Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stig-weard

(n.)
Grammar
stig-weard, es ; m.
Entry preview:

Mína cnihtas ða mína stíwardas witan, 59, 1. fig. a steward, guardian Mé þincþ betere ðæt ic forléte ða gyfe and folgyge ðam gyfan ðe mé égðer ys stíward ge ðas welan ge eác hys freónscypes, Shrn. 176, 20

Linked entry: stí-weard

forane

(adv.)
Grammar
forane, forne; adv.

beforehandOppositein front ofagainst

Entry preview:

Forne gén hys ágen land, iv. 221, 6. ongeán (á-) Oð ꝥ hé eft cume hyre forne ágeán, Lch. iii. 248, 17. tógeánes Ic him eft wille sændan fleógende fláne forane tógeánes, Lch. iii. 52, 25

Linked entry: forene

ymb-hoga

(n.)
Grammar
ymb-hoga, an; m.
Entry preview:

Ǽghwylc dæg hæfð genóh on hys ágenum ymbhogan sufficit diei malitia sua, Mt. Kmbl. 6, 34. Ðæt hé forlǽte ǽlcne ymbhogan, ðe him unnet sié, Met. 22, 10.

Linked entries: hoga hoga

ge-fetian

(v.)
Entry preview:

Þý lǽs hys cnihtas cómon and þone líchaman gefetton ne forte veniant disciptili ejus et furentur eum (Mt. 27, 64), Hml.

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

Byþ gelíc ðam wísan were se hys hús ofer stán getimbrode assimilabitur viro sapienti qui ædificavit domum suam supra petram, Mt. Kmbl. 7, 24. Gewát neósian heán húses went and visited the lofty house, Beo. Th. 233; B. 116.

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Hys ansýn wæs swylce lígyt, Mt. Kmbl. 28, 3: 24, 27. Ðǽr begann tó brastligenne micel þunor and líget sceótan, Homl. Th. ii. 196, 23. Swá háttra sumor swá mára þunor and líget, Lchdm. iii. 280, 10.

Linked entry: légetu

ród

(n.)
Grammar
ród, e; f.
Entry preview:

Ðone hig nýddon ðæt hé bǽre hys róde, 27, 32 : Jn. Skt. 19, 17. Hé ðǽr þreó métte róde ætsomne, Elen. Kmbl. 1665; El. 834. a crucifix. v. sweor-ród

Linked entries: róde-tácen coc-ród

ge-féra

(n.)
Grammar
ge-féra, an; m.

A companioncomradeassociatefellowcolleaguefellow-disciplemanservantsŏciuscontŭbernāliscŏmescondiscĭpŭlusvirpuer

Entry preview:

Cwæþ Thomas to hys geférum dixit Thomas ad condiscĭpŭlos, Jn. Bos. 11, 16 : Bd. 2, 3; S. 504, 29 : 3, 21; S. 551, 9. Ceós ðé geféran and feoht ongén Amalech elĭge vĭros et pugna contra Amalec, Ex. 17, 9.

Linked entry: ge-fara

ge-friþian

(v.)
Entry preview:

Hys yrþ sí gefriþod wiþ ealra feónda gehwæne, and heó sí geborgen wið ealra bealwa gehwylc, Lch. i. 402, 9. to preserve game Forgá ǽlc man mínne huntnoð, lóc hwǽr ic hit gefriðod wille habban, Ll.

Linked entry: ge-freoþian

scotian

(v.)
Grammar
scotian, sceotian ; p. ode.
Entry preview:

Hý wǽron mid strǽlum scotode, Shrn. 135, 29. to shoot a weapon at a person, to hurl Ðæt yrre hys spere scotaþ ongeán ðæt geþyld ira lanceam suam iacit contra patientiam, Gl. Prud. 20 a.

Linked entries: sceotian scotung

streng

(n.)
Grammar
streng, es; m.
Entry preview:

Icel. strengr in this sense Ðæt scyp úte on ðære sǽ byþ gesund, gyf se streng (v. ancer-streng, 1. 18) áþolaþ, for ðam hýs byþ se óðer ende fast on ðære eorðan and se óðer on ðam scype...

twig

(n.)
Grammar
twig, twí, es; n.
Entry preview:

Hys twig (twi later MS. ) byþ hnesce, Mt. Kmbl. 24, 32. His twí (twig, MS. A.: twi later MS. ) biþ mearu. Mk. Skt. 13, 28. Ic eom swá ðæt twig, ðæt biþ ácorfen of ðam treówe. Homl. Skt. ii. 30, 191. Hé déþ ǽlc twig áweg, Jn. Skt. 15, 2.

Linked entries: twí twigu

ymb-gang

(n.)
Grammar
ymb-gang, es; m.
Entry preview:

Læssan ymbgang hæfð se mann ðe gǽð ábútan án hús, ðonne se ðe ealle ða burh begǽð, Lchdm. iii. 248, ii. of position, on ymbgange about, around Ealle ðe on ymbegonge hys synd omnes qui in circuitu ejus sunt, Ps. Spl. T. 88, 8.

háwian

(v.)
Entry preview:

Háwa hwæðer hys ceáflas sín tóswollene, Lch. iii. 140, 8

wlacu

(adj.)
Grammar
wlacu, and wlæc; adj.

Lukewarmtepid

Entry preview:

Wlece hyt, ðæt hyt wlæc beó, and habbe on hys múþe swá wlac, iii. 106, 2-4. Gif sió wamb biþ windes full, cymð ðæt of wlacre wǽtan; sió cealde wǽte wyrcþ sár an, ii. 224, 23.

nídan

(v.)
Grammar
nídan, p. de

To forcecompelurge

Entry preview:

Ðone hig nýddon ðæt hé bǽre hys róde, Mt. Kmbl. 27, 32. Nýd compelle, Lk. Skt. 14, 23 : Homl. Th. ii. 376, 14. Ne niéde (MS. H. nýde) ðú hine you shall not press him (the debtor), L. Alf. 35; Th. i. 52, 22.

un-lǽd

(adj.)
Grammar
un-lǽd, -lǽde; adj.

poormiserableunhappyunfortunatepoormiserablewretched

Entry preview:

Lócaþ fram ðam unlǽdan hláford his lord turns his looks from the unhappy man, 765; Sal. 382. in a moral sense, poor, miserable, wretched Mé þincð swíðe dysig man and swíðe unlǽde ðe nele hys andgyt ǽcan ða hwíle ðe hé on ðisse weontlde byð, Shrn. 204

Linked entries: -lǽde lǽd

ge-þafian

(v.)
Grammar
ge-þafian, -þafigan, -þafigean; p. ode, ude; pp. od, ud [þafian to permit, allow, consent]

To favoursupportpermitallowadmitassentconsentagreeapproveobeysubmit tofăvēresustĭnēresĭnĕreadmittĕrepermittĕreassentīreconsentīreobēdīreconcēdĕre

Entry preview:

He nolde geþafigan ðæt man hys hús underdulfe non sĭnĕret perfŏdi dŏmum suam, Mt. Bos. 24, 43. Geþafigean, Bd. 2, 2; S. 502, 14. Ic geþafige consentio, Ælfc. Gr. 30, 2; Som. 34, 39: 37; Som. 39, 9: Ps. Th. 130, 3.

Linked entry: þafian

hræd

(adj.)
Grammar
hræd, hræð, hreð; adj.

Quickswiftspeedysuddenalertrapidpromptactive

Entry preview:

Ðæt wæs hræd ǽrendraca se tylode tó secganne hys ǽrndunge ǽr ðon ðe hé lyfde that was a quick messenger, who strove to tell his message before he lived, Shrn. 95, 20. Se gást is hræd spiritus promptus est, Mt. Kmbl. 26, 41. Níþ godes hreð [hréð ?]

Linked entries: hræð hreþ

nebb

(n.)
Grammar
nebb, es; n.

a nebniba beaka beak-shaped thinga nosethe gristle of the nosethe facecountenance

Entry preview:

Hys nebb ( facies ) wæs mid swátlíne gebunden, Jn. Skt. 11, 44. Neb, Met. 31, 23. Be blǽdrum ðe on mannes nebbe sittaþ ... smyre ðæt neb mid, Lchdm. i. 86, 5-8. Mid ðam wlitegostan nebbe, Homl. Th. i. 430, 14.