ríman
to count, number ⬩ to enumerate, recount, describe in succession ⬩ to calculate, compute, count up ⬩ to account, esteem as
Entry preview:
Næs þeáw ðæt mon ǽnig wæl on ða healfe rímde ðe ðonne wieldre wæs mos est, ex ea parte quae viceret occisorum non commemorare numerum, Ors. 4, 1 ; Swt. 156, 22. Cyninges þegnas oft ráde on ridon ðe mon ná ne rímde Chr. 871 ; Erl. 76, 12.
pleoh
Entry preview:
Hwá mæg ǽhta wilnian bútan plió nú se swelc plioh ðǽron gefór se ðe his nó ne wilnode quis opes quaerat innoxie, si et illi extiterunt noxia, qui haec habuit non quaesita, Past. 50, 4; Swt. 393, 9.
Linked entry: pleón
be-þurfan
Entry preview:
Geleánað hé hit ús, þǽr wé betst beðurfon when it best serves our needs, Wlfst. 41, 2 : 56, 23: 111, 14. þá þe dǽdbóte ne beðurfon (sé ðe (ðá ðe, L. ) nebiðorfeð tó hreównise, R.) qui non indigent poenitentia, Lk. 15, 7.
irfe-numa
an heir
Entry preview:
Non erit hic heres tuus, sed qui egredietur de utero tuo, ipsum habebis heredem, Gen. 15. 3-4 : 21, 10. Ðes ys yrfenuma hic est heres, Mt. Kmbl. 21, 38 : Mk. Skt. 12, 7.
Linked entry: -numa
wól
Pest ⬩ pestilence ⬩ plague ⬩ murrain
Entry preview:
Ðætte nó mid him getió mé wól (mortalitas) ðyses geáres, Lchdm. i. lxviii, 3 : 330, I. Ǽr ðæm ðe seó wól geendod wǽre cessatum a mortibus non est, Ors. 2, 4; Swt. 70, 12.
ge-néþan
Entry preview:
(bb) where the clause marks the degree of presumption :-- Ꝥ hé nó genéðde tó þon ꝥ hé áht grétte þone Godes þeówan ne servum Dei contingere auderet, Gr. D. 38, 32. with infin.
swícan
Entry preview:
Drihten mé swícan ne wile the Lord will not desert me, Ps. Th. 53, 4
Linked entry: be-swicenness
wérig
Entry preview:
Th. 5866; B. 2937. weary at heart, sad, grieved Ne mæg wérig mód wyrde wiðstondan, ne se hreó hyge helpe gefremman a soul that is sad may not stand against fate, nor the mind that mourns minister help, Exon. Th. 287, 16; Wand. 15.
rúm
roomy, spacious, ample, extensive ⬩ roomy, open, unencumbered. ⬩ long, extended ⬩ ample, great, liberal ⬩ unrestricted, clear, free from conditions ⬩ lax ⬩ ample, far-reaching ⬩ liberal. ⬩ great, noble, august
Entry preview:
. :-- Ne fersc ne mersc, ne rúh ne rúm neither uncleared nor cleared (?) land, Lchdm. iii. 286, 24. Þurh ða rúman per patentes, Wrt. Voc. ii. 69,7.
rún
a whisper ⬩ confidence, counsel, consultation ⬩ a mystery ⬩ a secret ⬩ a rune, a letter.
Entry preview:
a whisper, hence speech not intended to be overheard, confidence, counsel, consultation On hyne nǽnig monna cynnes mihte wlítan nymþe se módiga hwæne neár héte rinca tó rúne gegangan (cf. gangan te rúnu, an rúna, Hel. 1273, 5064), Judth.
Linked entry: rún-stæf
wǽd
a weed ⬩ an article of dress ⬩ a garment ⬩ clothing ⬩ dress
Entry preview:
Ungigearuad woede gímungalícum non vestitum veste nuptiali, Rtl. 108, 1. Woede háluoende vestimentum salutare, 103, 22. Hé næfþ ða neódþearfe áne, ðæt is wist and wǽda, Bt. 33, 2; Fox 124, 17. Woedo uestimenta, Mk. Skt. Lind. 9, 3.
cneóres
A generation ⬩ posterity ⬩ race ⬩ tribe ⬩ family; ⬩ generatio ⬩ posteritas ⬩ gens ⬩ tribus ⬩ familia
Entry preview:
Ðás sind Noes cneórnissa hæ sunt generationes Noe Gen. 6, 9. Ða on cneóressum cýðed syndan they are known to generations Ps. Th. 101, 16.
ge-dráf
drove, was wrecked
Entry preview:
Notes, p. 20, col. 2, § 10
norþeást-hyrne
Entry preview:
a north-east corner Stód þǽr án ród on ðǽre eorðan on ðám norðeásthyrnan, Vis. Lfc. 71
Cone-ceaster
Caster, a town seven miles from Newcastle ⬩ oppidum septimo a Novo-castro milliario
Entry preview:
Caster, a town seven miles from Newcastle; oppidum septimo a Novo-castro milliario N. Som. Ben. Lye
snýting
sneezing ⬩ munctura, emunctura
Entry preview:
A clearing of the nose, sneezing Snýtinge vel fneósung sternutatio vel sternutamentum Wrt. Voc. i. 46, 20
Linked entry: snýtan
forþum
Even ⬩ indeed ⬩ quĭdem ⬩ saltem
Entry preview:
Even, indeed; quĭdem, saltem Nǽnig forþum wæs none indeed was, Exon. 46 a; Th. 157, 22; Gú. 895
þreax
rottenness
Entry preview:
Swá swá forrotod þreax, Basil admn. 7; Norm. 48, 20
Linked entry: þreahs
ge-mengan
Entry preview:
Gemenged infectus, no, 68. Gemengde infici, 45, 53- Gemengde, gimaengdae, gimengdæ, Txts. 71, 1104. A. trans. to mix two or more substances Þú þǽm gesceaftum mearce gesettest and hí gemengdest eác, Met. 20, 89.
swilce
Entry preview:
Ná ðæt ǽnne ac eác swilce manige non solum unum, sed etiam plures, Coll. Monast. Th. 26, 19. Næs nó on gesundum þingum ánum, ac eác swylce on wiðer*-*weardum þingum, Blickl. Homl. 13, 8. Eác ic swylce on God gewéne, Ps. Th. 55, 4.
Linked entry: swálíce