Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-beorgan

(v.)
Grammar
ge-beorgan, to -beorganne; p. ic, he -bearg, -bearh, ðú -burge, pl. -burgon; pp. -borgen [ge-, beorgan to save]

To saveprotectdefendsecuresparepreserveservāresalvāretuēridefendĕrearcēreparcĕre

Entry preview:

To save, protect, defend, secure, spare, preserve; servāre, salvāre, tuēri, defendĕre, arcēre, parcĕre Ne mæg nán man óðerne wyrian and him sylfum gebeorgan no man may curse another and save himself, Homl. Th. ii. 36, 3 : Gen. 19, 19, 20 : Boutr. Scrd

Linked entries: ge-bearg ge-borgen

hangian

(v.)
Entry preview:

Add: of the position taken by a body under the action of gravity when supported only from above Ic (a horn ) hongige wlitig on wáge, Rä. 15, 11. Him ne hangað nacod sweord ofer þám heáfde be smalan þrǽde, Bt. 29, 1; F. 102, 27. Hangaþ þǽr leóhtfæt, Bl

hyht

(n.)
Grammar
hyht, es; m. [f. Ps. Th. 77, 53.]

Hopejoyous expectationjoy

Entry preview:

Hope, joyous expectation, joy Hiht on Gode Hope in God, Homl. Th. ii. 602, 11. Ðære gástlícan strenge mycel hyht the great hope of spiritual strength, Blickl. Homl. 135, 28. Mé is hálig hyht on hine spes mea in Deo est, Ps. Th. 61, 7: 70, 4. Ðú eart

Linked entry: hiht

égesa

(n.)
Grammar
égesa, égsa,an ; m. [ékso; m. possessor: O. Sax. Heli. ágan to own]

An owner possessor

Entry preview:

An owner; possessor Égesan ne gýmeþ heeds not the owner, Beo. Th. 3519: B. 1757

Linked entry: égsa

latian

(v.)
Entry preview:

Add: with clause Ne lata þú ꝥ þú tó Gode gecyrre, Archiv cxxii. 258, 34

ge-byrelíc beón

(v.; adj.)
Entry preview:

Ne sint gebyrelíco Iudea to Samaritaniscum non coutuntur Iudæi Samaritanis, Jn. Skt. Lind. 4. 9

creás

(adj.)
Grammar
creás, adj.
Entry preview:

Fine, elegant Ne beó gé tó creásum reáfum ( cultis vestibus ) gefrætwade, ac medemlicum, Nap. 13

dwelsian

(v.)
Grammar
dwelsian, p. ode
Entry preview:

To stray, wander Of ðinum bebodum ic ná ne dwelsode ( erravi ), Ps. L. 118, 110

fíftig-wintre

(adj.)
Grammar
fíftig-wintre, adj.
Entry preview:

Fifty years old Gyt þú ne eart fíftigwintre quinquaginta annos nondum habes, Jn. 8, 57

un-bunden

Entry preview:

Hé ne stóp mid þý unbundenum fét ofer þá stówe, Gr. D. 214, 14. Add

un-onlísendlic

(adj.)
Grammar
un-onlísendlic, adj.
Entry preview:

That cannot be absolved Gif þá synna ne beóð unonlýsendlice (insolubiles), Gr. D. 348, 4

Linked entry: on-lísendlic

for-dilemengan

(v.)
Entry preview:

to dissemble, not to observe Ne fordilemenge man gyltas neque dissimulent peccata, Chrd. 18, 9

wǽtness

(n.)
Grammar
wǽtness, e; f.

Wetness, moisture

Entry preview:

Wetness, moisture Óðer ne hæbde wétnise aliud non habebat umorem, Lk. Skt. Lind. 8, 6

for-standan

(v.)
Grammar
for-standan, fór-standan (l. for-).
Entry preview:

Take these together, and add: intrans. to stand in the way of an object (dat.), lie in the line of advance Oð þæt sǽfæsten landes æt ende leódmægne forstód, Exod. 128. to come to a stand, stop Gif se man áspíwð þone yfelan wǽtan onweg, þonne forstent

Linked entry: for-licgan

helan

to conceal from

Entry preview:

Add: to prevent something becoming known Hí lǽrdon hira synna, and hí hí nánwuht ne hǽlon (absconderunt), Past. 427, 29. Strengre is ꝥ ic morðor hele, scyle mánswara lifian, Cri 193, with dat. of person to whom something is not made known: Míne scylde

for-wyrnan

(v.)
Grammar
for-wyrnan, -weornan, -wiernan, -wirnan, -wernan; p. de; pp. ed

To prohibitdenyrefuserestrainpreventhinderprohĭbērerecūsāredenĕgārerenuĕre

Entry preview:

To prohibit, deny, refuse, restrain, prevent, hinder; prohĭbēre, recūsāre, denĕgāre, renuĕre Him ðǽr se geonga cyning ðæs oferfæreldes forwyrnan myhte where the young king might prevent his going over, Ors. 2, 4; Bos. 45, 9. Se ilca forwyrnþ ðære [MS

irgþ

(n.)
Grammar
irgþ, e : irgþu, irgþo ; indecl ; f.

Sluggishnesscowardicetimorousnesspusillanimity

Entry preview:

Sluggishness, cowardice, timorousness, pusillanimity Wé witon georne ðæt hie for iergþe náðer ne durran ne swá feor friþ gesécan ne furþon hie selfe æt hám hie werian we know well that they from cowardice dare neither seek peace at such a distance, nor

Linked entry: irhþ

ge-scildan

Entry preview:

Add: (i) to defend, save Ne geortriéwe ic ná Gode þæt hé ús ne mæge gescildan tó beteran tídun ut se ad meliora tempora reservarent, Ors. 2, 5 ; S. 86, 4. God mec mæg eáðe gescyldan, Gú. 213. Hió mægen ne hæfde hié tó gescildanne, Ors. 4, 6; S. 174,

fultum

Entry preview:

Add: help, assistance Fultum (fulteám, Erf.) emolumentum, Txts. 59, 743. Fultum oððe leán emolomentum, Wrt. Voc. ii. 29, 29. Hé fultumes bæd solatium petivit, Past. 305, 3. Mundbyrde and fultome presidio, Wrt. Voc. ii. 67, 41. Hannibal tó his fultume

weax-bred

(n.)
Grammar
weax-bred, es; n.

a table, tablet for writing ona table, list

Entry preview:

a table, tablet for writing on Ðá wrát hé gebedenum wexbrede (wæx-, Lind.) postulans pugilarem scribsit, Lk. Skt. 1, 63. Sýn gesealde from ðæm abbode ealle neádbehéfe þing, ðæt is ... græf, ... weaxbreda dentur ab abbate omnia quae sunt necessaria, id