eall-swilc
Entry preview:
Just such Eallswylc ( or eall swylc) is Basilius swylce þes fýrena swer, Hml. S. 3, 502. Tó eallswilcre gehýrsumnesse swá hé ǽr his fæder dyde, Chr. 1091; P. 227, 3
eall-wealdend
Entry preview:
The omnipotent, the Deity God ðe ána gewylt ealra gesceafta . . . swá swá ealwealdend (eall-, v. l. ) God, Hml. S. 17, 142. Swá swá se eallwealdend heom úðe, 26, 26. Gif hé gewilnaþ þæs eallwealdendes miltsunge, 19, 187
Linked entries: wealdend æle-wealdend
ealu-clýfe
Entry preview:
Substitute: <b>ealu-cleofa,</b> -clyfa, an; m. A place for storing ale Ealuclyfum apothecis (coelestibus defruta recondenda, Ald. 36, 9), An. Ox. 36, 9
ealu-hús
Entry preview:
an alehouse. Ðe werc of þesternesse . . . ben oueretes and untimeliche eten alehuse, O. E. Hml. ii. 11, 30
ealu-scerwen
Similar entry: scerwen
ealu-scóp
Entry preview:
Substitute: <b>ealu-scop,</b> es; m. One who recites poetry where there is drinking Wé lǽrað ꝥ ǽnig preóst ne beó ealuscop ne on ǽnige wísan glíwige mid him sylfum oþ[þe mid] óðrum mannum, Ll. Th. ii. 256, 15. Gif preóst oferdruncem lufige
eáste-weard
Entry preview:
Substitute: <b>eáste-weard;</b> adj. Eastward, east, eastern part of the noun to which the word is applied Þæt býne land is eásteweard brádost. Eásteweard hit mæg bión syxtig míla brád, Ors. 1, 1; S. 18, 29, 30. Búton gewaldenum dǽle eásteweardes
eáþ-bylgness
Entry preview:
Readiness to anger, irascibility Eáðbylhnyssa gást, Nap. 24
Linked entry: iþ-belig
eáþ-cnǽwe
Entry preview:
Easy to recognize Seó óðer conjugatio ys ful eáðcnǽwe (-cnáwe, v. l.), for ðan ðe ǽlc ðára worda þe geendað on eo, and se óðer hád on es, ys þǽre óðre geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 147, 8
eáþ-fere
Entry preview:
easy to travel. Cf. earfoþ-fére
eáþ-fynde
Entry preview:
Add: [Icel. auð-fyndr.] Cf. earfoþ-fynde
eáþ-hylde
Entry preview:
Substitute: <b>eáþ-hilde</b> (-hylde); adj. Lit. easy to hold (cf. ge-healden), content Gif munuc eáðhylde bið and geþæf si contentus sit monachus, R. Ben. 29, 2: 109, 6. Ðǽre sáwle miht is ðæt heó . . . beó hire eáðhylde, Hex. 40, 4
eáþ-lǽce
Entry preview:
Easy to cure Biþ hé þý eáðlǽcra ( printed -na) . . . hit bið þe uneáþlǽcra, Lch. ii. 258, 26. Biþ hit þý eáþlácre, 260, 2. Bið ꝥ eáðlǽcnere, 284, 23, 29. v. un-eáþlǽce, -lǽcne
eáþ-milte
Entry preview:
Easily digested Þá ýtmestan leomo swína beóð eáðmelte, Lch. ii. 196, 24. Sele þú him eáðmelte mettas, 182, 15. Eáðmylte, 220, 12
eáþ-módig
Entry preview:
Humble. [Þe edmodies monnes bonen þurlen þe weolcne, A. R. 246. O. H. Ger. ód-muotig.] Cf. ofer-módig, and v. next word
eáþ-módlic
Entry preview:
Humble On Crístes sóþre eáþmódlicre and*-*etnesse in true, humble confession of Christ, Bl. H. 171, 12. Éðmódlice ué biddað supplices deprecamur, Rtl. 101, 32. Gif wé ásmeágaþ þá eádmódlican dǽda þá þe hé worhte, Bl. H. 33, 6
for-eald
Similar entry: for-ealdian
glæsen-eáge
Entry preview:
Grey-eyed Glæseneáge glaucus, Wrt. Voc. ii. 42, 24
ofer-eald
Entry preview:
Add:
or-eald
Entry preview:
Hé wæs wrǽne oð ꝥ hé wæs oreald usque ad aetatem decrepitam lubricus extilit, Gr. D. 341, 3. Add