Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

staþolfæstness

Entry preview:

Add: physical Þæt for þæs treówes styrenesse wǽre ege æteówed, and for his staþolfæstnysse (stabilitate) bældo, Gr. D. 191, 9.

geornfulnes

Entry preview:

Ben. 17, 22. desire to do Þæt gefeoht wæs gedón mid micelre geornfullnesse of þǽm folcum bǽm ingentibus utrimque animis pugna committitur, Ors. 3, 9; S. 126, 2: 5, 11; S. 236, 20. earnestness.

for-giten

(adj.)
Grammar
for-giten, adj.

Forgetful

Entry preview:

Forgetful Críst nelle gehýran þæs gímeleásan and þæs forgytenan mannes gebedrǽdene, Bl. H. 57, 4. Ealra þǽra worda hí wǽron forgytene, Hml. S. 23, 389

Linked entry: for-gitan

andetere

Grammar
andetere, andettere.
Entry preview:

Þæt hé ús his andetterum ðá ǽddran geopenige, i. 562, 5. Add

clæppettan

(v.)
Grammar
clæppettan, to throb.
Entry preview:

Wið þæt þæs mannes heáfod clæppitað, Lch. iii. 92, 10. Clæppette and sprangette palpit(r)avit, Wrt. Voc. ii. 69, 26. Brogdetende vel cleppetende (printed depp-; but see Corp. Gl. H. P. 29) campus, 103, 27. v. preceding word. Add

ge-cípe

(adj.)
Grammar
ge-cípe, adj.
Entry preview:

.; ðá tihte seó gítsung þá sácerdas þæt man ðillic orf þǽr tó ceápe hæfde, Hml. Th. i. 406, 17: 412, 1

Linked entry: ge-cýpe

rignan

(v.)
Grammar
rignan, rínan; p. rínde. [A strong preterite occurs in the Blickling Gloss, rán pluit.
  • Cf.
In Elyes tyme heuene was yclosed þat no reyne ne rone (roon, MS. W.: roen, MS. R.: ron, MS. B.: raynade, MS. C.),
  • Piers P. 14, 62.
]

to rain, to cause rain to fallto rain, to fall (of rain)

Entry preview:

to rain, to cause rain to fall, with the agent expressed Ic ríne pluo, Ælfc. Gr. 28; Som. 30, 53. Hé rýnde ofer synfullan grin, Ps. Spl. 10, 7. Hit ágan rínan xl. daga and xl. nihta tósomne ðæm mǽstan réne, and seó eorþe rínde ealswá swíðe of hire eásprencgum

Linked entries: regnian regnan rínan

fersc

freshfreshfresh

Entry preview:

(dulcissima aqua) . . . wæs ic gefeónde þæs swétan wætres and þæs ferscan, Nar. 11, 22-12, 10.

beót

Entry preview:

Hié tó beóte (bote, MS.) balde gecwǽdon þæt hié þæs wíges wihte ne róhton, Dan. 200. Heó (the vestal virgin) hiere beót (vow; gehát, v. l.) áleág, Ors. 3, 6; S. 108, 19. Dele bracket, and add under III:

ge-beótian

(v.)
Entry preview:

Hé geendode þæt hé lange tó þǽm áwergdum gástum gebeótod hæfde, Bl. H. 83, 26. Add

full-fylgan

(v.)
Entry preview:

Hí beóð þæs wel wyrðe, þæt deófol openlíce fandige hwá him fullfyligean wille, Wlfst. 95, 19

gold-smiþ

Entry preview:

Þæs wísan goldsmiðes bán, Wélondes, Bt. 19; F. 70, 1. ' Gáð tó smiððan and fandiað þises goldes' ... 'Ealle ðás goldsmiðas secgað þæt hí nǽfre ǽr swá clǽne gold, ne swá reád ne gesáwon,' Hml. Th. i. 64, 8. Add

mægen-leást

Entry preview:

Gif hé ongyt þæt þæs gebodes micelnes his mihta oferstíhð, hé . . . his mægenleáste his ealdre gecýþe, R. Ben. 128, 15. Add

be-ládung

Entry preview:

Gif þú woldest myltsian, and ne mihtest, þǽr is sum beládung on þǽre segene, Hml. S. 3, 185. Beóð þá hæðenan búton beládunge ( no excuse can be made for them ) rihtlíce fordémede, ii. 344.

ge-bátad

(v.)
Grammar
ge-bátad, <b>ge-batian;</b> pp. od
Entry preview:

Lege on þæt gebatod sié, ii. 134, 7. Hire wæs micel wund open ðá heó mon on byrgenne dyde, and þá hí mon eft úp dyde of þǽre byrgenne ðá wæs hit gebatad, ꝥ þǽr næs bútan seó swaðu on (cf.

crismal

(n.)
Grammar
crismal, (e?), es; m. or n.
Entry preview:

A chrisum-cloth Mid þám crismale þe man him on utan þæt heáfod déð, man tácnað þæne cristenan cynehelm þe hé on heofenum áh, Wlfst. 36, 17

tó-efnes

Entry preview:

Ðonne is tóemnes þǽm lande súðeweardum ... Sweóland ... and tóemnes þǽm lande norðeweardum Cwéna land, Ors. 1, 1; S. 19, 1-3. Alexandras þegnas tóemnes him þone weall ábrǽcon, and þǽr in cóman, 3, 9; S. 134, 21. Oþ tóemnes þes hlinces heáfde, Cht.

cyrriol

(n.)
Grammar
cyrriol, kyrriol
Entry preview:

the Kyrie Eleison Þá munecas þǽre tíde lof mid kyrriole and engla lofsange gewurðiað (cf. sý gecweden lofsang of ðám godspelle, þæt is &#39;Magnificat,&#39; hálsung, þæt is &#39;Kyrrieleison,&#39; R.

fisc-noþ

(n.)
Grammar
fisc-noþ, fiscnoþ (-naþ), fixnoþ, es; m.

fishinga fishing-grounda catch

Entry preview:

On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðǽm æftran fixnoðe wurdon gelæhte manega fixas, and þæt net swá þeáh áðolode. Hml. Th. ii. 290, 5-21.

ge-beódan

Entry preview:

Geboden tó bǽle, Dan. 414. to offer to do, do to a person Rihtlaga is þæt man óðran gebeóde, þæt hé wylle, þæt man him gebeóde, Wlfst. 274, 12.. nánum ne gebeóde þæt, þæt hé nelle þæt man him gebeóde, Hml. Th. i. 260, 30-32.