un-gemódness
Contentiousness ⬩ indisposition to agree
Entry preview:
Contentiousness, indisposition to agree Ða ungesibsuman sint tó manianne ðæt hié witen ðæt hié nó on tó ðæs monegum gódum cræftum ne ðióð ðæt hié ǽfre mægen gástlíce bión gif hié ðurh ungemódnesse ágiémeleásiaþ ðæt hié ánmóde bión nyllaþ on ryhte and
bót-wyrþe
Entry preview:
Æt nánum bótwyrðum gylte ne for-wyrce man máre þonne his wer, Ll. Th. i. 266, 12. Æt Bótwurðan þingan béte man mid .v. pundum, 340, 28. Substitute: That admits of expiation by the payment of bót; and add: —
beót-líce
threateningly ⬩ boast-ingly ⬩ vauntingly ⬩ arrogantly
Entry preview:
Substitute: threateningly Hé férde beótlíce mid wíge ascendit vallatus auxilio pugnatorum, Jos. 8, 10. boast-ingly, vauntingly, arrogantly 'Ne fare gé, ic bidde". . . Hig swáþeáh áblende beótlíce ástigon. Num. 14, 44.
deópnes
Entry preview:
IX. depth of meaning, mystery :-- Þæt ðám gódum ne sý oftogen seó gástlice deópnyss, Hml. Th. ii. 96, 5. Diópnise ríces heofna mysteria regni coelorum, Mt. L. 13, 11.
earmian
Entry preview:
[For constructions cf. of-hreówan.] used impersonally with gen. of cause Hwám ne maeg earmian swylcere tíde to whom will there not be pity for such a time?
elcora
Entry preview:
'Ne e Gif hé elcra (ælcra, v. l.) þurh tóþundennesse gedyrstlǽcð si aliter presumpserit, R. Ben. 113, 12
ge-screncan
Entry preview:
Ne bióð gescrencte (supplantabuntur) gongas his, Ps. Srt. 36, 31
ge-stæððignes
Entry preview:
Seó rípung his gestæþþignesse sý swylc þæt hine ne worian lyste cuius maturitas eum non sinat vagari, R. Ben. 126, 17. Mid gestæbþig-nesse clypian cum gravitate loqui, 30, 13.
neoþera
Entry preview:
Ne onscunige ic nó þæs neoþeran and þæs unclǽnan stówe, Bt. 5, I; F. 10, 15. Hú nearwe and hú ænge wǽron ealle ðá neoðerran gesceafta, Gr. D. 174, 16.
racent-teáh
Entry preview:
'Gif þú sý Godes þeówa, ne binde þé seó ísene racetæáh (racenteág, v. l. ), ac þé nime Crístes racenteáh,' Gr. D. 214, 5-12. Hraccentégum gebinda catenis ligare, Mk. L. 5, 3. Mið hracentégum gebunden catenis uinctus, 4. Add
rúm-mód
Entry preview:
add: with gen. of what is given Hé ne sié giétsiende óðerra monna ǽhta, ac sié his ágenra rúmmód ad aliena cupienda non ducitur, sed propria largitur, Past. 61, 12. Wé sceoldan rúmóde beón rihtra gestreóna, Wlfst. 257, 2. <b>I b.
wandung
Entry preview:
</b> Sé þe man for ylde oððe for sumre wandunge swingan ne mæg, si etas out qualitas personę prohibet, Chrd. 61, 34
sam-wist
A living together, cohabitation, matrimony
Entry preview:
Ne ceara ðú (Hagar ) fleáme dǽlan somwist incre, Cd. Th. 137, 27; Gen. 2280. Þeáh his líc and gǽst hyra somwiste, sinhíwan tú, gedǽled (-de?), Exon. Th. 160, 9; Gú. 941. Somwist, 172,28 ; Gú. 1150. Samwista contubernia, Hpt. Gl. 416, 27: 520, 54
costnian
To tempt ⬩ tentare
Entry preview:
Ne costna ðú Drihten dínne God non tentabis Dominum Deum tuum Mt. Bos. 4, 7; Lk. Bos. 4, 12
Linked entry: a-costnod
on-ufan
upon, on ⬩ beyond, after
Entry preview:
with dat. adv. of place, upon, on Ðæt preóst ne mæssige búton onufan gehálgodon weofode, L. Edg. C. 31; Th. ii. 250, 22. Ða forwurdon ðe him ( the elephant ) onufan wǽron, Ors. 4, 1; Swt. 156, 13. Ða men ðe him onufan gáþ, Lk. Skt. ii. 44.
torn-wyrdan
To address abusive words to ⬩ to vituperate
Entry preview:
To address abusive words to, to vituperate Hiera wíf him ongeán iernende wǽron, and hié swíþe tornwyrdon, and ácsedon, gif hié feohtan ne dorsten, hwider hié fleón woldon; ðæt hié óðer gener næfden búton hié on heora wíf hrif gewiton (the Latin, however
Linked entry: torn-word
ge-beorgan
Entry preview:
Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde, ne wið God well geborgen (secure from incurring God's anger. Cf. ge-beorglic), on þám earde þe man wóh gestreón lufað, Ll.
ge-déman
Entry preview:
Him ne bið nán dóm gedémed, Hml. Th. i. 396, 19 : Dan. 655.
lǽfan
Entry preview:
Nam se óðer hí and wearð deád, ne sé sǽd ne lǽfde . . . And ealle seofon hí hæfdon and sǽd ne lǽfdon, Mk. 12, 21, 22.
óþer
Entry preview:
Seó stów næs ná ne óþor ne wáccere þonne formænig þára þe his yldran gefyrþredon, Lch. iii. 438, 11. Ne ǽnig wiste hwæt óðer cwæð, Gen. 1690. For hwí se góda lǽce selle ðám hálum men séftne drenc, and óþrum hálum biterne, Bt. 39, 9; F. 226, 11.