Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

díglian

(v.)
Grammar
díglian, díglan.
Entry preview:

Add: to hide Gif hé his abbode ne díglað (celaverit) ealle þá geþóhtas, R. Ben. 28, 13. Dígelde abscondit, Mt. L. 13, 33. to lie hid: — Ðégla latere, Jn. p. 8, 5. Déglendes fióndes latentis inimici. Rtl. 121, 40

dígol-líce

(adv.)
Grammar
dígol-líce, díglíce.
Entry preview:

Dígelíce (díhlíce, v. l., deiglíce, L., dégullíce, R.) occulte, Mt. 1, 19. Díglíce (déglíce, L., dégullíce, R.) secreto, 17, 19. Déglíce (dégullíce, R.), Mt. L. 20, 17: clam, 2, 7. Déglíhe secreto, 24, 3. Díhlíce (digellíce, v. l. ), Wlfst. 88, 21.

dihtan

Entry preview:

On þá wísan þe se abbod dyht (diht, v. l.) prout abba disposuerit, R. Ben. 125, 10. Wé andbidodon ðín þæt þú ús þæs mynstres gebytlu dihtan ( disponere ) sceoldest, Hml. Th. ii. 172, 23.

dihtung

(n.)
Grammar
dihtung, e; f.
Entry preview:

Æfter gesetnesse oððe dihtinge abbodes secundum dispositionem abbatis, R. Ben. I. 54, 13

dípan

(v.)
Grammar
dípan, p. te.
Entry preview:

R. 26, 23. Hafa þú þíne þrí fingras swílce þú dýpan wille . . . Swilce þú feþere hæb(b)e and hí dýpe, Tech. ii. 128, 18-22. to baptize Ic eówic dépu ( baptizo) wætere . . . sé eówic dépið (baptizabit ) fýre, Mt. R. 3, 11.

Linked entry: dépan

dirne-geligere

(n.)
Grammar
dirne-geligere, es; n.
Entry preview:

R. 8, 4. Mid þǽm heó hæfde diernegeligre quem flagitiose cognitum, Ors. 3, 11; S. 148, 3. Dernegiligero adulteria, Mk. R. 7, 21. Dernegiligru and arognisse, 8, 38. Tó dernegiligrum, 10, 11

dohter

(n.)
Entry preview:

R. 20, 16

dóhtor

Grammar
dóhtor, l. dohtor,
Entry preview:

R. 15, 22. Ic bidde þínre dohtor, Ap. Th. 4, 4. Mýnre dohtor gifta, 8. Sæcgaþ dohter (doehter, L.) Sione dicite filiae Sion, Mt. R. 21, 5. Of dohter (doehter, R.) his de filia ejus, Mk. L. 7, 26, 29.

dol

(adj.)
Grammar
dol, adj.
Entry preview:

R. 5, 22. Gelíc were dysig ł dolum similis viro stulto, 7, 26. Him ne ondrǽdað ðá dolan ðæt hié sién ofer óðre praecipites ceteris praeferri non metuunt, Past. 51, 19. Ðá dolan . . . ðá wísan hebetes . . . sapientes, 203, 3

dóm

Entry preview:

R. 3, 25. Dóme examini, i. judicio, An. Ox. 1313. Geáxode dómas responsa, Wrt. Voc. i. 20, 68. Dómum scissitationibus, Wrt.

dón-lic

Entry preview:

On dónlicum þincgum in faciendo, R. Ben. I. 23, 12. Dónlicum agendis, 44, 14

dór

(n.)
Grammar
dór, dúru.
Entry preview:

R. 1, 31. Bifora ðǽm dore (dor, L.) ante januam, 11, 4. Ongegn ðǽm dore (ðæs dores, L.), 12, 41. Sete dor pone ostium, Ps. Th. 140, 4: Rtl. 179, 9. Cnylsiga ꝥ dor pulsare ostium, Lk. L.

drǽdan

Entry preview:

R. 14, 5. Þá leorneras wundradun & dreórdun discipuli mirabantur, 19, 25. & soecende hiá ꝥ hine genóman & dreórdun him mængu et quaerentes eum tenere timuerunt turbas, 21, 46. Add

dragan

Entry preview:

Drógun (trógun, R., cf. tróg, v. 11) segni trahentes rete, Jn. 21, 8. Dragað hine niwelne his neb tó eorðan, 14, 155. Ongon þá leófne síð dragan Dryhtnes cempa tó þám eorðan dǽle, Gú. 699. Hé lét dragan úp þæne deádan Harald, Chr. 1040; P. 162, 3.

dreám

Grammar
dreám, drém, drím.
Entry preview:

Se ǽfensang sý geendod mid feówer sealma dreáme vespera quattuor psalmorum modulatione canatur, R. Ben. 43, 8. Swinsunge, dreám (swinsunge ł dreám, Hpt. Gl. 438, 8) melodiam, An. Ox. 1342.

dréfre

(n.; adj.)
Grammar
dréfre, adj. l. <b>dréfre,</b> dréfere, es; m.
Entry preview:

A disturber, turbulent person Ne sý hé dréfre (drǽfend, dréfende, v. ll.) non sit turbulentus, R. Ben. 121, 12

dreógan

(v.)
Entry preview:

Þás ðing wé drugon quae res nos sollicitos tenuit, Nar. 13, 26. Ꝥ hié wíte drugon ut uterentur supplicio, 17, 2. For þám ermðum ðe hí drogan, Bt. 38, 1; S. 116, 26. Hié mon slóg and hiénde and on óþru land sealde . . .

drinca

Entry preview:

Þára metta cyn ge þone rím þára drincena ( potionum ), Gr. D. 127, 17. Tó scencenne drincan ad haurienda pocula, Angl. xiii. 393, 395. Add

drohtian

(v.)
Entry preview:

R. 17, 22. Hú hé ðǽron drohtian (-igean, v. l.) scyle qualem se in ipso regimine debeat exhibere, Past. 75, 2. Drohtiende degens, Wrt.

drohtnung

Grammar
drohtnung, Dele 'in great renown' l. 10,
Entry preview:

Se gewuna þisse hálgan drohtnunge ( conversationis ), R. Ben. 5, 18. Angin gódre drohtnunge, 132, 16. Mid godre drohtnunga Godes ríce geearnian, Hml. S. 28, 122. Hé wæs mǽres lífes man on munuclícre drohtnunge, 26, 54.