Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-tín

(n.)
Grammar
for-tín, (?), es; n.
Entry preview:

R. 13, 22

Linked entry: fer-tín

for-weorenness

(n.)
Grammar
for-weorenness, e; f.
Entry preview:

Rdr. 70, 18. Cf. for-weredness

for-weorpan

Entry preview:

R. 7, 26

for-witolnes

Entry preview:

Scel se abbod mid ealre glǽwnesse and forwitolnesse gelácnian ǽnig of sceápum ꝥ hé ná forlure debet abbas omni sagacitate et industria curare ne aliquam de ovibus perdat, R. Ben. I. 58, 10. Add

for-wyrd

(n.)
Entry preview:

Ox. 835: Wlfst. 193, 22: R. Ben. 68, 22: Hml. Th. i. 194, 30. Þá bydelasþæs écan forwyrdes, 4, 12. Tó úrum forwyrde, ii. 546, 11: Chr. 1052; P. 175, 27. On écan forwyrde, Wlfst. 8, 9

fóster-nóþ

(n.)
Grammar
fóster-nóþ, m. ? l. fósternoþ; m.
Entry preview:

Rdr. 94, 7. Etan of þám fóstornoþe mínre módur de nutrimentis matris meae manducare, Gr. D. 70, 7. fóstern[oþ ?] alimoniam, An. Ox. 2, 263. Cf. fódnoþ, fóddornoþ

frófor

Entry preview:

Frófras ( solacia ) him beón gesealde, R. Ben. I. 62, 14: 65, 11

frosc

(n.)
Grammar
frosc, forsc, frox (q. v. in Dict.), frocx, es; m.
Entry preview:

Regnwyrm lumbricus, frox luscinus, ýce rana, 71, 13-15. Frosc ranam, An. Ox. 54, 2. Frox, Bl. Gl. Forsc, Ps. Srt. 77, 45. Forscas ranas, 104, 30. ¶ in local names :-- Forscaburna, C. D. iii. 383, 29. Æt Froxafelda, 127, 33

Linked entries: frox forsc

frum-sceat

Entry preview:

Rdr. 104, 36. Add

frum-wilm

(n.)
Grammar
frum-wilm, es; m.
Entry preview:

On þám frumwylme heora gecyrrednesse, R. Ben. 135, 5

ge-freósan

(v.)
Grammar
ge-freósan, p. pl. -fruron
Entry preview:

Rdr. 281, 8

ge-fylledness

Entry preview:

Th. i. 172, 9. performance, v. ge-fyllan, (5 a) Mid gefyllednesse gódre þénunge si compleamus officium, R.

Linked entry: fylled-ness

ge-gaderian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 104, 43. (3 a) in reference to the union of marriage cf. (4b) :-- Ꝥte God gegeadrad (efnegigedrað, R.) quod Deus junxit, Mk. L. 10, 9. Gegadrade (-gead-, L.) conjunxit, Mt.

ge-gaderung

Entry preview:

Gegæderunga congregationis, R. Ben. I. 107, 2. Fram gegaderunge mycelre a concilio multo, Ps. Spl. 39, 14. On swylcere gegaderunge ( the feast of Ahasuerus ), Hml.

gegaf-sprǽc

Grammar
gegaf-sprǽc, buffoonery.
Entry preview:

Gegafsprǽce and ídele word and þá word þe leahter ástyrien on eallum stówum wé forbeódaþ scurrilitales vel verba otiosa et risum moventia in omnibus locis dampnamus, R. Ben. 22, 4. Add

ge-gán

Entry preview:

in praeceptis meis ambulauerit, Rtl. 10, 10. of time, to pass, elapse Mið ðý geeóde ꝥ sunnedæg cum transisset sabbatum, Mk. L. R. 16, 1. of an event, to happen, come to pass Þá þæt geeóde þæt se wer wearð wíne druncen, Gen. 1562.

ge-gangan

Entry preview:

R. 6, 68. Gegeonga in bergum ire in porcos, Mk. p. 3, 6: Mk. L. 9, 43. where the purpose of going (to a place) is indicated by a substantive (with tó) denoting or implying an action to be performed Tó rúne gegangan, Jud. 54.

ge-gearwian

(v.)
Entry preview:

Gegearnadon (-georwadan, R.) wyrta gemong, Lk. R. 23, 56. Gegearawa prepara, Kent. Gl. 939. Gegearwiað Drihtnes weg parate viam Domini, Mt. 3, 3.

ge-gearwungness

Entry preview:

ge-gearwness (cf. hirwness for form) should be read. In l. 2 for praeparatio substitute praeparationem

ge-girela

(n.)
Grammar
ge-girela, an; m.: <b>ge-girelu,</b> e; pl. n. ge-girele, ge-girela; gen. ge-girela; f.
Entry preview:

Gegerelo (-u, R.) aldum uestimento ueteri, Mk. L. 2, 21. Gegearuad huíte gegerela (-gerla, R.) indutus ueste alba, Lk. L. 23, 11. Gigerila indumentum, Rtl. 103, 22. Gegirelan ciclades, Wrt. Voc. ii. 19, 72.

Linked entry: ge-gerela