ceorung
A murmuring, complaint, grudging ⬩ murmuratio, querimonia, querela
Entry preview:
A murmuring, complaint, grudging; murmuratio, querimonia, querela Sum ceorung mihte beón gif he his behát ne gelǽste there might be some murmuring if he performed not his promise, Homl. Th. ii. 80, 26, 12. Æfter ceorunge after murmuring, ii.80, 9. Módignys
deáþ-cwalu
A deadly pain or plague, agony ⬩ mortis dolor
Entry preview:
A deadly pain or plague, agony; mortis dolor Sió wérge sceólu hreósan sceolde in wíta forwyrd, ðǽr hie in wylme nú dreógaþ deáþcwale the wretched crew were compelled to fall into the ruin of punishment, where they now suffer deadly pains in flame, Invent
ge-búan
To dwell ⬩ abide ⬩ habĭtāre ⬩ versāri alĭquo lŏco ⬩ To inhabit ⬩ occupy ⬩ inhabĭtāre ⬩ incŏlĕre
Entry preview:
intrans. To dwell, abide; habĭtāre, versāri alĭquo lŏco Hí gebúdon betweoh Capadotiam and Pontum they abode between Cappadocia and Pontus, Ors. 1, 10; Bos. 32, 36. v. a. acc. To inhabit, occupy; inhabĭtāre, incŏlĕre Hú hit [ðæt hús] Hring-Dene gebún
þæt
Entry preview:
l a. Add Gelamp ... ꝥ hí cómon on Scotland upp, Bd. 1, 1; Sch. 11. 4. Ðá wæs ymb clxxxviii wintra fram Drihtnes menniscnysse ꝥ Severus cásere ... sé wæs seofonteogeða fram Agusto, ꝥ hé ríce onféng, 1, 5; Sch. 17, 6-11: 1, 4; Sch. 16, 8. 2. add: where
CALAN
Entry preview:
To be or become cool or cold; algere, frigescere Ðonne him cælþ, he cépþ him hlywþe when he is cold, he betakes himself to shelter, Hexam. 20; Norm. 28, 22. Hwæðer ða wélgan ne ne cale do the rich never become cold? Bt. 26, 2; Fox 92, 34
ranclíce
Entry preview:
showily (v. ranc, II) Ne eówer reáf ne beó tó ranclíce gemacod, L. Ælfc. C. 35; Th. ii. 358, 6. boldly (v. ranc, III) Ymbe ða feówer tíman wé wyllaþ cýðan iungum preóstum má þinga ðæt hig mágon ðé ranclícor ðás þing heora clericum geswutelian, Anglia
stencan
Entry preview:
To scatter Se ðe ne somnaþ se stenceþ qui non congregat, spargit, Mt. Kmbl. Rush. 12, 30. Ðú somnast ðǽr ðú ne strenctæs (stenctes?, sprenctæs?) congregas ubi non sparsisti, 25, 24. Ðú stenctest (swenctest?) ða elðeódgan folc and hý áwurpe afflixisti
fácen-lic
Entry preview:
Hú sió bysmerlice sibb and fácenlice wearð betweónum Læcedemonium and Persum, Ors. S. 2, 28. Warnien hí þæt hí nán þing fácenlices ne dón videant ne aliquam fraudem presumant inferre, R. Ben. 95, 12, 15. Fácenlicu dolore (misread dolosa ? ), Ps. L. 106
ge-loccian
Entry preview:
Substitute: To allure, entice, win over by gentle means Ólehte, i. geloccadea delinuit, Wrt. Voc. ii. 138, 50. Héhí swá unróte óleccende tó him geloccode tristem blanditiis delinivit, Past. 415, 18. Ne hine ne geloccige nán óliccung tó hiere willan non
ge-swæccan
Entry preview:
to smell, v. swecc; Hý mid nosan ne magon náht geswæccan bútan unstences ormǽtnesse foetor ingenti complet putredine nares, Dóm. L. 206. Nosa hí habbað and ne gestincað (geswæccað, v. l. ), Ps. Cam. 113, 6. to taste, v. swecc; I lc geswæcce sapio, Ælfc
Linked entry: ge-sweccan
glæsen
Entry preview:
Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre, gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen; ne beó he ná hyrnen, ne húru treówen, Ll. Th. ii. 384, 7. Ꝥ glæsene fæt vas vitreum, Gr. D. 104, 28: 103, 13. Ele in ánum glæsenum fæte, 159, 9. Glæsene leóhtfatu, 49
hréman
Entry preview:
Substitute: <b>hréman;</b> p. de To vaunt, boast Nó þæt þín aldor ǽfre wolde Godes goldfatu in gylp beran, ne þý hraðor hrémde þeáh þe here brohte Israéla gestreón in his ǽhte geweald, Dan. 756.Hár hilderinc hréman ne þorfte mecga gemánan
scip-líþend
Entry preview:
On sǽ bið þæt sciplíðendra cwalm swá mycel, ꝥ nænig man ne wát tó secganne ne nǽnigum eorðcyninge be ðám sciplíðendum illo tempore navium adcessio erit in pelago, ut nemo nemini novum referrat regi terrę, Verc. Först. 119, 15. Hí sóhton betwux sciplíþende
Linked entry: líþend
tǽling
Entry preview:
after 'calumny' add: detraction, derogation Ne wéne ic ná ꝥ þes wer wǽre gelustfullod on árfæstnysse weorke, ne on þæs bisceopes tǽlinge ( episcopi derogatione ), Gr. D. 76, 17. derision, mockery. Take here the passage given under II, where for 'calumnies
wórian
To wander about ⬩ to wander about ⬩ ramble ⬩ be a vagabond
Entry preview:
To wander about Ic wórige uagor, Ælfc. Gr. 25; Zup. 145, 13. literal,to wander about, ramble, be a vagabond Ic wórige and beó áflýmed geond ealle eorðan ero vagus ei profugus in terra, Gen. 4, 14. Hí lufiaþ ídele blisse, wóriaþ and wundriaþ, and ealne
mistran
To grow dim
Entry preview:
To grow dim His eágan ne mistredon non caligavit oculus ejus, Deut. 34, 7
scínness
Entry preview:
Brightness, splendour Ðe móna ne seleþ scínisse ( splendorem ) his, Mk. Skt. Lind. 13, 24
heard-mód
Entry preview:
Heardmód bið se mon þe ne mage þysum gelýfan. Hml. S. 36, 326. Add
ofer-níd
Entry preview:
Ne beó man þæs fulluhtes tó hræd bútan oferneód geweorðe, Wlfst. 123, 25. Add
un-oferswíþed
Entry preview:
Hé ne lét ná of gebedum his unoferswíðdan gást, Hml. S. 31, 1357. Add
Linked entry: ofer-swíþan