón rance mid hringgum' geglengede, ne eówer reáf ne beó tó ranclíce gemacod, ne eft tó wáclíce, Ll. Th. ii. 358, 6. to produce by action, bring about a condition of things, make peace, & c.
ǽg-þer
Entry preview:
Hú ne hæfdon wé ǽr gereht ðæt ðá gesǽlþa and sió godcundnes án wǽre? Sé ðe ðonne ðá gesǽlþa hæfþ, ðonne hæfþ hé ǽgþer; sé ðe ðon(n)e ǽgþer hæfþ, hú ne bið sé ðonne full eádig?, Bt. 34, 5; F. 138, 33. On ǽgðer þǽra bóca sind feówertig cwyda, Hml.
Linked entry: ǽg-hwæþer
for-standan
Entry preview:
Gif hyra hwilc funden bið, ne forstent ðæt náht, C. D. ii. 116, 3. Witan hwæt gerímcræft forstande, Angl. viii. 312, 44. Þéh hit æt þám ende náht ne forstóde, Chr. 1066; P. 196, 18.
Linked entry: for-licgan
ge-win
Entry preview:
D. 6, 34. painful effort, toilsome work Ꝥ hí ne áfyrhte ꝥ gewin ðæs síðfætes (ne forhtgean þæs gewinnes ne ðæs síþfætes, v. l.) labor uos itineris non deierreat, Bd. 1, 23; Sch. 50, 4. On gewinne and on swáte hé leofaþ, Bl.
bi-þearf
I need
Entry preview:
ic I need,Exon. 76 a; Th. 285, 17; Jul. 715
wan-hæfenness
Entry preview:
Want, need Wanhæfænysse and metelǽste famis inedia, Hpt. Gl. 480, 33
Linked entry: hæfenness