blíþe
cheerful ⬩ gentle
Entry preview:
Wosas gé blíðo ł mildo (simplices) suǽ culfre, Mt. L. 10, 16. Blíþe word delenifica, Wrt. Voc. ii. 138, 61. Hié wilniað ðæt wé him geðwǽre sién, and hié ús ðe blíðran beón mægen, Past. 255, 2
feówertig
alone
Entry preview:
Wæs hé feówertiga (feówertigra, v. l.) sum viri, ut ferunt, ferme XL, Bd. 1, 25; Sch. 52, 10. Hé wæs wunigende betwux him þás feówertig daga, Hml.
ge-gaderung
Entry preview:
Sume naman synd collectiva . . . congregatio gegaderung, Ælfc. Gr. Z. 13, 12. Seó gegaderung ( consilium ) þára áwyrgedra mé ofsǽton, Ps. Th. 21, 14. Gegæderunga congregationis, R. Ben. I. 107, 2. Fram gegaderunge mycelre a concilio multo, Ps.
ge-þreátian
Entry preview:
Þeód wæs oflysted metes ... hungre wǽron þearle geþreátod, An. 1117. to press, urge, force to do something Sua chuá ðec genédes ł geðreátas ( angariaberit ) míle straedena. Mt. L. 5, 41. Geþreátod and geníded invitus, Wrt.
gearwian
Entry preview:
Georwigað (gearuas, L.) ús eóstru ꝥte wé ete, 22, 8. to bring to completion or maturity Se háta sumor drýgþ and gearwaþ sǽd and bléda, Bt. 39, 13; F. 234, 15. <b>III a.
geat
Entry preview:
Se wítega geseah án belocen geat on Godes húse (portam sanctuarii ), and him cwæð tó sum engel: 'Þis geat ne bið nánum menn geopenod, ac se Hǽlend ána færð inn þurh þæt geat,' Hml. Th. i. 194, 1-4.
hleóþor
a sound ⬩ noise ⬩ voice
Entry preview:
Ger. hliodar, and add: a sound, noise Ongan þǽr beón gehýred swýþe mycel swég and hleóðor swylce þǽr wǽre sum mycel mænigo in gangende coepit quasi cujusdam magnae multitudinis ingredientis sonitus audiri Gr. D. 284, 24.
leás
Entry preview:
Eálá hú leás is þysses middaneardes wela, Chr. 1086; P. 219, 6. faulty, incorrect, false (as in false quantity) Solocismus bið sum leás word on ðám ferse, Ælfc. Gr. Z. 294, 10
ymb
Entry preview:
Ðá hálgan láreówas hwílon sprecað be ðám Fæder and his Sunu, hwílon embe ðǽre Hálgan Ðrynnysse, Hml. Th. ii. 56, 27.
wǽg
movement ⬩ a wave ⬩ water ⬩ the wave ⬩ sea
Entry preview:
Sum fealone wǽg stefnan steóreþ, streámráde con, Exon. Th. 296, 19; Crä. 53. On sealtne wǽg, 361, 30; Wal. 27: Cd. Th. 236, 19; Dan. 323. Gewát se fugel earce sécan ofer wonne wǽg, 88, 8; Gen. 1462. Windas weóxon, wǽgas grundon, Andr.
wenian
To accustom ⬩ to accustom ⬩ train ⬩ prepare ⬩ fit ⬩ to draw ⬩ attract ⬩ to draw to ⬩ to draw ⬩ to wean ⬩ ablactare
Entry preview:
Hié lǽrdon hira tungan and wenedon tó leásunga docuerunt linguam suam loqui mendacium Past. 35; Swt. 239, 19. Ðæt ǽlc cristen man his bearn tó cristendóme geornlíce waenige L. Edg. C. 17; Th. ii. 248, 9. Wenian tó gefeohte Homl. Skt. ii. 25, 571.
tó-brǽdan
to make broad, ⬩ enlarge, ⬩ extend, ⬩ make great in size or number ⬩ to make great, ⬩ magnify, ⬩ multiply, ⬩ increase, ⬩ improve the condition of a person ⬩ to expand, ⬩ extend, ⬩ spread out, ⬩ open wide, ⬩ distend ⬩ to extend, ⬩ spread abroad, ⬩ diffuse
Entry preview:
to make broad, enlarge, extend, make great in size or number, of material objects Hig tóbrǽdaþ hyra healsbéc dilatant philacteria sua, Mt.
Linked entry: tó-brédan
be-lecgan
To lay or impose upon ⬩ cover ⬩ invest ⬩ load ⬩ afflict ⬩ charge ⬩ accuse ⬩ imponere ⬩ afficere ⬩ onerare ⬩ accusare
Entry preview:
Papirius wæs mid Rómánum swylces dómes beléd Papirius was invested with such authority by the Romans Ors. 3, 8; Bos. 63, 40. We hine clommum belegdon we loaded him with chains Andr. Kmbl. 3119; An. 1562.
Linked entry: bi-lecgan
cáfer-tún
Entry preview:
For ðí ðe is betere án dæg on ðínum cáfertúnum ofer þúsenda hér quia melior est dies una in atriis tuis super milia; Ps. Lamb. 83, 11: 95, 8: 115, 8: 121, 2: 134, 2: Ps. Th. 121, 2 : 133, 2: 134, 2.
Linked entry: ceafer-tún
CEOLE
The throat, JOWL ⬩ guttur, fauces
Entry preview:
Hú swéte ceólum mínum spræce ðíne, ofer hunig múþe míne quam dulcia faucibus meis eloquia tua, super mel ori meo, Ps. Spl. 118, 103. Ne cleopigaþ hí, ðeáh ðe hí ceolan habban they [i. e. idols] cry not, though they have throats, Ps. Th. 113, 16
Linked entry: ceoler
ent
Entry preview:
Entas wǽron ofer eorþan on ðám dagum gĭgantes ĕrant sŭper terram in diēbus illis. Gen. 6, 4 : Homl. Th. i. 318, 15. He seah on enta geweorc he looked on the work of giants, Beo. Th. 5428; B. 2717: Exon. 77b; Th. 291, 24; Wand. 87: Andr.
fóre-genga
a fore-goer ⬩ fore-runner ⬩ predecessor ⬩ prædecessor ⬩ a fore-runner ⬩ prodrŏmus ⬩ πρόδρομος
Entry preview:
a fore-goer, fore-runner, predecessor; prædecessor Ðætte swá æðele fóregenga swylcne yrfeweard hæfde that so noble a predecessor should have such an heir, Bd. 3, 6; S. 528, 33: 3, 9; S. 533, 12: 4, 30; S. 609, 6.
langian
Entry preview:
Ðæt ús nú æfter swelcum longian mǽge swelce ðá wǽron that we should now long for such times as then were, Ors. 2, 5; Swt. 84, 27. Ðá ongan hine eft langian on his cýððe then he began to long again for his native land, Blickl. Homl. 113, 15
ge-hrínan
To touch ⬩ take hold of ⬩ seize ⬩ affect ⬩ tangĕre ⬩ contingĕre ⬩ răpĕre ⬩ affectāre
Entry preview:
Hí gehrínþ hér sumu wracu some punishment affects them here, Past. 55; Swt. 429, 19; Hat. MS. Me sár gehrán pain hath touched me, Exon. 47 b; Th 163, 28; Gú. 1000.
Linked entries: ge-hrínian ge-hrán ge-rínan
tíd-líc
Entry preview:
Sume naman syndon temporalia, ðæt synd tídlíce, ða æteówiaþ tíman, 5; Zup. 14, 16