Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

máðum

(n.)
Grammar
máðum, máðm, mádm, máððum, es; m.

A precious or valuable thinga treasurejewelornament

Entry preview:

Ða ciricean giond eall Angelcynn stódon máðma and bóca gefyldæ, Past. pref; Swt. 5, 10. Unc sceal worn fela máðma gemǽnra many a precious thing will we share, Beo. Th. 3572; B. 1784: 5590; B. 2799. Ðǽr wæs máðma fela, frætwa gelǽded, 72; B. 36.

Linked entry: máðm

ge-seón

(v.)
Grammar
ge-seón, -sión, ic -seó, ðú -sihst, he -syhþ; p. -seah, ðú -sáwe, pl. -sáwon, -ségon; imp. -syh, -seoh; subj. pres. ic -sáwe; pp. -sawen

To seevidere, conspicere

Entry preview:

Ic dé gesáwe that I saw thee, Wald. 21; Vald. 1, 13. with predicative adj. or part Ic geseó mínne Crist cígendne me I see my Christ calling me, Blickl. Homl. 187, 23: 59, 2.

Linked entry: ge-sión

simble

(adv.)
Grammar
simble, symble, simle, siemle, semle, symle ; adv.
Entry preview:

Hié simle lócigeaþ tó ðære eorþan ad terram semper inclinantur, Past. 21, 3 ; Swt. 155, 20. Hié wǽron simle healfe æt hám, healfe úte, Chr. 894 ; Erl. 90, 17. In ðé sáule sóðfæstra simle gerestaþ, Exon. Th. 4, 16 ; Cri. 53 : Met. 20, 238.

Linked entries: symble symle

swég

(n.)
Grammar
swég, es; m.
Entry preview:

Nán monn ne gehiérde ne æxe hlem ne biétles suég, Past. 36; Swt. 253, 17. Hig fleóþ leáfes swég (sonitus folii volantis), Lev. 26, 36. Micelne swég unmǽtes wópes, Bd. 5, 12; S. 628, 29. Swégas (-es, MS.) tonitrua, Hpt. Gl. 452, 60.

Linked entries: swég-cræft swóg

under-standan

(v.)
Grammar
under-standan, p. -stód, pl. -stódon; pp. -standen.

to understandhave insight intoto understandperceiveknow certainlyto understand in such and such a senseto conceive ofconsiderto accept as correctto observenoticeconsider

Entry preview:

Swǽ clǽne hió ( learning ) wæs óðfeallenu on Angelcynne ðæt swíðe feáwa wǽron behionan Humbre ðe hiora ðéninga cúðen understondan, Past. pref.; Swt. 3, 14. Gehwá ðe his ágene þearfe wille understandan, L. Eth. vi. 27; Th. i. 322, 9.

Linked entry: for-standan

an-gin

Entry preview:

Ðæt hé ðá medwiisan tó máran angienne ( ad majora) gespóne, Past. 205, 17. Hú God þá mǽstan ofermétto and þæt mǽste angin on swá heánlice ofermétto ( the extreme perseverance in such contemptible pride ? ) geniðerade, Ors. 2, 5; S. 84, 11.

burg

(n.)
Grammar
burg, burh, burhg, buruh (-ug, -ig), byrg, byrig; gen. byrig, burge, burhge, burcge; dat. byrg, byrig, byrh, burh; n. acc. pl. byrg, byrig, burh, burga, burha; gen. pl. burga, burha; dat. pl. burgum, burhum, byrgum.
Entry preview:

For íserne weall betuh ðǽm wítgan and ðǽre byrig (byrh, v.l. ), Past. 165, 10. Hine wærlíce healdan on ðǽre byrg his módes intra mentis castra se munire, 431, 6. Hé tówearp ðá burg æt Hierusalem destruxit muros Ierusalem, 311, 6.

etan

to devourconsumedestroy

Entry preview:

Add: of living creatures. to take food, take a meal Sé itt and drincð mid ðǽm synfullum, Past. 327, 3. Eatað ðearfan edent pauperes, Ps. Srt. 21, 27. Ðá þá se Godes wer æt (ætt, v. l.), se munuc stód him ætforan, Gr. D. 144, 1.

ge-girwan

Entry preview:

Icel. göra to send, dispatch) Lǽd ðíne willas gind ðín lond, and gegier (-gierwe, v. l.) ðæt hié iernen bi herestrǽtum deriventur fontes tui foras, Past. 373, 5.

ge-eáþmédan

(v.)
Entry preview:

S. 30, 418. where worship is paid Tiberius hyne sylfne geeáðmédde, Hml. A. 192, 319. Þá seó hálignes hym wæs tó bróht, þá feóll hé nyðer ástreht and myd ryhtum geleáfan hyne þǽrtó geeádmédde, 189, 247.

ge-wissian

(v.)
Entry preview:

Hé mid þǽm pallium þǽr mæssode swá se pápa him gewissode, Chr. 1022; P. 157, 2. Swá ealde úðwitan ús gewissedon, Angl. viii. 333, 5. with acc. Nihte and dæg þú gewissast ( regis ), Hy. S. 6, 4. Embhwerft þú gewissast orbem regis, 26, 4: 91, 21.

hǽl

Grammar
hǽl, health.
Entry preview:

Suá hwá suá hæfð fulle hiéle his líchoman (valetudinem corporis), Past. 251, 3. Nis nánum crístenum menn álýfed bæt hé his hǽle gefecce æt nánum stáne, Hml.

sceaþa

(n.)
Grammar
sceaþa, an; m.

a criminal, wretch, miscreant, an enemyfiend, devila spoiler, robbera warrior

Entry preview:

Sceaþena scip paro, Wrt. Voc. i. 56, 27. Hí habbaþ démena and sceaþena dǽda, Blickl. Homl. 63, 9.

Linked entries: sceoþa sceþþ

GÝMAN

(v.)
Grammar
GÝMAN, géman, gíman, giéman; p. de

To care fortake care oftake heed toheedobserveregardkeep

Entry preview:

Swíðe geornlíce giémaþ ðæt hie ða eorþlícan heortan gelǽren they take very diligent heed to instruct the wordly hearts, Past. 21; Swt. 161, 15; Hat. MS. Gýmaþ; Ps. Th. 118, 122.

tó-slúpan

(v.)
Grammar
tó-slúpan, p. -sleáp, pl. -slupon; pp. -slopen

To slip apart or awaybe relaxeddissolvedto have the connection between several objectsthat between the parts of the same object relaxedto be dissipated,destroyedto be loosedundoneto get relaxed,to be relaxed,get remissto get paralysed,get powerless,

Entry preview:

Surt. 2, 10. of non-material things, to be relaxed, get remiss Ðonne mon lǽt tóslúpan ðone ege nimia resolutione lenitatis, Past. 40; Swt. 289, 2. Ðæt un-geornfulle mód and ðæt tóslopene anima dissoluta, 39; Swt. 283, 12.

Linked entry: tó-swífan

ge-niman

(v.)
Entry preview:

</b> of things :-- Eall ꝥ his ( the habitable part of the earth ) fennas and móras genumen habbað, Bt. 18, 1; F. 62, 14. to take a part of a whole, derive from a source Þeós bið gecíged fǽmne, for þám þe heó ys of were genumen, Gen. 2, 23.

weorod

(n.)
Grammar
weorod, (-ud, -ed, -ad), werod (-ud, -ed), worud (-ad), word, es; n.
Entry preview:

Ðá gesamnodan hié ( Peter and Paul ) heora weorod wiþ Simone, Blickl. Homl. 173, 9. Ðá gesamnode hé mycel weorod his manna, 199, 12. Hwyder gewiton ða mycclan weorod ðe him ( the rich ) ymb férdon and stódan? 99, 25.

þanan

(adv.)
Grammar
þanan, þonan (-on, -un, -en); adv.
Entry preview:

Ðonon ðe hí útan bióþ áhæfene, ðanon hié bióþ innan áfeallene, Past. 50; Swt. 391, 12

ge-riht

Entry preview:

Th. ii. 172, 20. smyrenysse begytan and þá gerihto þe þǽr tó gebyrgeaá ǽlc þǽra manna þe ðás gerihto hæfð, his sáwl bið clǽne, 178, 32-34. Ǽlc sácerd sceal cunnan his gerihto (ojficia; cf. ðá láre þe tó his hálgan háde belimpð, 200, 10), 196, 6.

módig

(adj.)
Grammar
módig, adj.

of high or noble spirithigh-spiritednoble-mindedboldbravecourageousproudarrogantheartyearnestimpetuousboldheadstrongstubbornwilful

Entry preview:

On óðre wísan sint tó manianne ða módgan ( prolervi) on óðre ða unmódgan (pusillanimes ) Past. 32, 1; Swt. 209, 4