Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

in-gangan

(v.)
Grammar
in-gangan, p. -géng

To entergo in

Entry preview:

Ðæt ða ingangendan leóht geseón ut intrantes videant lumen, Lk. Skt. 8, 16

mǽrlíce

(adv.)
Grammar
mǽrlíce, adv.

Magnificentlyexcellentlynoblysplendidlywith distinction

Entry preview:

Swá hé ús mǽrlícor gifeþ swá wé him mǽrlícor þancian scylon the more excellent his gifts are, the more excellent ought our thanks to be, Wulfst. 261, 20

nyt-weorð

(adj.)
Grammar
nyt-weorð, -wirðe; adj.

Usefuladvantageousprofitable

Entry preview:

-wyrðe) on his wordum ut sit rector utilis in verbo, Past. 15; Swt. 88, 3. Ðá stód ðǽr sum nytwyrðe hús, Blickl. Homl. 221, 7. Se biþ on eallum þingum nytwurðe, Lchdm. iii. 158, 6. Nytwyrðe, 188, 14. Se nytwyrða bróðor, R. Ben. 24, 18.

be-wyrcan

(v.)
Grammar
be-wyrcan, -weorcean, bi-wyrcan; p. -worhte, pl. -worhton; pp. -worht

To work, work in, insert, make, build, cover, adornelaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare

Entry preview:

To work, work in, insert, make, build, cover, adorn; elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare Bewyrc us on heortan Háligne Gást work the Holy Ghost into our hearts, Hy. 7, 79; Hy. Grn. ii. 288, 79.

ge-mynan

(v.)
Grammar
ge-mynan, p. de

To remember, remind

Entry preview:

Gemyne ðú ðæt ðú ðisne ele send on ða sǽ tu memento ut hoc oleum mittas in mare, Bd. 3,15; S. 541, 33. Gemyne ðé sylfne hú mycel yfel ðé gelamp remember how great an evil befell thee, Blickl. Homl. 31, 12.

syngian

(v.)
Grammar
syngian, ode

To sin

Entry preview:

Se unrihtwísa cwyð ðæt hé wylle syngian ( ut delinquat ), 35, 1: Past. 17; Swt. 109, 17. Singian, Homl. Skt. i. 1, 88. Wið God singian in Deum peccare, Gen. 39, 9. Geopenian ðǽm syngiendum hiera unryht, Past. 15; Swt. 91, 11.

Linked entry: singian

tyrnan

(v.)
Grammar
tyrnan, p. de.
Entry preview:

.), revolve on an axis, round a centre Seó heofon tyrnþ onbútan ús swiftre ðonne ǽnig mylenhweól, Lchdm. iii. 232, 18: 254, 11: Boutr. Scrd. 18, 28: Homl. Th. ii. 214, 29.

Linked entry: turnian

þingere

(n.)
Grammar
þingere, es; m.
Entry preview:

Ðæt heó ús sý niilde þingere wið úrne Drihten, 159, 33. Ic beó eówer þyngere tó Gode, Shrn. 155, 2: Homl. Ass. 137, 701. Mid ða gife his ðingeres gratia suo intercessori, Bd. 4, 29; S. 608, 3. Mid þingere cum advocato, Wrt.

Linked entry: cyrc-þingere

á-blendar

Entry preview:

Him burston út his eágan . . . hé wearð áblend, Hml. S. 19, 129. Wulfeáh and Ufegeat wǽron áblende, Chr. 1006; P. 136, 10.

á-blycgan

(v.)
Grammar
á-blycgan, p. de; pp. -blyged, -blycged.
Entry preview:

Ox. 3506. v. un-geblyged in Dict

ǽt

Entry preview:

Swylce þá gebrocu þæs hláfes þurh þone ǽt (per esum) weóxon, 252, 23. v. ǽr-, flǽsc-, un-ǽt

bróþor-rǽden

Entry preview:

Wé magon cúðlíce tó him ( Christ ) clypian, swá swá tó úrum bréðer, gif wé ðá bróðerrǽdene swá healdað . . . þæt wé ne sceolon ná geþafian þæt deófol ús gewéme fram Crístes bróðorrǽdene, 260, 7-11.

cyre

(n.)
Entry preview:

ús forgeaf ágenne cyre. Hé sealde swíðe fæste gife . . . ꝥ is seó gifu, ꝥ se man mót dón ꝥ hé wile, Hml. S. 17, 250. Gehwilc man hæfð ágenne cyre, ǽr ðám ðe hé syngige, hweðer hé wille filian deófles willan oððe wiðsacan, Hml. Th. i. 212, 11.

durran

Entry preview:

Darston (-un, R.) audebant, Lk. L. 20, 40. Ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past. 295, 16. Nis nán þe ic him módsefan mínne durre ásecgan, Wand. 10. Gebíd oþ ꝥ þú mæge oððe dyrre, Lch. ii. 254, 4. Gif þú dón ne durre, 252, 27.

eornost

(n.; adv.)
Grammar
eornost, es; n. (not f.)

in earnestseriouslyindeed

Entry preview:

Ús eallum tó woruldscame, gyf wé on eornost ǽnige cúðan to the shame of'us all, if we really could feel any, Wlfst. 163, 8. with weakened force, indeed.

Linked entries: eornoste ornest

feor

(adj.)
Grammar
feor, adj.
Entry preview:

Seó fyrre Ægyptus . . . seó ús neárre Ægyptus Aegyptus superior . . . Aegyptus inferior, Ors. 1, 1; S. 14, 1. Hé sceolde faran tó þǽre fyrran India, Hml. S. 36, 256. In ðone firran in citeriorem (alvei marginem ), Wrt. Voc. ii. 82, 82. Add

Linked entry: feor-land

geond

(adv.)
Grammar
geond, adv.
Entry preview:

Uton þyder geond gán let us go over there to the place, 748: 321. Brǽd ꝥ heáfod hider and geond, Lch. ii. 38, 4. <b>II a.</b> with a verb of looking :-- Ic lócade hider and geond ( huc illucque ), Bd. 5, 12; Sch. 622, 2

geára

Entry preview:

Ús geára ǽr wítgan þé tóweardne sægdon, Bl. H. 87, 10: Met. 20, 52. Þá þe ǽr wǽron Godes þá gecorenan geára on helle, Bl. H. 103, 11 : Ps. Th. 147, 8. Þú gegearwadest geára ǽrest þæt þú rihte beeódest tu parasti aequitatem 98, 4 : 121, 2

ge-deorf

(n.)
Entry preview:

Þæt hý þe glædlícor bútan gedeorfe and miclum geswince heora gebróðrum ðénien ut sine murmuratione et graui labore seruiant fratribus suis, R. Ben. 59, 15.

hen

Entry preview:

Beóð henna (galline) gelíce þám þe mid ús beóð reádes híwes; and gyf hí hwylc man niman wile oððe hyra æthríneð, þonne forbærnað hí sóna eall his líc, Nar. 33, 26. Henna hróst, Angl. ix. 262, 4. Æt .x. hídum tó fóstre . . . .x. gees, .xx. henna, Ll.