a-merian
To examine ⬩ purify ⬩ examinare ⬩ purgare ⬩ merum reddere
Entry preview:
Fýre ðú us amyrdest swá swá amyred biþ seolfor igne nos examinasti sicut examinatur argentum, Ps. Spl. 65, 9. Amerodest examinasti, Ps. Lamb. 65, 9
Linked entry: a-myrian
for-swígian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ conceal ⬩ sĭlentio prætĕrire ⬩ To be silent ⬩ retĭcēre
Entry preview:
Nis us ðonne se hlísa to forswígienne nec sĭlentio prætereunda opīnio, 2, 1; S. 501, 1. Forswíged yrfe-bóc [MS. -bec] suppressum testāmentum, Ælfc. Gl. 13; Som. 57, 104; Wrt. Voc. 20, 43. v. intrans.
Linked entries: for-sweógian for-swúgian for-sýgian
lencten-líc
Vernal ⬩ lenten
Entry preview:
Nú is ús álýfed ðæt wé ðæghwomlíce on ðyssere lenctenlícan tíde úre líchaman gereordigan mid forhæfednysse and clǽnnysse. Stuntlíce fæst se lenctenlíc fæsten, se ðe on ðisum clǽnum tíman hine sylfne mid gálnysse befýlþ, Hontl. Th. ii. 100, 13-17
lyt-hwón
A little
Entry preview:
Hé his eágan lythwón fram ðære eorþan up áhóf, Glostr. Frag. 104, 13. Ðara ðe lythwon réccaþ embe bóca beboda, L. I. P. 6; Th. ii. 310, 34: Swt. A. S. Rdr. 101, 200: Beo. Th. 408; B. 203. Ne lythwón not a little, Exon. 38 a; Th. 125, 32; Gl. 363.
Linked entry: hwón
pleó-líc
Entry preview:
Hiora ingewinn him wǽron forneáh ða mǽstan and ða pleólecestan, Ors. 2, 6 ; Swt. 88, 29. v. un-pleólíc
gomel
Entry preview:
Ahleóp se gomela the aged [man] leapt up, 2798; B. 1397: 5695; B. 2851. Biþ geómorlíc gomelum eorle it is sad for an aged man, 4880; B. 2444. Gomele ymb gódne ongeador sprǽcon the old spake together about the good [warrior], 3194; B. 1595.
searwian
Entry preview:
Searw[a] ð[ú] insidieris , Kent. Gl. 935. Searwiende machinans, 151. Hé cwæð him tó særwigendum móde ( insidiously ), Homl. Th. ii. 308, 6. v. sirwan and next word
stǽnan
Entry preview:
Ne stǽnas ué ðec non lapidamus te, Jn. Skt. Lind. 10, 32. Heó wæs stǽned óþ ðæt heó hire gást onsænde; ðá com þunerrád and ofslóh ðone mǽstan dǽl ðæs folces ðe hí stǽnde, Shrn. 57, 34-36. Hig hine stǽndon, Jos. 7, 25.
teart
Tart, sharp (of pain, punishment, etc.) ⬩ severe; acer, asper
Entry preview:
Ús ðincþ swíðe teart wíte ðæt án úre fingra on fýr becume, Homl. Th. ii. 590, 32. Ðæt hé ne ðurfe becuman tó ðam teartum bryne, 592, 17. Hé álýsþ mé fram teartum worde ( a uerbo aspero ), Ps. Lamb. 90, 3. Beó him gesǽd ða teartan wítu, Homl.
twǽman
Entry preview:
B. 9; Th. i. 256, 10. to divide, cause dissension aminy Ðæt wé ne lǽtan ús deófol twǽman, Wulfst. 272, 24. intrans. Wé nellaþ, Drihten, nǽfre fram ðé twǽman, Homl. Skt. i. 11, 169
þri-feald
Threefold ⬩ triple
Entry preview:
Ðú þriefalde on ús sáwle gesettest, Met. 20, 176. Þryfealdne (þreo-, MS. B.) áð ... þryfealde (þri-, MS. B.) láde mid þryfealdan foráðe, L. C. S. 22; Th. i. 388, 12-15. Ða þriefealdan sáwla, Bt. 33, 4; Fox 130, 39. Ðrifaldo ternos, Rtl. 193, 33
clǽne
Entry preview:
Wé habbað Godes hús inne and úte clǽne berýpte, Wlfst. 157, 18. Nán gesceaft swá cléne onwæg ne gewít, þæt hí æft ne cume, ne swá clǽne ne forwyrð, ꝥ hí tó hwan*-*hwugu ne weorðe, Shrn. 198, 17, 18.
earfoþnes
Entry preview:
Áfyrseþ hé þás earfoðnesse ( a flood) fram ús, Bl. H. 247, 4: (St. Andrew's imprisonment ), 243, 18. For þissum earfoðnessum þe wé þissum mannan dydon for the hardships we have inflicted on the man, 247, 18.
ge-bild
Entry preview:
Eðilwald ðis bóc úta giðrýde and gibelde (-bélde, MS.) suá hé uel cúðæ, Jn. p. 188, 3
ge-hagian
Entry preview:
Utan álýsan gehæfte, gif ús tó ðám gehagie, Wlfst. 119, 9. with dat. To be within the means or power of a person Dón heora ælmessan swá forð swá him fyrmest gehagie, Hml. A. 141, 75: 143, 129. Cf. on-hagian
ge-fandod
Entry preview:
Cf. fandian Sé ðe ús oferdrencð mid ðæs écan lífes liðe, hé gefandode geallan biternesse ðá hine ðyrstte aeterna nos dulcedine inebrians in siti sua fellis amaritudinem accepit, Past. 261, 15.
ge-broc
Entry preview:
., and add Gif hé þá áne un-treówþa ne gedyde, from ðǽm dæge hé mehte bútan gebroce eallra Cartaina onwald begietan, Ors. 4, 5 ; S. 170, 12
ge-trahtian
Entry preview:
Add: to treat a subject, discuss Huætd on weg gié getrahtade (gitrachtade, R.) quid in uia tractabatis?, Mt. L. 9, 33.Getrahtadon tractassent. Mk. p. 4, 8. to expound, explain Bisen getrahtade ðeignum parabolam exponit discipulis, Mt. p. 17, 3.
grindan
Entry preview:
Þá hé ne myhte úte wyrcan, þá wolde hé grindan mid his hálgum hondum ... Ðá hé þǽre cweorna neálǽhte, and ꝥ corn þǽr on lægde, þá orn seó cweorn, Shrn. 145, 21. Gif hió grindende þeówa sió, Ll. Th. i. 6, 6. <b>I a.
heorr
a hinge
Entry preview:
For þám wé cweþaþ ꝥ ꝥ héhste gód sié se lhéhsta hróf eallra góda, and seó hior ðe eall gód on hwearfaþ, and eác ꝥ þing ðe mon eall gód fore déþ quo fit uti summa cardo, atque caussa exfetendorum omnium, bonitas esse jure credatur, Bt. 34, 7; F. 143, 35
Linked entry: heorra