Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-wyrd

(n.)
Entry preview:

Ox. 835: Wlfst. 193, 22: R. Ben. 68, 22: Hml. Th. i. 194, 30. Þá bydelasþæs écan forwyrdes, 4, 12. Tó úrum forwyrde, ii. 546, 11: Chr. 1052; P. 175, 27. On écan forwyrde, Wlfst. 8, 9

fóster-nóþ

(n.)
Grammar
fóster-nóþ, m. ? l. fósternoþ; m.
Entry preview:

Rdr. 94, 7. Etan of þám fóstornoþe mínre módur de nutrimentis matris meae manducare, Gr. D. 70, 7. fóstern[oþ ?] alimoniam, An. Ox. 2, 263. Cf. fódnoþ, fóddornoþ

frófor

Entry preview:

Frófras ( solacia ) him beón gesealde, R. Ben. I. 62, 14: 65, 11

frum-sceat

Entry preview:

Rdr. 104, 36. Add

frum-wilm

(n.)
Grammar
frum-wilm, es; m.
Entry preview:

On þám frumwylme heora gecyrrednesse, R. Ben. 135, 5

ge-freósan

(v.)
Grammar
ge-freósan, p. pl. -fruron
Entry preview:

Rdr. 281, 8

ge-fylledness

Entry preview:

Th. i. 172, 9. performance, v. ge-fyllan, (5 a) Mid gefyllednesse gódre þénunge si compleamus officium, R.

Linked entry: fylled-ness

ge-gaderian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 104, 43. (3 a) in reference to the union of marriage cf. (4b) :-- Ꝥte God gegeadrad (efnegigedrað, R.) quod Deus junxit, Mk. L. 10, 9. Gegadrade (-gead-, L.) conjunxit, Mt.

ge-gaderung

Entry preview:

Gegæderunga congregationis, R. Ben. I. 107, 2. Fram gegaderunge mycelre a concilio multo, Ps. Spl. 39, 14. On swylcere gegaderunge ( the feast of Ahasuerus ), Hml.

gegaf-sprǽc

Grammar
gegaf-sprǽc, buffoonery.
Entry preview:

Gegafsprǽce and ídele word and þá word þe leahter ástyrien on eallum stówum wé forbeódaþ scurrilitales vel verba otiosa et risum moventia in omnibus locis dampnamus, R. Ben. 22, 4. Add

ge-gán

Entry preview:

in praeceptis meis ambulauerit, Rtl. 10, 10. of time, to pass, elapse Mið ðý geeóde ꝥ sunnedæg cum transisset sabbatum, Mk. L. R. 16, 1. of an event, to happen, come to pass Þá þæt geeóde þæt se wer wearð wíne druncen, Gen. 1562.

ge-gangan

Entry preview:

R. 6, 68. Gegeonga in bergum ire in porcos, Mk. p. 3, 6: Mk. L. 9, 43. where the purpose of going (to a place) is indicated by a substantive (with tó) denoting or implying an action to be performed Tó rúne gegangan, Jud. 54.

ge-gearwian

(v.)
Entry preview:

Gegearnadon (-georwadan, R.) wyrta gemong, Lk. R. 23, 56. Gegearawa prepara, Kent. Gl. 939. Gegearwiað Drihtnes weg parate viam Domini, Mt. 3, 3.

ge-girela

(n.)
Grammar
ge-girela, an; m.: <b>ge-girelu,</b> e; pl. n. ge-girele, ge-girela; gen. ge-girela; f.
Entry preview:

Gegerelo (-u, R.) aldum uestimento ueteri, Mk. L. 2, 21. Gegearuad huíte gegerela (-gerla, R.) indutus ueste alba, Lk. L. 23, 11. Gigerila indumentum, Rtl. 103, 22. Gegirelan ciclades, Wrt. Voc. ii. 19, 72.

Linked entry: ge-gerela

ge-girnendlic

(adj.)
Grammar
ge-girnendlic, adj.
Entry preview:

Rdr. 18, 11

Linked entry: girnend-lic

ge-giwian

(v.)
Grammar
ge-giwian, ge-giowian.
Entry preview:

Gegiuade gié (giowadun, R.) petistis, 16, 24. Hiá gegiuudon (gegiowadun, R.), Mk. 15, 6. Gigiuia appetat, Rtl. 77, 5; 105, 5. Gigiuiga hiá postulent, 48, 38. Gegiuad expetita, 122, 5. Add

ge-grípan

Entry preview:

R. 1, 31. Gegripen adprehensum, Kent.

ge-gymian

(v.)
Grammar
ge-gymian, ge-gymman, ge-gymmian.
Entry preview:

to pierce, cut into the flesh Gif man sié gegymed, and þú hine gelácnian scyle . . . ꝥ dolh rét mid ealdan spice, Lch. ii. 352, 18-354, 5: 304, 12. Gif man gegemed weorðeð, .xxx. sciłł. gebéte, Ll. Th. i. 18, 8

ge-hádian

(v.)
Entry preview:

Fram þám biscopum oþþe abbodum þe þone abbod gehádodun, R. Ben. 124, 11. Gesette hé þæne and gehádige tó ðám dihte abbodhádes, 119, 11.

ge-hálgian

(v.)
Entry preview:

R. 17, 19. Þæt templ ꝥ gold gehálgað ( sanctificat ), Mt. 23, 17: 19. Ðone ðe fæder gehálgade quem pater sanctifcauit, Jn. R. L. 10, 36. Gehálga hig tó dæg sanctifica illos hodie, Ex. 19, 10.