Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

óleccung

Entry preview:

Ic wéne ꝥ hit ne sý unrihtwísnysse, þeáh þú wífes brúce and blysse on lífe.' Ðá andwyrde Eugenia þyssere ólecunge, Hml. S. 2,162. Add Ðæt hé náuðer ne nánum men ne ólicce, ne hé nánes monnes óleccunga ne réce, Past. 383, 12

swegle

(adv.)
Grammar
swegle, adv.
Entry preview:

Ex. 78. metaphorical Hý mótan his ( Christ's ) ætwiste brúcan, swegle gehyrste weorðian Waldend (cf. ðonne scínaþ ða rihtwísan swá swá sunne on hyra Fæder ríce, Mt. 13. 43). Exon. 24, 32; Cri. 393

heáp-mælum

(adv.)
Grammar
heáp-mælum, adv.

In heaps, by troops, bands, companies, flockscatervatim

Entry preview:

Ða dumban niétenu hie hie gadriaþ heápmǽlum and hie ætsomne fédaþ gregatim animalia bruta pascuntur, Past. 46, 4; Swt. 349, 23. Hý him heápmǽlum sylfe on hand eodon they flocked to surrender to him, Ors. 4, 5; Bos. 83, 8

heorot

Entry preview:

Heortes heáfod brunda (cf. a harte nome hec brunda, 222, 3), Wrt. Voc. i. 17, 42. Heortes hýd nebris, 26, 26. On heán muntum heortas wuniað, Ps. Th. 103, 17: 28, 7. Hearta cervorum. Mt. p. 8, 5. Heorotum cervis, Ps. Th. 17, 32.

eahtian

(v.)
Grammar
eahtian, eahtigan, ehtian; p. ode, ade, ede; pp. od.

to meditate, devise, deliberate meditāre, reputāre, deliberāre to esteem æstimāre

Entry preview:

to meditate, devise, deliberate; meditāre, reputāre, deliberāre Eahtade hū wynna þorfte brúcan he meditated how he might enjoy delights, Exon. 37 b; Th. 122, 17; Gú. 307.

Linked entries: ahtian ehtian eahtan

swamm

(n.)
Grammar
swamm, es; m.
Entry preview:

For mete heo sceal sume hwíle swamma brúcan; wundorlíce heo geeácnaþ, Lchdm. i. 346, 8

mis-fón

(v.)

to fail to taketo mistake

Entry preview:

Ðý læs ǽnig ðære tale brúce ðæt hé ðý dæge misfénge ( mistook the day), Lchdm. iii. 442, 3. [Mine songe þah he beó god me hine mai misfonge (mis-apply, take wrongly ), O. and N. 1374:

Linked entries: mis-cirran fón

hǽlþ

Entry preview:

(good) health of body Hé cwæit þæt hire cild gesund beón sceolde, and eal hire híwisc hǽlðe brúcan, Hml. Th. ii. 150, 19.

(n.)
Grammar
yþ, e; f.
Entry preview:

Stunede sió brúne ýð wið óðre, Met. 26, 30. Wédende ýða frementes fluctus, Hpt. Gl. 464, 74. Ýða flustra, 478, 57. Swá swá ýþa for winde ða sǽ hréraþ, Bt. 39, 1; Fox 210, 25: Met. 27, 3: Cd. Th. 83, 25; Gen. 1385: Ps. Th. 77, 53: Exon.

ést-mete

Entry preview:

Lazarus geseah ðone rícan brúcan his éstmettas (fare sumptuously), Hml. Th. i. 330, 15.

be-habban

Entry preview:

Sinewealt crop brúnon blóstman behæfd, Lch. i. 282, 17. to hold, contain Máran endebyrdnysse þonne ðis godspel behæfð, Hml. Th. i. 220, 25. Þeós circe mihte fif hund manna behabban, Bl. H. 207, 14.

cláþ

Entry preview:

Stód án cýf oferwrogen . . . hí brúdon of ðone cláð ( operimentum ), Hml. Th. ii. 178, 35. a garment God hyre ásende tunecan. Heó . . . ðone cláð hire on ádyde, Hml. S. 7, 156, 159.

ge-metfæstnys

Entry preview:

Ðæt sý mid micelre gemetfæstnesse and gestæþþignesse gedón ipsum cum summa gravitate et moderatione honestissime fiat, 67, 14. moderation in food, temperance Gang hé tó his gereorde and mid micelre sýfernysse and gemetfæstnysse his góda brúce, and ná

ge-spanan

(v.)
Grammar
ge-spanan, p. -spón, -speón, pl. -spónon, -speónon; pp. -spanen, -sponen; v. trans.

To allureenticeincitepersuadeinducedrawallicereillicereincitarepersuadereinducere

Entry preview:

Gif he ða cwéne gespanan [gespannan, MS.] and gelǽran mihte, ðæt heó brúcan wolde his gesynscipes si reginæ posset persuaders ejus uti connubio, Bd. 4, 19; S. 587, 29. Gespeón persuadebat, 2, 15; S. 518, 26.

Linked entries: ge-speón ge-spón

drý

Entry preview:

Mon sægð ꝥ drýas tó heora cræftum þysse wyrte ( vervain ) brúcen, Lch. i. 170, 20. Drýra magorum, An. Ox. 4019. Hí befæston ꝥ wíf drýum (drým, v. l.) puellam maleficis tradiderunt, Gr. D. 73, 16

smirwung

(n.)
Grammar
smirwung, smiring (-ung), e; f.

anointing, unctionan ointment

Entry preview:

Gif se seóca man girnþ ðæt man hine smerige, hé dó ðonne his andetnesse ǽr ðare smerunge, and gif hé æfter ðare smyrunge hál wurð, hé mót flǽsces brúcan. On ðare smyrunge biþ lǽcedóm L. Ælfc.

Linked entries: smiring smyring

un-gedered

(adj.)
Grammar
un-gedered, (-od); adj.

Unhurtuninjured

Entry preview:

Ne sceal hé ungederod ðæs écan lífes brúcan, ii. 336, 20. Hé wunade betwux eallum deórcynne ungederod, i. 486, 35: Homl. Ass. 71, 169. Án man mihte faran ofer his ríce mid his bósum full goldes ungederad, Chr. 1086; Erl. 222, 5.

Linked entry: ge-derian

a-spanan

(v.)
Grammar
a-spanan, p. -spón, -speón, pl. -spónon, -speónon; pp. -spanen, -sponen; v. trans.

To allure fromenticeinduceurgepersuadeintroduce secretlyallicereillicereimpellerepersuadereattraheresubintroducere

Entry preview:

B. aspanan] and gelǽran mihte, ðæt heó brúcan wolde his gesynscipes si reginæ posset persuadere ejus uti connubio, Bd. 4, 19 ; Whel. 304, 42, note.

Linked entries: a-speón a-spón spanan

þeówetling

(n.)
Grammar
þeówetling, es; m.
Entry preview:

Þeáh ðe hé brúce brádes ríces hé is earm ðeówtling ná ánes hláfordes though he exer- cise extensive power, he is a poor miserable slave, and not of a single master, Homl. Th. ii. 228, 11. Ǽlc hysecild ǽgðer ge æþelboren ge þeówetling, i. 92, 1.

of-gangan

(v.)

to requireto extort, exact what is not dueto acquire, obtain

Entry preview:

Ne sý nan man ðe ðyses landes ǽniges dǽles brúke, bútan hé hit ofgange æt ðám híwum mid rihtum landrihte, Cod. Dip. Kmbl. iii. 435, 34. Similar entries v. preceding word