ge-mǽgþ
Entry preview:
Substitute: A collection of kinsmen, a family Seó dǽd . . . þætte ealre worolde swelce sibbe bringan mehte, ꝥte twá þeóda ǽr habban ne mehton, ne ðætte lǽsse wæs, twá gemǽgþa omnibus gentibus unam fuisse voluntatem inservire paci; quod prius ne una quidem
ge-swætan
Entry preview:
Goetz ii. 579, 58. ( See Angl. xx. 395. ) to cause to labour (?). v. swǽtan; <b>I a.</b> Yrfewyrdnysse þíne geswǽtton (perhaps only an error for geswæncton; Ps. Srt. has geswecton) haereditatem tuam uexauerunt, Ps. Cam. 93, 5
ge-cwedrǽden
Entry preview:
'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.
ge-þwǽrlíce
Entry preview:
S. 23, 201. of things Nú sprecð geþwǽrlíce ( concorditer ) mid þý mægne þára wundra seó rihtwísnes þára worda, Gr. D. 154, 6. gently Hé geþwǽrlíce mid Godes ege andswarige cum omni mansuetudine timoris Dei reddat responsum, R. Ben. 126, 22
here-gang
Entry preview:
Seó feórðe yld is geteald of Dauide tó ðám myclan heregange (the Babylonish captivity), fífte of ðám heregange tó Crístes gebyrdtíman, Wlfst. 312, I. Add
hrís
Entry preview:
See next word
módig-ness
Entry preview:
Seó módignyss ys ealra unþeáwa angin and ealra mægna hryre, Wlfst. 2. 19, 4-7. Ǽlc yfel cymð of módignysse, Hml. A. 40, 405. Geseoh heora módignysse and úre æádmódnysse, 107, 163.
on-eardian
Entry preview:
Seó ðeód þe Wiht ꝥ eálond oneardað (þe Wihtland eardað, v. l.) ea gens quae Vectam tenet insulam, Bd. 1, 15 ; Sch. 41, 18. Ealle oneardigende on hire omnes inhabitantes in ea, Ps. Vos.74, 4. Ðá oneardigendan, Ps. Rdr. p. 281, 14.
sadian
to satisfy, satiate ⬩ to become satisfied,
Entry preview:
Icel. seðja to satisfy.]
Linked entry: ge-sadian
á-sprungennes
failure ⬩ decease ⬩ eclipse ⬩ Exlypsis,
Entry preview:
failure, decease Seó sáwel þrowað deád bútan deáþe and ásprungennesse anima mortem sine morte, defectum sine defectu patitur. Gr. D. 337, 9. eclipse Exlypsis, ꝥ is ðæs sunnan ásprungnis oðþe þǽre mónan, Nar. 28, 10.
Linked entries: on-sprungenness -sprungenness
wunian
To dwell ⬩ remain ⬩ to dwell ⬩ abide ⬩ stay ⬩ remain ⬩ live ⬩ to inhabit a place, live in or on ⬩ to live, be in certain conditions or circumstances, ⬩ to abide ⬩ be present with a person to comfort or help ⬩ to be ⬩ rest ⬩ reside ⬩ remain ⬩ occupy a position ⬩ to consist of or in, ⬩ subsist, exist ⬩ to remain ⬩ last ⬩ continue ⬩ endure ⬩ to be wont
Entry preview:
Se þeów ne wunaþ (manet) on húse on écnesse; se sunu wunaþ on écnesse, Jn. Skt. 8, 35. Pellicane gelíc, se on wéstene wunaþ, Ps. Th. 101, 5. Monna gehwylc cwic þendan hér wunaþ, Exon. Th. 37, 8; Cri. 590.
ferian
to carry ⬩ convey ⬩ bear ⬩ lead ⬩ conduct ⬩ ferre ⬩ portāre ⬩ vehĕre ⬩ dedūcĕre ⬩ afferre ⬩ to betake oneself to ⬩ se gerĕre ⬩ versēri ⬩ to go ⬩ depart ⬩ vehi ⬩ īre
Entry preview:
We ðé willaþ ferigan freólíce ofer fisces bæþ we will gladly convey thee over the fish's bath [the sea], Andr. Kmbl. 585; An. 293.
here
an army ⬩ an army ⬩ a host ⬩ a division of an army ⬩ army corps ⬩ legion ⬩ cohort ⬩ troop ⬩ infantry ⬩ cavalry ⬩ an army ⬩ an army ⬩ multitude ⬩ host ⬩ crowd ⬩ multitude ⬩ harrying ⬩ devastation ⬩ plundering ⬩ ravaging
Entry preview:
Se eorl of Normandíge sende tó Francena cynge, and hé cóm mid mycelan here, and se cyng and se eorl mid ormǽtre fyrde besǽtoa þone castel, Chr. 1090; P. 225, 28. Út of þám herige, Jud. 135.
feorlen
Far off ⬩ distant ⬩ remote ⬩ longinquus
Entry preview:
Far off, distant, remote; longinquus Se gingra sunu ferde wræclíce on feorlen ríce adolescentior fīlius pĕregre profectus est in rĕgiōnem longinquam, Lk. Bos. 15, 13
Linked entry: ferren
for-hátena
An ill-named, or a reprobate person ⬩ fāmōsus ⬩ perdĭtus
Entry preview:
An ill-named, or a reprobate person; fāmōsus, perdĭtus Ðá se forhátena spræc then spake the reprobate one. Cd. 29; Th. 38, 20; Gen. 609
lǽce-seax
Entry preview:
A surgeon's knife Se lǽce hýt ðonne his lǽceseax under his cláðum medicus abscondit igitur ferrum medicinale sub veste, Past. 26, 3; Swt, 187, 9
ge-trym
A support ⬩ firmāmentum
Entry preview:
A support; firmāmentum Æðele getrym eorþan weardaþ, biþ se beorht ahafen ofer beorgas ĕrit firmāmentum in terra, in summis montium, Ps. Th. 71, 16
be-wlítan
To look, behold ⬩ spectare, respicere
Entry preview:
To look, behold; spectare, respicere Se eádega bewlát rinc ofer exle the happy man looked over his shoulder, Cd. 142; Th. 177, 6; Gen. 2925
Linked entry: be-wlát
bíg-nes
A bending, bowing ⬩ flexio
Entry preview:
A bending, bowing; flexio Se earm nǽnige bígnesse on ðam elnbogan hæfde brachium nihil prorsus in cubito flexionis habuit, xBd. 5, 3; S. 616, 23
Linked entry: býgnes
þeód-feónd
Entry preview:
The arch-enemy Se þeódfeónd, Antecrist sylfa, Wulfst. 83, 16. Hé fordéþ ðæne þeódfeónd and on helle grund besenceþ, 86, 20: 85, 19: 54, 20