stincan
Entry preview:
Ðæt oreð stincþ and áfúlaþ ðe ǽr wæs swéte on stence, Wulfst. 148, 7. Se líchoma stincþ fúle, Lchdm. ii. 236, 14 : 220, 6. Stinceþ, Exon. Th. 424, 1 ; Rä. 41, 32.
stefn
Entry preview:
Ic (the cross) wæs áheáwen holtes on ende, ástyred of stefne (swefne, Kemble) mínum, Rood Kmbl. 59; Kr. 30. Beám yldo ábreóteþ and bebriceþ telgum, ástyreþ stefn on síðe, áfylleþ hine on foldan, Salm. Kmbl. 594; Sal. 296. <b>I a.
Linked entries: stemn rád-stefn stefn-mǽlum emb-stemn stæfn
þridda
third
Entry preview:
Twégen men ... mǽg wæs his ágen þridda, hé feórða sylf, Cd. Th. 173, 29; Gen. 2868: Elen. Kmbl. 1707; El. 855. Heofonwaru and eorðwaru, helwaru þridde, Hy. 7, 95. Ðære þriddan eá nama, Gen. 2, 14.
Linked entry: þirda
botl
Entry preview:
heáh treówu on holte ðæt wé hí eft up árǽren on ðǽm botle, ðǽr ðǽr wé timbran willen altum silvae lignum succidimus, ut hoc in aedificii tegmine sublevemus, Past. 433, 36. of a considerable (royal, monastic, &c.) dwelling On Donafelda, ðǽr wæs
eall-swá
Entry preview:
Se wítega wæs ealswá genumen tó ðám óðrum lífe, Swt. A. S. Rdr. 61, 140. adverbial conjunction. as Ealswá ut, An. Ox. 316. Hí dydon eallswá hí bewuna wǽron, Chr. 1001; P. 133, 20.
feónd
an enemy ⬩ foe ⬩ fiend ⬩ devil
Entry preview:
Feóndum emulis, 5367. of things, what is prejudicial: Bewreóh hine wearme, for þon þe cile biþ þǽre ádle feónd, Lch. ii. 234, 1. a malevolent person (or animal) Hé (Nero) wǽs witena gehwelcum láð. . . .
ge-healdsumnes
Entry preview:
Se Sæseternes-dæg wæs gehálgod mid micelre gehealdsumnysse, 208, Læncten-fæstenes gehealdsumnesse quadragesime observationem R. Ben. I. 84, 9. preservation, maintenance For sóðere sibbe gehealdsumnesse ( conservatione ), R. Ben. 5, 14.
Linked entry: ge-healtsumnys
ge-segen
Entry preview:
Hé cwæð, swá seó ilce wíse manigum men cúð wæs be his sage (gesagone, v.l.) aiebat, sicut res eadem multis innotuit, 318, 27. Þurh háligra bóca gesægene (rǽdinge, v.l. ) gehýred, l, 4. Gesægenum asserlionibus, Wrt. Voc. ii. 2, 31.
ge-welgian
Entry preview:
Ungeendedum edleáni[ende] forebeácnum wæs gewelgod infinitis remuneratore prodigiis donatur, An. Ox. 2551. Gewelgode prosperabantur, 3630. Þá sáwla þe beóð gewelgode mid góódum geearnuncgum, Ps. Th. 44, 13.
nearu-ness
Entry preview:
</b> physical inconvenience, difficulty, troublesome action :-- Hí gesáwon þá nearonessa and þá uneáðnesse þe him sylfum gedón wæs factam sibi difficultatem videbant, Gr. D. 226, 17.
up-áhafenness
Uplifting ⬩ elevation ⬩ exaltation ⬩ exultation ⬩ arrogance ⬩ pride
Entry preview:
Ðá wæs gehroren sió upáhæfenes Paulus,... and sóna æfter ðæm hryre ðære upáhaefennesse hé ongan timbran eáðmódnesse, 58; Swt. 443, 29. Hér is úres módes upáhafennes; ac ðǽr is ðære þýstro dymnes, L. E. I. proem.; Th. ii. 394, 12.
Linked entries: á-hafenness up-áhefedness up-hafenness
brǽdan
broad ⬩ latus ⬩ To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out ⬩ dilatare, propalare, expandere ⬩ To be extended or developed, grow or rise up; ⬩ dilatari, adolescere
Entry preview:
Se cyning his handa wæs uppweardes brǽdende wið ðæs heofones the king stretched [lit. was stretching] out his hands upwards towards heaven, Ors. 4, 5; Bos. 81, 36. v. intrans.
CLYPPAN
To embrace ⬩ clasp ⬩ CLIP ⬩ cherish ⬩ complecti ⬩ amplexari
Entry preview:
Ðá Laban gehírde ðæt Iacob wæs cumen his swustor sunu, ðá arás he togeánes and clypte hine cum audisset Laban venisse Iacob filium sororis suæ, cucurrit obviam ei complexusque eum Gen. 29, 13.
Linked entry: be-clyppan
be-drífan
to drive game ⬩ to follow up a track
Entry preview:
Wæs þæs folces mycel on fleám bedrifen, Chr. 1066; P. 196, 35. Biþ hé on écne weán bedrifen, Bl. H. 95, 5. to drive game :-- Hundas bedrifon hyne tó mé canes perduxerunt eum (aprum) ad me, Coll.
INNOÞ
the inside ⬩ stomach ⬩ womb ⬩ bowels ⬩ the breast ⬩ heart
Entry preview:
Ðætte hira módes innaþ yfele and hefiglíce mid gefylled wæs quæ mentis intima deprimebat, Past. 54, 1; Swt. 419, 32. Sió his innaþ wan wætere gelíc intravit sicut aqua in interiora ejus, Ps. Th. 108, 18.
ge-lǽstan
to do ⬩ perform ⬩ accomplish ⬩ fulfil ⬩ discharge ⬩ execute ⬩ pay ⬩ făcĕre ⬩ perfĭcĕre ⬩ patrāre ⬩ præstāre ⬩ persolvēre ⬩ to accompany ⬩ follow ⬩ attend ⬩ serve ⬩ cŏmĭtāri ⬩ sĕqui ⬩ persĕqui ⬩ To continue ⬩ remain ⬩ last ⬩ endure ⬩ mănēre ⬩ dūrāre
Entry preview:
Ic ða wǽre sóþe gelǽste I will truly execute the compact, Cd. 106; Th. 139, 11; Gen. 2308. Gif we sóþ and riht symle gelǽstaþ if we always perform truth and right, Hy. 7, 75; Hy. Grn. ii. 288, 75.
Linked entry: lǽstan
be-swícan
to decoy ⬩ ensnare ⬩ beguile ⬩ to betray ⬩ to defraud ⬩ supplant ⬩ to circumvent ⬩ to seduce ⬩ mislead
Entry preview:
Ósréd wæs beswicen and of ríce ádréfed, Chr. 790; P- 55. 23. to circumvent, overcome by wiles Beswác Hannibal twégen consulas and hié ofslóg Annibal utrumque consulem insidiis circumventos interfecit, Ors. 4, 10; S. 198, 19.
Linked entry: be-swícende
earm
Entry preview:
Ox. 3853. poor, destitute Swá earm ꝥ hé næfþ furþon þá neódþearfe áne, ꝥ is, wist and wǽda, Bt. 33, 2; F. 124, 16. Ꝥ hé blíþe þæs earman líchoman gefylle . . . God him worldspéda syleþ, ꝥ hí þæs earman helpan sceolan, Bl. H. 37, 29, 36.
rídan
to ride on horseback ⬩ equitare ⬩ to ride ⬩ to ride ⬩ to swing ⬩ rock
Entry preview:
Ðeáh ðe hé gewuna wǽre ðæt hé má eode ðonne ride, Bd. 3, 14; S. 540, 17. Ne wæs álýfed ðæt hé móste bútan on myran rídan, 2, 13; S. 517, 7 : 4, 3; S. 566, 33. Nalæs rídende on horse, ac on his fótum gangende, 3, 28; S. 560, 33.
rǽdan
Entry preview:
Ðæt gewrit wæs rǽded beforan ðam cyninge, 5, 21; S. 643, 11. Ðá ðæt godspel rǽdd wæs, Blickl. Homl. 161, 9. Wé gehýrdon ðá ðá Esaias se wítga rǽden wæs, 167, 28. to prepare (?)