ge-tíðian
To grant ⬩ allow
Entry preview:
To grant, allow Him nolde Alexander ðæs getíðian Alexander would not grant him that, Ors. 3, 9; Bos. 65, 7. Ðæs him getíðaþ Drihten Crist the Lord Christ grants him that, Homl. Th. i. 76, 22. Ðú bǽde me and ic ðé ne getíðode you asked me and I did not
Linked entries: ge-tigþian tíþian
wer-líc
Entry preview:
marking sex, male. Cf. wer-hád Wer uir, werlíc virilis, Ælfc. Gr. 5; Zup. 17, 17. Of werlícum folman sine viri vola, Hpt. Gl. 442, 72. Hié ǽghwelcum cnihtcilde ymbsnidon ðæt werlíce lim, Shrn. 47, 20. Ða werlícan virilia, Wrt. Voc. i. 283, 54. <b&
geóc
Entry preview:
Add: help in danger or difficulty Þæt ic þé tó geóce gárholt bere, B. 1834. Ne mæg þǽre sáwle þe bið synna ful gold tó geóce, Seef. 101. Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608. Byrne ne
ge-sundfulnes
Entry preview:
Dele last passage, and add: good health Gesuntfulnessa incolomitati (pristinae valetudinem restituit), An. Ox. ii. 147. Is on líchaman se lǽssa man betere mid gesundfulnysse þonne se unhála beó and hæbbe Golian mycelnysse, Hml. A. 40, 410. good fortune
húru-þinga
Entry preview:
Add: an emphatic modification of húru. v. húru; tó þám ꝥ hí þone mete, þone hí þágýta fullfremedlíce geblissiende þicgean ne mihton, húruþinga (húru, v. l. saltem ) geómriende onbyrigdon, Gr. D. 170, 7. Sé þe . . . dæghwámlice his circan gesécan ne mæge
ge-rúm
Room, space ⬩ spătium
Entry preview:
Room, space; spătium Hí náuðer ne gestillan ne móton, ne eác swíðor styrian, ðonne he him ðæt gerúm his wealdleðeres toforlǽt they neither can be still, nor yet move farther, than he allows to them the space of his rein, Bt. 21; Fox 74, 8. Eódon on gerúm
Linked entry: rúm
sinnan
Entry preview:
with gen. To care for, mind, heed Ne ic mé eorþwelan ówiht sinne, ne mé mid móde micles gyrne, Exon. Th. 121, 18 ; Gú. 290. Hé wæs swungen sárslegum . . . hrá weorces ne sann ( the body cared not for pain ), Andr. Kmbl. 2556 ; An. 1279. Hié fægerra
un-berende
not bearing ⬩ barren ⬩ sterile ⬩ unbearable
Entry preview:
not bearing, barren, sterile Elizabeth wæs unberende (-berend, Lind. sterilis ), Lk. Skt. 1, 7. Unbeorendu ( sterilis ) cende monige, Ps. Surt. ii. p. 186, 17. Ne biþ mid eów nán þing unberendes ne on mannum ne on nytenum, Deut. 7, 14. Ðæt unberende
un-gereclíce
Without order ⬩ tumultuously ⬩ without restraint
Entry preview:
Without order, tumultuously, without restraint Se ðe ungereclíce liofaþ and his gecynd nyle healdan, ne biþ se náuht est enim quod ordinem retinet, servatque naturam; quod vero ab hac deficit, esse etiam derelinquit, Bt. 46, 6; Fox 182, 21. Ic ongite
rúmedlíce
liberally ⬩ at large, fully
Entry preview:
liberally Hé swá gifol is and swá rúmedlíce gifþ, Bt. 38, 3 ;Fox 202, 14. Ða ic rúmodlíce (rúmmódlíce ?) gescarode, Cod. Dip. Kmbl. v. 331, 2. Ne óðerra monna ne reáfiaþ, ne hierarúmedlíce dǽlaþ, Past. 23; Swt. 177, 7. Ðonne hwá ǽgðer ge mete ge hrægl
Linked entry: rúmed-líc
sófte
Soft ⬩ soft (of sleep), quiet, undisturbed ⬩ soft, luxurious ⬩ gentle, not harsh, not stern
Entry preview:
Soft Sófte suavis Ælfc. Gr. 9, 28; Zup. 54, 5. soft (of sleep), quiet, undisturbed Ic sóftum slǽpe mé gereste Homl. Th. i. 566, 22. soft, luxurious Ne hé ne cume on wearmum bæðe ne on sóftum bedde L. Ælfc. C. 11; Th. ii. 280, 22. On ðam sóftum baðe
Linked entry: un-sófte
be-dirnan
to conceal
Entry preview:
to conceal Se hord þe þú oþ nú bedyrndest, Hml. S. 23, 662. Berníþan, bedyrnan dissimulare, i. occultare (desiderium ), An. Ox. 983. Hí synd nú bedyrnde ꝥ hí nán man ne mæg gefindan, Hml. S. 23, 290. ¶to conceal from (dat.):-- Wé willað ðæt andgit eów
Linked entry: be-dyrnan
hidres
hither and thither
Entry preview:
In the phrase hidres ðidres hither and thither Ic ondrǽde ðæt ic ðé lǽde hidres ðidres on ða paþas of ðínum wege ðæt ðú ne mǽge eft dínne weg áredian verendum est, ne deviis fatigatus, ad emetiendum rectum iter sufficere non possis, Bt. 40, 5; Fox 240
Linked entry: hider
un-geleáffulness
Unbelief ⬩ incredulity
Entry preview:
Unbelief, incredulity Gefylst mínre ungeleáffulnysse ( incredulitatem ), Mk. Skt. 9, 24. Ne dó ðú æfter heora ungeleáffulnesse, Blickl. Homl. 237, 9. Ungeleáfulnesse, 241, 34. For hyra ungeleáffulnysse, Mt. Kmbl. 13, 58: 17, 20. Hé tǽlde hyra ungeleáffulnesse
FLEÓGE
A FLY ⬩ musca
Entry preview:
A FLY; musca Fleóge masca, Wrt. Voc. 77, 53: 281, 33. For ðé ic gebidde and ðeós fleóge færþ fram ðé ōrābo Dŏmĭnum et recēdet musca a Pharaōne, Ex. 8, 29. Ðæt ðǽr ne beóþ náne fleógan ut non sint ĭbi muscæ, 8, 22. Ic sende on ðé eall fleógena cynn égo
Linked entry: flége
felan
To stick ⬩ adhere ⬩ hærēre
Entry preview:
To stick, adhere; hærēre Ðæt ic in ne fele ut non inhæream, Ps. Surt. 68, 15
Linked entry: felgan
for-démend
An accuser
Entry preview:
An accuser Wíf ne from fordoemendum gedoemedo mulierem nec ab accusatoribus condemnatam, Jn. p. 5, 9
Linked entry: démend
full-gangan
Entry preview:
Ic ne mót mid mínum ðeáwum mínra ðénunga fulgangan, Bt. 7, 3; F. 20, 32. Add
of-leóran
Entry preview:
to pass away Heofun and eorðo oflióres (transibunt), word mín ne gelióreð, Mk. R. 13, 31
predicung
Entry preview:
Preaching Ꝥ úre folc ne wurðe losad þurh náne orsorhnesse, bútan predicunge (predicatione), Chrd. 50, 5