sac-leás
Entry preview:
Sacleáso iwih wé gedóeþ securos vos faciemus, Mt. Kmbl. Lind. 28, 14
bígan
To bend ⬩ to incline ⬩ to humiliate ⬩ subdue ⬩ to turn ⬩ incline ⬩ To bend
Entry preview:
L. 18, 4. to turn, incline Bégan wé úre mód fram ðǽre lufan þisse worlde. Bl. H. 57, 22. intrans. To bend, move in a curve :-- Se ord bígde upp tó þám hiltum. Hml. S. 12, 226. Se hara bígde gelóme the hare frequently doubled, 31, 1058
deriend-lic
Entry preview:
Wé áwurpon þá derigendlican ealdnesse, Hml. Th. i. 194, 25. Feralia, i. lugubria, tristia, noxia, luctuosa, mortifera, mortalia vel deriendlican, réþlican, Wrt. Voc. ii. 147, 50.
géna
Entry preview:
Mið ðý ðá geáne (adhuc) synfullo wé woeron, Rtl. 22, 9. Ne ðá geána (ne gyt, W. S.) nondum, Mt. L. 16, 9. Wið geána usque modo, 24, 21. Wið ðá geána usque athuc, Jn. L. 2, 10
ge-offrian
Entry preview:
Add: to sacrifice, immolate Offrunga þǽre ealdan ǽwe wé ná ne geoffriaþ ( immolamus ), An. Ox. 40, 20. Hé funde him ánne ram Gode tó geoffrigenne, Prud. 1 b. Eástrun úre geoffrud ( immolatus ) is, An.
ge-frætewian
Entry preview:
Add: to equip, dress, attire Wé úrne líchoman gefrætwiað. Bl. H. 99, 7. Gefratwode conficit, Germ. 401, 122. On swylcum heówe swá hié ǽr hié sylfe gefrætwodan. Bl. H. 95, 19. On his lífes þeáwum hé wæs swíþe gefrætewod, Hml. S. 23 b, 20.
ge-treówian
Entry preview:
., to trust to Wé nytan nánum óðrum þingum tó getreówiganne, Ll.
húsel-gang
Entry preview:
Wé beóð geclǽnsode þurh ðæs hálgan húselganges, Hml.
leóf
Entry preview:
Ealra manna hláford . . . wé biddað þínne cynescipe . . . hí under ðé, leóf, on yfele þurhwunedon, Hml. S. 23, 284. Leóf, ic ðé cýðe hú hit wæs ymb ðæt lond, C. D. ii. 133,3.
tácn
Entry preview:
Add Ic wát ꝥ hé hæfde áne dolhswaðe on his hneccan . . . gýman wé nú hwæder hé ꝥ tácen þǽre wunde hæbbe, Hml. S. 30, 269. Add Þás tácnu ( signa ) fyliað þám þe gelýfað, Mk. 16, 17
cweþan
Entry preview:
S. 8, 59. (2 a) to use a particular phrase :-- Wé cweðað níwne mónan, ac hé is ǽfre se ylca, Lch. iii. 242, 15. where the subject of discourse is object of the verb, to tell, speak of. Cf. secgan; II 2.: sprecan; III c.
a-reccan
to put forth ⬩ stretch out ⬩ strain ⬩ raise up ⬩ extendere ⬩ expandere ⬩ erigere ⬩ to put forth ⬩ relate ⬩ recount ⬩ speak out ⬩ express ⬩ explain ⬩ interpret ⬩ translate ⬩ proponere ⬩ exponere ⬩ enarrare ⬩ eloqui ⬩ exprimere ⬩ disserere ⬩ interpretari ⬩ reddere ⬩ to set in order ⬩ adorn ⬩ deck ⬩ expedire ⬩ expolire ⬩ comere
Entry preview:
Th. 112, 6 : 144, 15. to put forth, relate, recount, speak out, express, explain, interpret, translate; proponere, exponere, enarrare, eloqui, exprimere, disserere, interpretari, reddere Ðara sume we areccan wyllaþ some of which we will relate, Bd. 5
mengan
to mix ⬩ mingle ⬩ combine ⬩ to mingle together ⬩ stir up ⬩ disturb
Entry preview:
Ðonne wé medelcwidas mengdon when we conversed, Salm. Kmbl. 865; Sal. 432. Hí hí wið mánfullum megndan þeóde commisti sunt inter gentes, Ps. Th. 105, 26. Hí mínne mete mengde wið geallan, 68, 22. Meng ða blisse wið ða unrótnesse, Prov. Kmbl. 71.
Linked entries: mængan for-mengan
ge-þeóde
Entry preview:
Ðæt hér ðý mára wísdóm on londe wǽre ðý we má geþeóda cúþon that there might be the more wisdom in the land the more languages we knew, Past. pref; Swt. 5, 25; Hat. MS. Hát todǽlan heora geþeóde divide linguas eorum, Ps. Th. 54, 8.
Linked entry: ge-þióde
á-blinnan
Entry preview:
S. 30, 39. with a clause Ne áblinnan wé ðæt wé Gode cwémon, Bl. H. 47, 10. with a prep. On ðám seofoðan dæge áblan Drihten fram ǽlcum weorce, Wlfst. 210, 25. Monige men nellaþ áblinnan from heora unrihtum gestreónum, Bl.
Linked entry: on-blinnan
fæstan
to fast ⬩ to abstain
Entry preview:
Ðonne wé fæstað oððe ælmessan sellaþ, Bt. 41, 2; F. 246, 22. Hwí fæste wé . . . sóðlíce þíne leorningcnihtas ne fæstað, Mt. 9, 14. Fæstest þú on foldan, Seel. 144. Fæst tó nónes, and forgang hwít, Ll. Th. ii. 132, 4.
bísen
an exemplar ⬩ a model ⬩ pattern ⬩ example ⬩ precedent ⬩ a rule ⬩ prescript ⬩ precept ⬩ parable ⬩ similitude ⬩ type
Entry preview:
Wé sculon manega bisna reccan ... ne fó wé ná on ðá bisena (bisna, v. l.) for ðára leásana spella lufan, Bt. 35, 5; F. 166, 13-16
fréfrend
A comforter ⬩ consoler ⬩ consōlātor
Entry preview:
A comforter, consoler; consōlātor Méðra fréfrend comforter of the weak, Exon. 62 a; Th. 227, 13; Ph. 422. Fréfrend ic sóhte, findan ic ne mihte consōlantem me quæsīvi, et non invēni, Ps. Th. 68, 21: 31, 8: Blickl. Homl. 135, 33: 131, 23
un-áswundenlíce
Not languidly ⬩ not slowly ⬩ promptly
Entry preview:
Heó ðæt weorc unáswundenlíce gefylde opus non segniter implevit, 4, 23; S. 593, 36
Linked entries: a-swunan á-swundenlíce
eá
Entry preview:
is ꝥ þonne forweorþfullic wela?, Bt. 29, 1; F. 102, 14. Eálá wuldor þisse worulde, eá! for hwí ðé hátan dysige men wuldor?, 30, 1; F. 108, 2. Eálá (eá, v. l. ) mín cild, eá!, 34, 12; F. 154, 9. Add