Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fór-cuman

(v.)
Grammar
fór-cuman, p. -com, -cwom, pl. -cómon, -cwómon; pp. -cumen [fór before; cuman to come]

To FORE-COMEgo beforepreventprævĕnīre

Entry preview:

To FORE-COME, go before, prevent; prævĕnīre Arís, Drihten, fórcum hí exurge, Dŏmĭne, prævĕni eos, Ps. Spl. 16, 14. Ic fórcom on rípunga prævēni in matūrĭtāte, 118, 147

Linked entry: fóre-cuman

for-dón

(v.)
Grammar
for-dón, to for-dónne; he -déþ; p. ic, he -dyde, ðú -dydest, pl. -dydon; subj. pres. -dó, pl. -dón; p. -dyde, pl. -dyden; pp. -dón, -dén.

to do fordestroykillperdĕredestruĕredēlērecontĕrĕreinterfĭcĕreoccīdĕreto seducedefilecorruptsedūcĕrescĕlĕrāre

Entry preview:

to do for, destroy, kill; perdĕre, destruĕre, dēlēre, contĕrĕre, interfĭcĕre, occīdĕre Ondrǽdaþ ðone, ðe mæg sáwle and líchaman fordón on helle tĭmēte eum, qui pŏtest et ănĭmam et corpus perdĕre in gehennam, Mt. Bos. 10, 28: Mk. Bos. 3, 6: Gen. 18, 23

Linked entry: for-gedón

for-drincan

(v.)
Grammar
for-drincan, p. -dranc, pl. -druncon; pp. -druncen

To make drunkinebriatemadefăcĕreebriāre

Entry preview:

To make drunk, inebriate; madefăcĕre, ebriāre Gedréfde hí syndon and astyrede syndon swá swá fordruncen [MS. fordruncon] man turbāti sunt et mōti sunt sīcut ebrius, Ps. Lamb. 106, 27. Abigail forswígode ðæt dysig hiere fordruncnan hláfordes Abigail concealed

Linked entry: fore-druncen

fóre-cuman

(v.)
Grammar
fóre-cuman, part. -cumende; ic -cume, ðú -cumest, -cymest, -cymst, he -cumeþ, -cymeþ, -cymþ, -cimþ, pl. -cumaþ; p. -com, -cwom, pl. -cómon, -cwómon; pp. -cumen

To come forthcome beforepreventprævĕnire

Entry preview:

To come forth, come before, prevent; prævĕnire Ðæt ðú sí fórecumende Drihtnes onsýne in andetnesse quo præoccupando făciem Dŏmĭni in confessiōne, Bd. 4, 25; S. 599, 42. God fórecymeþ me Deus prævĕniet me, Ps. Spl. 58, 10. Fórecymþ prævĕniet, 67, 34.

Linked entry: fóre-cymeþ

fóre-cweðan

(v.)
Grammar
fóre-cweðan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp. -cweden

To foresaypredictprædīcĕrepropōnĕre

Entry preview:

To foresay, predict; prædīcĕre, propōnĕre Hét he him sillabas and word fórecweðan addĭdit et syllăbas ac verba dīcenda illi propōnĕre, Bd. 5, 2; S. 615, 13. Ealle ðás þing swá se bisceop fórecwæþ, of endebyrdnysse gelumpon and gefyllede wǽron quæ cuncta

fóre-gilpan

(v.)
Grammar
fóre-gilpan, p. -gealp, pl. -gulpon; pp. -golpen

To boast greatlyvalde jactāre

Entry preview:

To boast greatly; valde jactāre Ðæt he wǽre cumen to ðám gódan tídum ðe Rómáne eft fóregulpon that he was come to the good times of which the Romans afterwards boasted greatly, Ors. cont. 4, 7; Bos. 12, 13

fóre-gulpon

(v.)
Grammar
fóre-gulpon, p. pl. of fóre-gilpan.

boasted greatly

Entry preview:

boasted greatly, Ors. cont. 4, 7; Bos. 12, 13;

fóre-seón

(v.)
Grammar
fóre-seón, to -seónne; p. ic, he -seah, ðú -sáwe, pl. -sáwon; pp. -sewen

To see beforeFORESEEprovideprævĭdēreprovĭdēre

Entry preview:

To see before, FORESEE, provide; prævĭdēre, provĭdēre Swylce eác be heora andlyfene is to þenceanne and to fóreseónne de eōrum quŏque stĭpendio cŏgĭtandum atque provĭdendum est, Bd. 1. 27; S. 489, 21. Ðú ealle míne wegas wel fóresáwe omnes vias meas

fóre-sittan

(v.)
Grammar
fóre-sittan, part. -sittende; p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten

To sit before or in frontto presidepræsĭdēre

Entry preview:

To sit before or in front, to preside; præsĭdēre Wæs fóresittende se Arcebiscop Þeodórus the Archbishop Theodore was presiding, Bd. 4, 5; S. 571, 25. Fóresittendum Theodóre præsĭdente Theodōro, 4, 17; S. 585, 24

fóre-téþ

(n.)
Grammar
fóre-téþ, pl. m.

The fore-teethpræcīsōres

Entry preview:

The fore-teeth; præcīsōres, Ælfc. Gl. 71; Som. 70, 101; Wrt. Voc. 43, 30. Similar entries v. tóþ a tooth

fóre-wesan

(v.)
Grammar
fóre-wesan, p. ic, he -wæs, ðú -wǽre, pl. -wǽron [fóre before, wesan to be]

To be beforeto presidepræesse

Entry preview:

To be before, to preside; præesse Ðyssum tídum fórewæs Norþan Hymbra ríce se strangesta cyning his tempŏrĭbus regno Nordanhymbrōrum præfuit rex fortissĭmus, Bd. 1, 34; S. 499, 18: 5, 18; S. 635, 35

Linked entry: fóre-eom

fóre-witan

(v.)
Grammar
fóre-witan, fór-witan; ic, he -wát, ðú -wást, pl. -witon; p. -wiste, pl. -wiston; pp. -witen

To foreknowpræscīre

Entry preview:

To foreknow; præscīre He eall fórewát hú hit geweorþan sceal he foreknows all how it shall come to pass, Bt. 39, 5; Fox 218, 27

Linked entry: fór-witan

for-fleón

(v.)
Grammar
for-fleón, p. -fleah, pl. -flugon; subj. pres. -fleó, pl. -fleón; pp. -flogen [for-, fleón to flee]

To flee away fromescapefŭgĕreeffŭgĕre

Entry preview:

To flee away from, escape; fŭgĕre, effŭgĕre Ic forfleó mine hlǽfdian a făcie dŏmĭnæ meæ ĕgo fŭgio. Gen. 16, 8. Ðaet gé ðás towerdan þing forfleón that ye escape those future things, Lk. Bos. 21, 36

for-fón

(v.)
Grammar
for-fón, ic -fó, ðú -féhst, he -féhþ, pl. -fóþ; p. ic, he -féng, ðú -fénge, pl. -féngon; pp. -fangen, -fongen [for-, fón to take] .

to take violently or by surpriseclutcharrestseizevehementer căpĕreimprōviso adventu căpĕreprehendĕreapprehendĕredeprehendĕre

Entry preview:

Næbbe his ágne forfongen [hæbbe his ágen forfangen MS. H.] let him not have forfeited his own [let him have forfeited his own, MS. H.], L. Alf. pol. 2; Th. i. 62, 6. to take violently or by surprise, clutch, arrest, seize; vehementer căpĕre, imprōviso

Linked entry: fore-fón

for-fór

(v.; part.)
Grammar
for-fór, pl. -fóron

passed awayperished

Entry preview:

passed away, perished Seó scipfyrd earmlíce forfór the ship-force miserably perished, Chr. 1091; Erl. 227, 35: 910; Erl. 101, 8;

fór-gangan

(v.)
Grammar
fór-gangan, fóre-gangan; p. -geóng, -géng, pl. -geóngon, -géngon; pp. -gangen

To go beforeprecedepræīrepræcēdĕre

Entry preview:

To go before, precede; præīre, præcēdĕre Mildheortnes and sóþfæstnes fórgangaþ ðínne andwlitan miserĭcordia et vērĭtas præībunt ante făciem tuam. Ps. Th. 88, 13

for-géton

(v.)
Grammar
for-géton, = for-geáton; p. pl. of for-gitan.

forgot

Entry preview:

forgot, Deut. 32, 18: Mt. Bos. 16, 5

for-gifan

(v.)
Grammar
for-gifan, -gyfan, -giefan; p. ic, he -geaf, ðú -geáfe, pl. -geáfon; pp. -gifen.

to givegrantsupplypermitgive upleave offdăredōnārepræbēreindulgēredēdĕrerelinquĕreFORGIVEremitremittĕredimittĕrecondōnāre

Entry preview:

to give, grant, supply, permit, give up, leave off; dăre, dōnāre, præbēre, indulgēre, dēdĕre, relinquĕre Ðæt wíf ðæt ðú me forgeáfe mŭlier, quam dĕdisti mihi, Gen. 3, 12. Manegum blindum he gesihþe forgeaf cæcis multis dōnāvit vīsum, Lk. Bos. 7, 21.

Linked entries: for-giefan for-gyfan

for-gitan

(v.)
Grammar
for-gitan, -gytan, -gietan; ic -gite, ðú -gitest, -gitst, he -giteþ, -gitt, -git, pl. -gitaþ; p. ic, he -geat, -gæt, ðú -geáte, pl. -geáton, -gǽton, -géton, impert. -git , pl. -gitaþ; subj. pres. -gite, pl. -giton; p. -geáte, pl. -geáten; pp. -giten; v. trans. gen. acc. [for-, gitan to get]

To FORGETneglectoblīviscineglĭgĕre

Entry preview:

To FORGET, neglect; oblīvisci, neglĭgĕre Hú lange wilt ðú, Drihten, mín forgitan quousque, Dŏmĭne, oblīviscēris me? Ps. Th. 12, 1: 118, 109. Ic forgite oblīviscor, Ælfc. Gr. 29; Som. 33, 54. Ic forgite [MS. forgeite] neglĭgo, 28, 5; Som. 31, 50. Hú lange

Linked entry: for-gietan

for-gnagan

(v.)
Grammar
for-gnagan, p. -gnóg, pl. -gnógon; pp. -gnagen [for-, gnagan to gnaw]

To gnaw or eat upcorrōdĕrecomĕdĕre

Entry preview:

To gnaw or eat up; corrōdĕre, comĕdĕre On eallum grówendum þingon hig forgnagaþ omnia quæ nascuntur corrōdent, sive comĕdent, Ex. 10, 5. Gærstapan forgnógon swá hwæt swá se hagol belǽfde locusts gnawed up whatsoever the hail had left, Homl. Th. ii. 194