Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frum-cyn

(n.)
Grammar
frum-cyn, -cynn, es; n.

original kindlineagedescentoriginprosāpiaŏrīgoa racetribegĕnusgens

Entry preview:

original kind, lineage, descent, origin; prosāpia, ŏrīgo Ða ðe mǽgburge mǽst gefrunon, frumcyn feora those who most understood kinship, the lineage of men, Cd. 161; Th. 200, 23; Exod. 361. Ic eówer sceal frumcyn witan I must know your origin, Beo.

óþ-bregdan

(v.)
Grammar
óþ-bregdan, -brédan
Entry preview:

Hé (Nero when Rome was burning bebeád his ágnum monnum ðæt hié gegripen ðæs licgendan feós swá hié mǽst mehten, and tó him brohten, ðonne hit mon út óþbrúde, Ors. 6, 5; Swt. 260, 32. Siððan wearþ Adame eardríca cyst óþbróden, Exon.

ge-winna

Entry preview:

Gé gehýrað hæleða gewinnan, sé þyssum herige mǽst hearma gefremede, þæt is Andreas, An. 1199. Helle dióful . . . gecwæð 'Sleáð synnigne ofer seolfes múð folces gewinnan' ( St. Andrew ), 1303.

Linked entry: winna

leóna

(n.)
Grammar
leóna, an; m.

A lionlioness

Entry preview:

A lion or lioness Zosimus tó ðam leónan cwæþ: Eálá ðú mǽsta(e) wildeór [cf. l. 15 seó leó mid hire earmum], Glostr. Frag. 110, 9. Oft hálige men wunedon on wéstene betwux wulfum and leónum, Homl. Th. i. 102, 5: 488, 4: 572, 13: ii. 192, 24.

segl

Entry preview:

Æfter siextegum daga þæs þe ðæt timber ácorfen wæs, þǽr wǽron xxx and c. gearora ge mid mæste ge mid segle, 4, 6; S. 172, 5. Add Segl larbanum, Wrt. Voc. ii. 70, 40. Segel labarum (Hpt. Gl. 456, 69 has segen), An. Ox. 2130

and-lang

(prep.)
Grammar
and-lang, ond-long, on-long; prep. only gen.

On lengthALONGby the side ofin longumper

Entry preview:

Andlang Mæse along the Mase, Chr. 882; Th. 150, 22, col. 2, 3. Andlang díces along the dike, Cod. Dipl. Apndx. 442; A. D. 956; Kmbl. iii. 438, 18

cirman

(v.)
Grammar
cirman, cyrman;de; ed; v. intrans. [cirm a noise, shout]

CHIRM, cry out, shoutstrepere, clamare, exclamare

Entry preview:

Herewópa mǽst láðe cyrmdon the enemies shouted the loudest of army-cries, Cd. 166; Th. 207, 3; Exod. 461

Linked entry: cyrman

snytro-cræft

(n.)
Grammar
snytro-cræft, (or snytro (gen.) cræft, cf. þurh snyttra cræft,
  • Andr. Kmbl. 1261;
  • An. 631
), es; m.

Prudent skill, prudence, wisdom

Entry preview:

Prudent skill, prudence, wisdom Wundra mǽst, ðæt swylc snyttrocræft ǽnges hæleþa hreþer weardade Exon. Th. 169, 28; Gú. 1101. Se mæg eal secgan, ðam biþ snyttrucræft bifolen on ferhðe 42, 4; Cri. 667: 239, 18; Ph. 622.

eald-wita

(n.)
Grammar
eald-wita, an; m. [eald old, wita one who knows]

One old or eminent in knowledge, a priest

Entry preview:

One old or eminent in knowledge, a priest; þresby̆ter Presbiter is mæsse-preóst oððe eald-wita; ná ðæt ǽlc eald sý, ac ðæt he eald sý on wísdóme presbyter is the mass-priest or one eminent in knowledge; not that every one is old, but that he is old in

Linked entry: aldor-wísa

óþ-scúfan

(v.)
Grammar
óþ-scúfan, to push (intrans.)
Entry preview:

away, move away Hé geséceþ (-aþ, MS. ) Syrwara lond corðra mǽste.

á-gangan

Entry preview:

Add: to go off, out Eallum út ágangendum cunctis egressis , Bd. l, 7; Sch. 24, 414. to pass (of time) Þisse eldo is se mǽsta dǽl ágangen, efne nigon hund wintra and lxxi on þýs geáre, Bl.

ealu-gafol

Entry preview:

Sylle se gebúr .vi. penegas ofer Éstre, healfne sester hunies tó Hláfmæssan, .vi. systres mealtes tó Martines mæsse, iii. 451, 6. See also Seebohm, Vill. Comm. p. 157

sárigness

(n.)
Grammar
sárigness, e; f.

Sadness

Entry preview:

Sadness Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gyf ðæt næs se mǽsta ǽgðres, Homl. Skt. i. 23, 102. Hé hig funde slǽpende for unrótnesse (later MS. sárignesse) dormientes prae tristitiam, Lk. Skt. 22, 45. Tristicia þet is þissere worlde sarinesse, O. E.

æt-gædere

Entry preview:

In passage from Met. 20, 160 insert mǽst after biþ, and add: marking association Him leófre wǽre þæt hié mid þǽre byrig ætgædere forwurdon þonne hié mon bútan him tówurpe, Ors. 4, 13; S. 210, 23. Hié ætgædere wǽron on heora gebedstówe, Bl.

hlyn

(n.)
Grammar
hlyn, hlynn, hlin, es; m.

A sound, noise, clamour, din

Entry preview:

A sound, noise, clamour, din Tó ðonðonne hit hát wǽre and mon ða earman men oninnan dón wolde hú se hlynn mǽst wǽre ðonne hie ðæt súsl ðǽron þrowiende wǽron ut cum inclusus ibidem subjectis ignibus torreretur, sonum vocis extortæ capacitas concavi aeris

ge-sleán

(v.)
Grammar
ge-sleán, p. -slóg, -slóh, pl. -slógon; pp. -slagen, -slægen, -slegen

To strikepitch [a tent]smiteslayquellforgefightobtain by fighting

Entry preview:

Geslóh ðín fæder fǽhþe mǽste thy father quelled the greatest feud, Beo. Th. 922; B. 459. Geslægene grindlas forged bars, Cd. 19; Th. 24, 26; Gen. 383.

Linked entry: ge-slóh

folcisc

(adj.)
Grammar
folcisc, adj.

Folkishcommonvulgarpopularrustĭcusplēbēius

Entry preview:

Folkish, common, vulgar, popular; rustĭcus, plēbēius Gif man folciscne mæsse-preóst mid tíhtlan belecge if a man charge a secular mass-priest with an accusation, L. Eth. ix. 21; Th. i. 344, 19: L. C. E. 5; Th. i. 362, 16.

swice

(n.)
Grammar
swice, es; m.
Entry preview:

Th. 317, 6; Mód. 61. offence, stumbling-block, snare; scandalum Ðanun mæg áspringan seó mǽste sacu and se mǽsta swice ealra ungeþwǽrnessa exinde grauissima occasio scandalorum oriri potest, R. Ben. 129, 8.

Linked entry: swicc

un-gefóglíc

(adj.)
Grammar
un-gefóglíc, adj.

Immenseenormous

Entry preview:

Ymbútan ðone weall is se mǽsta díc, on ðam is iernende se ungefóglecesta streám fossa extrinsecus late patens vice amnis circumfluit, Ors. 2, 4; Swt. 74, 18. in a moral sense Is swíðe micel þearf ðæt gé georne mǽnra áða stýran, and eówrum hýremonnum

-hád

(suffix)
Entry preview:

</b> marking office, rank, apostol-, bisceop-, mæsse-preóst-, martyr-, munuc-, pápan-, preóst-, sácerd-hád. cf. hád ; <b>V. V a.