Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þryle

(n.)
Entry preview:

A press, crowd For ðæs folces geðrýle wæs þæt gesthús ðearle genyrwed, Hml. Th. i. 34, 34. Onmang ðám mycclan geðrýle and on ðám egeslican geþryngce. Hml. S. 23, 92. v. ge-þrýn, and cf. þweál, þweán for similar relation between noun and verb

þoden

Entry preview:

S. 31, 416. ꝥ Ðá fǽringa wæs geworden þoden of heofonum tunc repente turbo caelitus factus est, 42, 5. Syndon fram þodene ( turbine ) þá weallas tólýsede, 134, 7.

un-gewiss

Grammar
un-gewiss, ignorance.
Entry preview:

Rómáne swíþost for þǽm besierede wǽroi þe him þæt land uncúþre wæs þonne hit Somnitum wǽre, and on ungewis on án nirewett befóran, Ors. 3, 8; S. 120, 29. Add

wǽdl

Grammar
wǽdl, <b>; I.</b> ¶
Entry preview:

</b> with gen. describing kind of wane :--- Add

scenn

(n.)
Grammar
scenn, e; f. (?)

A plate of metal on the handle of a sword

Entry preview:

(Worsaae, Primeval Antiquities, pp. 29, 49, notes that the handles of some of the early swords were covered with plates of gold. v. hilt) Waes on ðǽmscennum scíran goldes þurh rúnstafas rihte gemearcod, hwam ðæt sweord geworht ǽrest wǽre, Beo.

of-drǽd

(adj.; part.)
Grammar
of-drǽd, of-drǽdd,

terrified, afraid

Entry preview:

Hé ofdrǽdd wæs for his morþdǽdum, Ælfc. T. Grn. 18, 38. Hié beóþ mid ðæm ymbeþonce ofdrǽdde, Past. 35, 2; Swt. 238, 7: Homl. Skt. i. 23, 300

ge-talian

(v.)
Grammar
ge-talian, p. ode, ade; pp. od, ad, ed

To tellnumberreckonconsider

Entry preview:

Miþ unrehtwísum getaled wæs cum iniquis reputatus est, Mk. Skt. Lind. 15, 28

Linked entries: talian ge-tellan

lǽwede

(adj.)
Grammar
lǽwede, adj.

Laylaiclewd

Entry preview:

Ðara manna sum wæs bescoren preóst sum wæs lǽwede sum wæs wífmon e quibus hominibus quidam erat adtonsus ut clericus,quidam laicus, quædam femina, Bd. 5, 12; S. 628, 35.

Linked entry: lǽwed

ge-nirwan

Grammar
ge-nirwan, ge-nirwian.
Entry preview:

Voc. ii. 133, 15. of space-relations, to make narrow, contract Se arc wæs swá genyrwed ꝥ hé wæs mid ánre fæðme belocen ufewerd arca collecta in cacumen angustum, ita ut cubitus sit longitudinis et latitudinis, Angl. vii. 34, 325. (1 a) with idea of pressure

Linked entry: ge-nyrwian

ge-swerian

(v.)
Entry preview:

gesworen, 1094; P. 228, 37. to swear a person, swear in, administer an oath to a person who is promising to discharge an obligation Hé wæs of his earde ádrifen, and ðéh wæs tócinge gesworen he had been sworn in as king, Chr. 1041 ; P. 162, 10

teóðung

(n.)
Grammar
teóðung, teóðing, e; f.
Entry preview:

it was so small that there was only one tithing to draw upon, L.

Linked entry: tegðung

lác

(n.)
Grammar
lác, generally neuter, but occasionally feminine
  • [v. Shrn. pp. 3-4],
or masculine, as in the compound lyb-lác q. v.

battlestrugglean offeringsacrificeoblationa giftpresentgracefavourservicea presentoffering of wordsa messagemedicine

Entry preview:

And just as plega is used, by itself or in its compounds, of war and battle, so in the Icelandic poetry we have Hildar leikr, sverða leikr = battle (see Cl. and Vig. Dict. p. 382, col. 2), and in English lác could be applied in the same way.

Linked entries: freó-lác lácan lǽc

hús

Entry preview:

Ǽlces húses wáh biþ fæst ǽgþer ge on ðǽre flóre ge on þǽm hrófe, Bt. 36, 7 ; F. 184, 12. Þeáh hwá his spere sette tó oðres mannes húses dura, Ll. Th. i. 418, 5. Fyrst on húse tignum vel tigillum, An. Ox. 18 b, 92.

FÁH

(adj.)
Grammar
FÁH, fág; pl. nom. acc. ; gen. fára; dat. fáum; adj.

Guilty, criminal, proscribed, outlawed, inimical, hostilesons, reus, proscriptus, inĭmīcus, infensus, infentus

Entry preview:

Ath. i. 20; Th. i. 210, 11: Cd. 215; Th. 270, 28; Sat. 97; Wald. 101; Vald. 2, 22.

for-seón

(v.)
Grammar
for-seón, -sión; ic -seó, ðú -sihst, -sixst, he -sihþ, -syhþ, pl. -seóþ; p. -ic, he -seah, ðú -sáwe, -seáge, pl. -sáwon, -ségon; impert. -seoh; subj. he -seó; pp. -sewen

To overlookdespisecontemnscornbe ashamed ofneglectrejectrenouncedespĭcĕretemnĕrecontemnĕrespernĕreerŭbescĕreneglĭgĕreposthăbērerejĭcĕre

Entry preview:

Wæs mǽrþa fruma tó swíðe forsewen the source of marvels was too greatly despised, Chr. 975; Erl. 126, 16; Edg. 42. Bióþ forsewene heora láreówas their teachers are despised, Bt. Met. Fox 13, 74; Met. 13, 37. Forhygdelíc oððe forsewen contemptus, Ps.

Linked entry: for-sión

irre

(n.)
Grammar
irre, es; n.

Angerwrathirerage

Entry preview:

Godes yrre bær the wrath of God was upon him, Beo. Th. 1427; B. 711

Linked entries: ir eorre erre

git

(adv.)
Grammar
git, giet, get, gyt; adv.

Stillyet

Entry preview:

Ne wæs ðá giet wiht geworden there was as yet nothing made, 5; Th. 7, 8; Gen. 103. Nǽfre git never yet, Beo. Th. 1171; B. 583. Swýðor gyt yet more, Judth. 11; Thw. 24, 11; Jud. 182

Linked entries: giet geot

steall

(n.; adj.)
Grammar
steall, es; m.
Entry preview:

Stephanus hine ( Christ ) geseah standende, forðan ðe hé wæs his gefylsta, Homl. Th. i. 48, 29.

hærfest

Entry preview:

[It began on August 7 and November 6 was its last day Þæs (after Lammas day) hærfest cymð ymb seofon niht bútan ánre wonan . . .

hreówan

Entry preview:

Earfoðfynde wæs se man þe swilc ne mihte hreówan, 82. no subject expressed Hreáw hine penituit eum, Ps.